Organisasjoner raser mot Norges klimaforhandlere

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

Sjefsforhandler Aslak Brun: – Det er en iboende ondskap i dette systemet.

PARIS (VG) Det har brutt ut en intens krangel om menneskerettigheter mellom de norske
klimaforhandlerne og organisasjonene som følger klimatoppmøtet i Paris.

Organisasjonene protesterer iherdig mot at Norge vil stryke hensynet til menneskerettighetene, og dermed også henvisninger til blant annet urfolk, likestilling, matvaresikkerhet og arbeidstageres rettigheter fra klimaavtalens formål.

Aslak Brun, den norske sjefsforhandleren, bekrefter overfor VG at temperaturen var høy da forhandlerne onsdag møtte flere av de norske observatørene som skygger klimaprosessen i Paris.

– Ja, vi har fått kritikk fra sivilsamfunnet. Men vi mener at et formål skal være kort og konsist, at det skal være togradersmålet og tilpasninger til klimaendringer, sier Brun til VG.

Les også: Dette må du vite om klimatoppmøtet i Paris

Bred allianse bak

Ingrid Aas Borge, klimarådgiver i Regnskogfondet, bekrefter overfor VG at hun en av dem som protesterte:

– Vi er en bred allianse av miljøbevegelsen, samenes representanter, fagbevegelsen og kvinneorganisasjoner, og flere, som står sammen om en henvisning til menneskerettighetene i avtalens formål, sier Borge.

– Store tiltak som massiv skogplanting har en tendens til å gå på bekostning av de menneskene som bor der, og ødelegger det biologiske mangfoldet og produksjonen av mat. Derfor vil vi at alle land skal ta hensyn til menneskene, og spesielt til urfolk, når de de skal redusere utslipp eller tilpasse seg til klimaendringene, legger hun til.

Hva er formålet?

Aslak Brun sier imidlertid at Norge kjemper for å henvise til menneskerettigheter i tekstens operative bestemmelser, og i forteksten:

– Men er formålet med klimaavtalen å ha hensyn til urfolk? Eller er det et viktig hensyn? Er formålet matvaresikkerhet, eller er det et viktig hensyn? Vi har foreslått at dette skal inn i tekstens operative del, men ikke som en del av et kortfattet formål, sier Brun.

Kan falle helt ut

– Jeg forstår argumentet, at formålet med klimaavtalen er å sørge for klimahandling. Men hva som blir konsekvensen av det norske forslaget, er usikkert. Dette er viktige hensyn, og jeg frykter at menneskerettighetene faller helt ut av avtalen dersom den bare står i forteksten, sier Ingrid Næss-Holm fra Kirkens Nødhjelp, som også var til stede på møtet med de norske forhandlerne.

Brun og de andre forhandlerne fra om lag 190 land har frist til lørdag morgen med å kutte ned antallet uenigheter.

Erna Solberg: Tror ikke klimatoppmøtet når langt nok

Når Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius overtar ledelsen av forhandlingene søndag, er målet at dokumentet skal være ferdig ryddet slik at ministrene kan løse den siste uenigheten innen deadline som er fredag 11.desember.

«Iboende ondskap»

– Det er lite bevegelse. Det er en iboende ondskap i dette systemet, at mange land vil tviholde på sine posisjoner til siste slutt, sier Brun.

Han sier at det er dårlig fremdrift på spørsmål om byrdefordeling mellom rike og fattige land, finansiering, og om kontrollen av at landene følger opp det de forplikter seg til.

Les også: Klima-kungen tror på klimaløsning

Steffen Kallbekken, forskningssjef på Cicero, bekrefter inntrykket at det fortsatt er stor politisk avstand.

– For eksempel er det hard kamp om hva som skal skje fram mot 2050. Skal målet være klimanøytralitet, altså at netto utslipp skal være null og at man kan fortsette med utvinning av kull, olje og gass? Eller skal målet være avkarbonisering, hvor det er over og ut for all fossil energi? Norge er blant landene som jobber hardt for klimanøytralitet, sier han.

Har du lest denne? Slik skal Norge stoppe klima-avhoppere

Denne artikkelen handler om