Angrepet av Tyrkia: Slik var familienes desperate flukt

NORD-IRAK (VG) Mens Karimas landsby ble bombet av Tyrkia, flyktet hun for livet med den tre måneder gamle sønnen i armene. På den andre siden av grensen ventet en redd og illsint bestefar. Onsdag møttes de endelig.

– Hvis jeg hadde hatt sjansen skulle jeg drept Erdogan.

52 år gamle Ismail Yousef Brindar, en kurdisk kriger og bestefar i nordlige Irak, er full av motstridende følelser:

Han har for bare noen timer siden klart å redde sin datter og sitt tre måneder gamle barnebarn ut av krigssonen på den syriske siden av grensen. Derfor er han lettet.

Men mens han vugger det lille barnet, er han samtidig fylt med hat mot Tyrkias president, som beordret angrepet på kurderne i Syria. Erdogan er årsaken til at datteren måtte flykte. Han ønsker den mektige lederen død, og han skulle ønske han selv kunne tatt saken i egne hender.

USIKKER FREMTID: Ruhat ble født i Derek, Syria, for tre måneder siden. Denne uken ble han flyktning. Foto: Harald Henden, VG

827 mennesker tatt inn

Rett før solen var i ferd med å gå ned bak fjellene i nordlige Irak onsdag ettermiddag, ankom ti fulle busser en avsidesliggende flyktningleir i Bardarash, en halvannen times kjøring nord for millionbyen Erbil.

Alle de ankomne onsdag var i en gruppe av 827 mennesker som krysset grensen fra Syria tirsdag kveld. De ble deretter plukket opp, registrert og kjørt i sikkerhet. VG var til stede da flyktningene forsøkte å komme på plass i teltene, som for en uant tidsperiode vil være deres hjem.

Det er en uke siden Tyrkia startet angrepet på kurderne i nordlige Syria. En rekke byer og landsbyer på grensen mellom Tyrkia og Syria ble angrepet av den slagkraftige tyrkiske hæren.

les også

Derfor vil Tyrkia krige i Syria – enda en gang

Mens sivile blødde ihjel på sykehus i kurdiskkontrollerte områdene, sa president Erdogan at han kun skulle «angripe terrorister». De samme ordene er sagt av utallige ledere gjennom historien, i et forsøk på å legitimere voldshandlinger.

Som alltid er det de sivile som rammes hardest.

Mens titalls tusen er på flukt internt inne i nordlige Syria som følge av den tyrkiske offensiven, ventes det samtidig at stadig flere mennesker vil ta deg over grensen til de kurdiske områdene i Irak.

GJENSYN: Ismail Yousef Brindar (52) er soldat i den kurdiske Peshmerga-styrken i Nord-Irak. Hans datter Karima Ismail Brindar (21) flyktet over grensen tirsdag. Foto: Harald Henden, VG

Flyktet i all hast

21 år gamle Karima Ismail Brindars flukt startet noen dager inn i den tyrkiske offensiven.

– Bombene landet så nærme huset vårt, jeg hadde ikke tid til å ta med meg noe, sier hun til VG, stående ved siden av teltet som nå er hennes midlertidige hjem.

Samtidig som den lille familien bestemte seg for å flykte, hadde de et annet problem:

For å unngå massedrap, inngikk de kurdiske styrkene i Syria på søndag en avtale med Assad-regimet om å overgi deler av deres områder til regimets kontroll. På den måten kunne Tyrkias offensiv stoppes, før en massakre på den kurdiske befolkningen fant sted.

VENTER PÅ INFORMASJON: Khama Fattah vet ikke om alle familiemedlemmene hennes er i sikkerhet i nordlige Syria. Foto: Harald Henden, VG

Fordi Kariams ektemann hadde unngått Assad-regimets militærtjeneste i mange år, som nesten alle andre kurdiske menn i nordlige Syria, er han etterlyst av regimet.

– Vi var redde han skulle bli stoppet ved en militær veisperring idet vi flyktet. Så han ble igjen i Syria og er nå i skjul. Det er forferdelig at Assad nå også er inne i bildet. Han er til og med farligere enn Erdogan, sier Karima.

Mens Karima i all hast forlot hjemmet sitt, sto hennes far, 52-åringen Ismail, på den irakiske siden av grensen og ventet. Da Tyrkia angrep, fryktet han med en gang for livet til datteren og barnebarnet.

– Jeg var så redd at jeg sluttet å spise, sier han til VG.

SINT: Hassan Ahmad Misto (65) vet ikke hva som nå vil skje med familien hans. Foto: Harald Henden, VG

«Vårt folk er angrepet»

Foran et annet telt, ikke langt unna, står Hassan Ahmad Misto (65). Han har akkurat ankommet, som alle de andre, og vet ikke hva han skal gjøre.

Han er fra Derek, en grenseby på den syriske siden. Da missilene fra den tyrkiske hæren traff nære huset deres, bestemte han seg for at tiden var inne. Mens hans sønn ble værende, dro han med svigerdatteren og hennes tre sønner mot grensen. Livet til barna sto i fare.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, barna rundt meg lider, de er sultne og har ikke vann, sier han.

Svigerdatteren Iman Abdulrahman Misto (25) sier at de betalte de pengene de hadde til noen som kunne få dem over grensen. Hun prøver å holde kontakt med mannen sin, men dekningen faller ut. Hun er redd for hva som nå skjer.

– Jeg forbanner Tyrkia, og alt de har gjort mot oss. Vårt folk og våre hjem er angrepet, sier hun.

ANKOM ONSDAG: Ali Ahmin Ahmad med datteren Madia (1). Foto: Harald Henden, VG

Frykt etter brutal henrettelse

Ved inngangen til en mathall i leiren sitter Ali Ahmin Ahmad utslitt med sin skrikende datter Madia på fanget.

– Jeg var akkurat ferdig med å bygge vårt nye hus. Det hadde to etasjer, sier han til VG.

Han er fra landsbyen Ras al-Ain, der de aller hardeste kampene har funnet sted den siste uken. Mange sivile er drept.

Da familien så en video i sosiale medier der tyrkiskallierte militser skjøt to kurdiske menn i hodet langs veien i nærheten av hjemmet deres, forsto de at øyeblikket var kommet.

– De slakter folk på det mest brutale vis. Vi hadde ikke noe annet valg. Tyrkia forsøker å drepe oss alle – og resten av verden ser på mens kurderne igjen blir sviktet, sier han.

Han avslutter:

– Jeg føler at all humanitet er borte, at alt er dødt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder