TELEFONTERROR: Han trodde han skulle få et livstegn fra venninnen. I stedet ringte IS for å si at de hadde drept henne. I går fortsette Baki å holde kontakt med de få som fortsatt holder stand inne i Kobani. Foto:Harald Henden,VG

IS på telefon: - Vi har halshugget  kvinnene deres

Kobani-innbygger til VG: De er som dyr

FN: Husker dere Srebrenica? Det gjør vi

SYRIAGRENSEN (VG) Først halshugget IS-terroristene de
kvinnelige krigerne. Så brukte de ofrenes mobiltelefoner til å true venner og familie.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Da telefonen hans ringte fredag, trodde Khaled Baki (31) at det var livstegn fra venninnen. Sammen med noen hundre andre krigere fra den kurdiske YPG-militsen har hun de siste ukene slått tilbake angrep etter angrep fra Den islamske staten (IS).

Men stemmen i andre enden var en mann. En IS-terrorist som fortalte at de nettopp hadde halshugget telefonens eier.

– Han sa «Vi har halshugget kvinnene deres. Og det er bare begynnelsen», forteller Baki til VG.

– De hadde bare ringt nummer etter nummer fra adresselisten på telefonene til kvinnene de nettopp hadde halshugget, helt til de fikk svar. Tenk det!

Han rister på hodet.

– De er som dyr! Ingen mennesker behandler andre mennesker på denne måten, sier Baki.

Fra sletten et par hundre meter fra den syriske grensen tilbringer han og andre flyktninger fra Kobani dagene med kikkerter og mobiltelefoner – og en skremmende utsikt:

Herfra kan de både se og høre IS-terroristene ta stadig nye områder av hjembyen.

Symbol på konflikten

Det snakkes om massakrer. Naboer og venner som har mistet livet. Familier på flukt som blir nektet å slippe inn i Tyrkia. Kolleger som nektes å dra motsatt vei – tilbake til Syria - for å bidra til forsvaret av byen.

– Nå må verden snart gjøre noe. Luftangrep er bra, men vi må få inn bakkestyrker eller i alle fall få lov til å reise tilbake og hjelpe. Våre venner har enkle våpen. «Daesh» har stridsvogner og amerikanske våpen de har tatt fra irakerne, sier 31-åringen.

Som alle andre her ved grensen til Syria bruker han det arabiske navnet på terrorgruppen som til tross for amerikanske luftangrep de siste ukene har erobret stadig nye områder i Syria og Irak.

FØLGER KAMPENE: Drønn fra eksplosjoner og salve etter salve fra automatvåpen runger ut over slettelandskapet på grensen mellom Syria og Tyrkia. Herfra følger flyktninger fra Kobani kampene inne i hjembyen med kikkerter og mobiltelefoner. Foto:Harald Henden,VG

For tre uker siden var den støvete grensebyen Kobani, Ayn al-Arab som den kalles på arabisk, en ukjent flekk på kartet langs en urolig grense. Nå, etter tre dramatiske uker, er den selve symbolet på den ekstremt kompliserte konflikten som får statsledere verden over til å klø seg i hodet.

IS-krigere i VG-intervju:Derfor er vi IS-krigere

– Man kan ikke vente at Tyrkia skal lede en bakkeoperasjon på egen hånd, det er ikke realistisk. Vi er i samtaler, og så snart en felles beslutning er tatt, vil ikke Tyrkia nøle med å spille sin rolle, sa utenriksminister Mevlüt Cavusoglu da han møtte pressen sammen med NATOs nye generalsekretær Jens Stoltenberg i Ankara torsdag.

USA innrømmer at luftangrep ikke er nok, men heller ikke de vil gå inn med bakkestyrker.

Sammenlignes med folkemord

Flere sammenligner det som nå skjer i Kobani med de blodige historiske feilstegene FN og Vesten gjorde da de unngikk å gripe inn før folkemordene i Rwanda og Srebrenica.

– Husker dere Srebrenica? Det gjør vi. Vi kommer aldri til å glemme, og vi kommer aldri til å tilgi oss selv, sa FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura, under en pressekonferanse før helgen.

Mens statslederne diskuterer, vaiet forrige uke svarte IS-flagg langs grensen til NATO-landet Tyrkia. På bakketoppene rundt oss står rad på rad av tyrkiske stridsvogner og venter på ordre.

En ordre som foreløpig ikke ser ut til å komme.

– Hvis Kobani faller, vil 400 kilometer av den tyrkiske grensen i praksis være under IS-kontroll, advarte Mistura.

Svarte flagg er den minste bekymringen for de nesten 200.000 flyktningene fra Kobani-området som de siste ukene har strømmet over grensen til Tyrkia. I alle fall for Khaled Baki.

Bildene som i går sirkulerte på internett, levnet ingen tvil. Smilende IS-krigere holdt triumferende opp hodet til venninnen hans. Hvor mange som er drept så langt i kampene om byen, er det ingen som vet.

NORSK FREMMEDKRIGER:Derfor kriger jeg i Syria

– Det som skjer i Kobani er det samme som holdt på å skje på Sinjar-fjellet. Da ville alle hjelpe. Hvorfor er de tingen som gjør noe nå? spør han.

Fortsatt kamper

Nå kjempes det en knallhard gatekamp i sentrum av Kobani. Etter nyheten om at kurderne hadde drevet IS tilbake, hevdet andre at byen bare timer senere var i ferd med å falle. VG snakket i går med YPG-krigere som fortsatt kjempet i sentrum av Kobani. De fnyser av påstanden.

– Det er vanskelig, siden «Daesh» bruker både bombekastere og snikskyttere mot oss. Men vi har klart å presse dem tilbake, sier YPG-krigeren Mahmoud på telefon.

Lørdag ettermiddag raste kampene videre med uforminsket styrke.

Lyden av salve etter salve med ild fra automatvåpen runger utover jordet på den tyrkiske siden av grensen. Så drukner lyden av død i brølet fra amerikanske jagerfly.

Dette er den eneste hjelpen de kurdiske styrkene i Kobani får.

I alle fall inntil videre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder