FRYKTER OPPTRAPPING: – Det ville vært helt unaturlig hvis ikke NATO søkte å finne måter å berolige allierte på og samtidig ha defensive planer for hvordan man eventuelt håndterer en situasjon som eskalerer, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB. Foto:Roger Neumann,VG

Søreide ser ingen grunn til russisk uro

NATOs økte nærvær i øst truer ikke Russland, og landet har selv skylden for at sikkerhetsbildet har endret seg, mener forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Artikkelen er over fire år gammel

Onsdag og torsdag møter hun sine kolleger fra de andre NATO-landene i Brussel. Krisen i Ukraina og konflikten mellom Vesten og Russland vil dominere møtet.

NATOs forsterkede tilstedeværelse i øst har fått Russland til å reagere kraftig og anklage forsvarsalliansen for å trappe opp konflikten og presse fram russiske sikkerhetstiltak.

TOPPMØTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (t.h.), her sammen med den amerikanske forsvarsministeren Ashton Carter og den britiske forsvarsministeren Michael Fallon under NATOs forsvarsministermøte i Brussel onsdag. Foto:Eric Vidal,Reuters

LES OGSÅ:Nato-Jens: – Farlig kjernefysisk sabelrasling av Russland

Men Russland har ingen grunn til å føle seg truet, mener Søreide, som forsvarer NATO-tiltakene i øst.

– Dette er et svar på usikkerheten Russland skaper ved sin bruk av militærmakt i Øst-Ukraina, sier hun til NTB.

– Det ville vært helt unaturlig hvis ikke NATO søkte å finne måter å berolige allierte på og samtidig ha defensive planer for hvordan man eventuelt håndterer en situasjon som eskalerer, mener Søreide.

– Skaper frykt

Russland har i Ukraina vist både evne og vilje til å bruke militærmakt til å endre landegrenser, understreker statsråden.

– Vi ser ikke noen trussel mot NATOs territorium nå, men må legge planer for en situasjon som har endret seg mye.

KOMMENTAR:NATO skrur opp varmen i Russlands kalde skygge

Søreide forstår heller ikke russiske påstander om at NATO med sin sterkere satsing i øst bidrar til at konflikten mellom øst og vest trappes opp.

– Russland har gjennomført en storstilt militær modernisering de siste årene med et reformprogram som strekker seg fram til 2020. Landet bruker 4.000 milliarder norske kroner på oppgradering, modernisering og anskaffelser, sier hun.

LES OGSÅ:2014 var det blodigste krigsåret siden før 1989

– Det er ikke i seg selv illegitimt. Utfordringen, som er skapt av Russland på egen hånd, er at landet bruker militærmakt til å endre grenser. Det skaper frykt hos mange, understreker Søreide.

Lagrer våpen

Ikke minst i de baltiske landene, som var med i Sovjetunionen fram til 1991, har Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya skapt frykt for at også de kan bli ofre for russisk aggresjon.

I tillegg til flere NATO-øvelser i øst og utvikling av en ny hurtigstyrke kommer USA nå for første gang til å forhåndslagre stridsvogner, pansrede kjøretøyer og annet utstyr i seks NATO-land i Sentral- og Øst-Europa.

Eksperter peker på at NATOs tiltak forsterker inntrykket i Russland av at alliansen i stadig større grad omringer landet. Det kan føre til en spiral av negativ retorikk og militær opptrapping, og mangel på kommunikasjon gir økt fare for at uforutsette hendelser utløser en alvorlig konflikt, advares det.

– Vi må være forberedt

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreker at NATO ikke har til hensikt å bli dratt inn i et våpenkappløp.

– Men vi må være forberedt, sa han etter forsvarsministermøtet i Brussel onsdag.

Forsvarsministerne omfavnet planene om å mer enn doble mannskapet i NATOs reaksjonsstyrke, fra 13.000 til 40.000 soldater.

– Jeg er helt sikker på at Russland kjenner oss godt nok til å vite at vi kan forsvare oss om nødvendig, sier Stoltenberg, som mener situasjonen med Russland må behandles med forsiktighet.

NATO-landene møter Ukrainas nye forsvarsminister torsdag. Over 6500 mennesker er drept i borgerkrigen, som har rast siden april i fjor.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder