Unike bilder tatt av den nederlandske forskeren Jouke Prop, som viser hvordan isbjørnen på grunn av klimaendringer og mindre is presses på land for å spise fugleegg i kolonier på land. Foto: Picasa

«Parisavtalens mor» til VG: − Det mest avgjørende tiåret i menneskeheten

Vi har bare ti år på oss til å gjøre endringene som kan redde menneskeheten fra enorme ødeleggelser og lidelse, sier FNs tidligere klimasjef til VG.

  • Nora Thorp Bjørnstad

I desember er det fem år siden den globale klimaavtalen ble vedtatt i Paris.

Den gang en milepæl for internasjonalt samarbeid, men nå har vi nådd punktet hvor handling må til. Slik lød budskapet fra en av verdens fremste eksperter på klimaendring, Christiana Figueres (64), på Norfundkonferansen denne uken.

– Forskning viser oss at vi nå har kommet dit at vi ikke lenger kan utsette tiltakene for å bremse klimaendringene, sa klimatoppen fra den digitale talerstolen.

I et eksklusivt intervju med VG utdyper hun.

– Vi er i det mest avgjørende tiåret i menneskeheten. Det høres kanskje ut som en overdrivelse, men det er det faktisk ikke. Det er i dette tiåret, fra 2020, at vi sammen skal bestemme hvorvidt vi skal adressere dette, for å unngå de verste krisene som kan følge av klimaendring, sier Figueres.

Lurer du på hva Parisavtalen er? I videoen under får du den kort forklart.

Kvinnen bak Parisavtalen

Figueres vet hva hun snakker om. Som FNs klimasjef fra 2010–2016 ledet hun FN-sekretariatet som blant annet organiserte forhandlingene som ledet frem til Parisavtalen.

Siden har den renommerte kvinnen fra Costa Rica blant annet stiftet selskapet Global Optimism, som fokuserer på endringer i klima og samfunn.

Denne uken var hun en av hovedtalerne på Norfundkonferansen, den årlige konferansen om investeringer i utviklingsland. Investeringene Norfund har gjort i nye fornybarprosjekter siden oppstart bidrar nå hvert år til å unngå tilsvarende en sjettedel av Norges årlige klimagassutslipp.

TIDSNØD: Det er nå vi må iverksette endringene, hvis barna og barnebarna våre skal arve en beboelig planet, sier FNs tidligere klimasjef, Christiana Figueres (64). Foto: NTB Scanpix

I NORGE: FNs klimasjef Christiana Figueres møtte daværende utenriksminister Børge Brende (H) i Oslo i 2015. Foto: Alf Bjarne Johnsen, VG

– Ikke nok

I Paris i 2015 overleverte over 180 land frivillige nasjonale utslippsmål til FN. Tanken er at disse etter hvert skal skjerpes, og oppdateres hvert femte år. Men verden ser ikke slik ut nå, som vi trodde da, forteller Figueres til VG.

– Vi har gjort noe fremgang, men ikke nok. Den forskningen vi satt på i 2015 var ikke så detaljert som den er i dag. Da Parisavtalen ble undertegnet trodde vi at vi hadde en del fleksibilitet i det å legge oss på en temperaturøkning som var begrenset til mellom 1 og 2 grader. Men nå vet vi at vi ikke har mulighet til å legge oss høyere enn 1,5, fordi hvis ikke blir ødeleggelsene helt umenneskelige, sier Figueres.

FNs klimapanel, IPCC, har kommet med rapporter både i 2018 og 2019 som viser at matsikkerheten vil bli truet dersom den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader.

Risikoen for naturkatastrofer, stigende havnivå og ødeleggelser av økosystem som gjør deler av verden ubeboelig, vil være svært høy hvis jorden blir to grader varmere, konkluderer rapportene.

SEIER: Det var god stemning da Figueres, her sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius og president Francois Hollande, kunne signere avtalen i Paris i 2015. Foto: Scanpix

Uten USA

Den 4. november i fjor ble en mørk dag for den globale klimabevegelsen. Da startet USA den formelle prosessen med å trekke seg fra Parisavtalen. Beslutningen trer i kraft etter ett år, som er dagen etter det amerikanske presidentvalget blir avholdt i år.

Figueres mener tapet er til å leve med.

– Konsekvensene for USA har ikke vært så store, fordi de uansett jobber med å bremse sine utslipp fra statlig hold, og mange store private selskaper er med. Men det er klart, at hadde Det hvite hus støttet arbeidet, hadde det akselerert. Og tanken på at det kan bli ytterligere fire år med en regjering som jobber mot å bremse klimaendringene, er jo en katastrofe i seg selv. Ikke bare for klimaet, men for hele verden, mener den tidligere FN-sjefen.

Samtidig mener Figueres at det er viktig å holde fokus på at det kun er ett land som faktisk har trukket seg fra avtalen, selv om man fryktet at USA skulle ta med seg flere andre i sin sorti.

Feile – ikke en mulighet

– Hva tenker du vil skje dersom vi ikke når målene satt med Parisavtalen?

– Å ikke nå målene er en tanke vi ikke engang har råd til å tenke. I så fall gir vi våre barn og barnebarn en planet som er ubeboelig, skremmende og farlig. Spørsmålet er ikke om det er mulig å gjøre dette nå – det handler bare om å ha fokus på hvilke endringer som er nødvendige for å muliggjøre endringene, sier Figueres til VG.

KLIMAKJENDIS: Christiana Figueres er mye ute i verden og foredrar om klimaendringene og arbeidet for å stoppe det. Her fra hjemlandet Costa Rica under COP25 i 2019. Foto: Jeffrey Arguedas / EFE

Norge i skvis

I forbindelse med Figueres opptreden på Norfund-konferansen fikk VG anledning til å også spørre klimaeksperten om hvordan hun ser på vår egen innsats i kampen mot klimaendringer.

Figueres mener Norge er «i en vanskelig situasjon», og oppsummerer det positive med at vi har en høyt utdannet befolkning og driver med ren energi, men sier utfordringen er at vi har gjort oss selv veldig avhengig av oljen.

– Norge sitter på to stoler samtidig og har alltid gjort det. Men, det skal Norge ha: Norges oljefond har en investeringsportefølje som er mye renere enn det den opprinnelig var. Og Norge har hatt en rolle i å drive internasjonalt arbeid for klima fremover. Svakheten til Norge er fristelsen til å bore i Arktis. Du kan vel forestille deg at mitt syn er «ikke gjør det!». Ødeleggelsene på den unike naturen kan bli uerstattelige, mener klimaeksperten.

NORSKFINANSIERT: Scatec Solar Upington i Sør-Afrika er et av prosjektene har Norfund har investert i. Solcelleanlegget gjør at man unngår utslipp på 600 000 tonn årlig. Foto: Scatec Solar

Lønnsomt med klimatiltak

Et annet poeng Figueres vil ha frem, er at det er en global misforståelse at vi trenger mer olje og gass.

– De reservene vi har nå rekker femti år fremover med samme bruksmønster som i dag. Men vi kommer ikke til å bruke olje og gass i like stor grad som vi gjør nå. Så tar vi utgangspunkt i det, med minsket bruk, har vi per nå 60–70 år med reserver.

Fra et investeringsperspektiv gir det ikke mening å satse fossilt, heller, mener hun.

– Vi må få det ut av hodet at bærekraftighet er en luksus for de få som har råd. Vi må skjønne at heldigvis for oss er bærekraftighet nettopp det – bærekraftig, varig! Det er lønnsomt! Det er det å la være å ta dette inn over seg, som er veldig dyrt, sier den tidligere klimasjefen.

Mer om

  1. Parisavtalen
  2. FNs klimapanel
  3. Klimautslipp
  4. Norfund
  5. FN
  6. Klima
  7. Arktis

Flere artikler

  1. Ny klimastudie: Verste og beste scenario er mindre sannsynlig

  2. Brannene sprer seg til politikken

  3. Charlie Hebdo vil trykke Mohammed-karikaturene på nytt

  4. Nå må franskmenn bruke munnbind på jobb

  5. Norge henter 50 asylsøkere: - Bør minst tidoble antallet

Fra andre aviser

  1. USAs oransje inferno gjør klima til valgtema

    Bergens Tidende
  2. Debatt: – Ikke la grønne avtaler gjøres oss fattigere

    Bergens Tidende
  3. Oljelobby: – Handler om å være ærlig

    Aftenposten
  4. Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen

    Aftenposten
  5. Innen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, helt uten sæd- eller eggdonasjon

    Aftenposten
  6. Kan Norge som medlem av Sikkerhetsrådet redde FN?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no