STOR UTVINNING: Fra Poyang-innsjøen høster Kina hvert år rundt 10 prosent av sitt totale sandforbruk. Deler av innsjøen, som er Asias største hjem for trekkfugler om vinteren, tørker raskt ut som følge av overforbruket. Foto: ALY SONG / Reuters

Sandmafia sprer frykt: – Fullstendig hensynsløse

Stor økning i byggeprosjekter på verdensbasis har ført til en fremvekst av svartebørs og organisert kriminalitet flere steder i verden. Bandene er villige til å drepe for å fylle sekker av én verdifull vare: Sand.

  • Håkon Kvam Lyngstad

– At verden går tom for sand høres sprøtt ut, men vi har et svært overforbruk av materialet, sier den amerikanske journalisten Vince Beiser til VG. Han har utgitt bok om verdens sandmangel.

Etter vann, er sand den naturressursen vi på verdensbasis bruker mest av, ifølge en rapport fra FN. Jakten på den verdifulle ressursen har konsekvenser for både mennesker og miljø, og enkelte steder har det ført til en fremvekst av voldelige grupper.

– Sandrelatert kriminalitet har blomstret. Bandene er fullstendig hensynsløse, sier Beiser.

Dreper for sand

I Kenya skjøt en bande i 2017 en politimann med giftpiler, før de angrep ham med macheter og knuste hodet hans. Han hadde pågrepet kartellmedlemmer som drev med ulovlig utvinning av sand.

En meksikansk miljøvernaktivist ble i juni i fjor skutt og drept etter å ha aksjonert mot sandutvinning like nord for grensen til Guatemala.

– Så langt i år vet jeg om flere drap på verdensbasis, forteller Beiser.

SANDARBEIDER: Bildet viser en arbeider som utvinner sand fra bunnen av Yamuna-elven i Allahabad i India. Foto: RAJESH KUMAR SINGH / AP

Ifølge den amerikanske journalisten er problemet størst i India. Der er svartebørsen for sand ifølge The Times of India verdt 22 milliarder kroner i året. Lokalt er bandene kjent som «sandmafia».

Professor i Sør-Asiastudier ved Universitetet i Oslo, Arild Engelsen Ruud, bekrefter at sandmafiaen er et stort problem i landet.

– Økonomisk vekst i India gir stor byggeaktivitet, og man trenger enorme mengder sement og sand til betong. Sandmafiaen er et maskineri i den indiske industrien. De muliggjør at nye byer spretter opp.

Organisert kriminalitet

For å kunne hente ut sand der de selv ønsker, betaler mafiaen politi og parlamentsmedlemmer for å se en annen vei, sier han. Dermed får de hentet ut sand fra plasser hvor det egentlig ikke er lov.

– I India er bestikkelser politisk kultur. Partiene mottar ingen statsstøtte, og donasjoner over en viss sum regnes som korrupsjon. Derfor er det stort hemmelighold rundt pengene partier mottar, forklarer Ruud.

Sandutvinning i stor skala forekommer også i Kina. Det kan ha store konsekvenser for landskapet, som her ved Poyang-innsjøen i Øst-Kina:

Mafiavirksomhet har også vokst frem rundt andre oppgaver i samfunnet. Ruud forteller om både en melkemafia og søppelmafia, som har monopol på sine områder.

For å unngå oppmerksomhet, forsøker mafiaen å begrense vold til innad i organisasjonene. Likevel hender det at konfliktene også går utover sivile.

– Folk som bor på verdifull sand kan bli flyttet med tvang. Andre ganger begås hevnaksjoner mot slektninger av rivaler. Mafiaen torturerer og dreper om de mener det er nødvendig.

Mangelvare

Bare i Sahara finnes 9 millioner kvadratkilometer ørken. Men mesteparten av sanden vi bruker, går til betongproduksjon, og da er de store mengdene i ørkenen helt ubrukelig.

– Kornene i ørkensand er slipt ned av vind, og har feil form til å brukes i betong. De er for runde og glatte, forklarer geolog Annina Margreth ved Norges geologiske undersøkelse.

I betong må kornene være mer kantete, slik at de kan låse seg fast i hverandre og danne en solid konstruksjon. Sand som er slipt ned av vann er gjerne mer kantete enn vindslipt sand.

UKLAR EIENDOMSSTATUS: Regn og monsuner flytter ofte med seg sand, og gjør det utydelig hvem som eier den. Bildet viser arbeidere i New Delhi som fyller sekker med sand. Foto: SAJJAD HUSSAIN / AFP

– Nedbrytingen foregår sakte, og sand må derfor anses som en ikke-fornybar ressurs, sier geologen.

Miljømessige konsekvenser

Ulovlig utvinning av sand har også enorme konsekvenser for miljøet. I Marokko forsvinner strender fra kysten. Sørafrikanske myndigheter kaller aktiviteten en av de viktigste årsakene til tap av økologisk mangfold, og har satt inn egne miljøvernstyrker mot det.

Noen av de største forekomstene av sand finner man ifølge Beiser på bunnen av elver. Å grave opp denne sanden har store konsekvenser for miljøet, og er ulovlig de fleste steder.

– Å pumpe opp sand fra elvebunnen tilintetgjør omgivelsene for alt som bor der nede. Møkk virvles opp, kveler alt levende liv og ødelegger grobunnen for vegetasjon, sier han.

ULIKE KILDER: Sandutvinning fra Yamuna-elven i India. I ulike deler av verden utvinnes sand fra blant annet elvebanker, strender, bakker, sanddyner eller fra bunnen av innsjøer og elver. Foto: RAJESH KUMAR SINGH / AP

Når sanden tas ut fra elvebanker, fører det også til økt fare for flom, sier Øst-Asia-professor Arild Engelsen Ruud.

– Andre steder graves det store hull, som blir stående når mafiaen har forsynt seg.

Den amerikanske journalisten Vince Beiser sier det forskes på produksjon av betong med bambus eller brukte bildekk, men er samtidig klar på at det ikke er nok:

– Løsningen for miljøets del er å få ned forbruket, sier han.

Les også

  1. Spedbarn blir solgt til prostitusjon for under en hundrelapp: – Enorme inntrykk

    I India forsvinner mer enn 180 barn hver dag, viser tall fra det indiske innenriksdepartementet.

Mer om

  1. India
  2. Miljø
  3. Mafia
  4. Asia
  5. Kenya
  6. Mexico
  7. Konflikt

Flere artikler

  1. Sandmafia sprer frykt

  2. Kunstig intelligens varslet om det nye coronaviruset

  3. Elever over hele landet hyller lærerne sine

  4. Coronarammede Wuhan åpnet igjen med gigantisk lysshow

  5. Svak økning coronasmittede i Kina – redd for ny bølge

Fra andre aviser

  1. IMF tror veksten i Asia stanser

    Aftenposten
  2. Her kommer nødhjelpen til USA. Pakken er fra en gammel fiende i en ny PR-krig.

    Aftenposten
  3. Abe under hardt press etter kraftig coronaoppblussing

    Aftenposten
  4. Med munnbind og febersjekk på restaurant: Kina åpnes gradvis for norsk laks

    Aftenposten
  5. Trump gjentok kritikken av WHO

    Aftenposten
  6. Kina kan få 80 millioner arbeidsløse på grunn av koronakrisen. Men én yrkesgruppe blir stadig større.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder