Atomavtalen: − Regimet i Belarus sitter nå på Russlands nåde

Med avtalen i boks, øker sjansen for at Putin faktisk vil utplassere taktiske atomvåpen i nabolandet Belarus. – Landet har nå mistet sin selvstendighet, mener forsker ved Forsvarets høgskole.

Russland og Belarus har undertegnet en avtale om å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus, meldte det russiske nyhetsbyrået Tass torsdag.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sier til russiske medier at vestlige land fører en «uerklært krig» mot Russland og Belarus.

Torsdag kveld fordømmer USA avtalen sterkt.

Russlands president Vladimir Putin kunngjorde utplasseringen i Belarus allerede i mars i år og torsdagens undertegning er en ren formalitet, ifølge nyhetsbyrået AP.

Avtalen gjelder taktiske atomvåpentaktiske atomvåpenTaktiske atomvåpen er ment å ødelegge fiendtlige tropper og våpen på slagmarken. De har relativt kort rekkevidde og mye lavere kapasitet enn kjernefysiske stridshoder montert på langtrekkende strategiske missiler som er i stand til å utslette hele byer., altså våpen med kortere rekkevidde ment for forsvar. De to landene er nære allierte, og russiske styrker benyttet Belarus da de invaderte Ukraina i februar i fjor.

Putins atom-kunngjøring i mars ble av analytikere vurdert som en direkte advarsel til Vesten, som var i ferd med å trappe opp militær støtte til Ukraina. − Vi må strekke oss lenger, sa Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Russland skal ennå ikke ha utplassert atomvåpen i Belarus, men ifølge myndighetene i Minsk har belarusiske soldater fått opplæring i bruk av Iskander-systemet som kan avfyre raketter med atomstridshode.

Iskander-M er en russisk kortdistansemissil med fast drivstoff. Rekkevidden er begrenset til 500 km i henhold til INF-avtalenINF-avtalenINF-avtalen er en nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen fra 1988, som forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen.,

Ifølge AP har Putin sagt at byggingen av lagringsanlegg for taktiske atomvåpen i Belarus vil være fullført innen 1. juli i år.

Amerikanske myndigheter mener Russland har rundt 2000 taktiske atomvåpen.

Tankesmien Council on Foreign Relations (CFR) lister opp tre scenarioer for et mulig Russisk atomangrep på Ukraina.

1. Utføre tester som en advarsel til Ukraina og dets støttespillere.

2. Bruke slagmarksvåpen mot ukrainske militær- eller energiinfrastrukturmål.

3. Atomvåpen som terror mot ukrainske sivile mål eller Ukrainas nabopartnere.

Og med denne avtalen ser det ut til at Putin legger opp til muligheten for å gå for scenario 2.

– Hva betyr denne avtalen?

– Det er tydelig at Russland nå har knyttet Belarus enda tettere til seg og at handlingsrommet til president Lukasjenko er svært begrenset etter dette. Landet har nå mistet sin selvstendighet med hensyn til sin sikkerhetspolitiske linje og regimet sitter nå på Russlands nåde, sier førsteamanuensis Ingerid M. Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier (IFS)/Forsvarets høgskole til VG.

Les mer: Rykteflom om Lukasjenko – dukket ikke opp på nasjonal feiring

Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen sier til VG at avtalen konkret betyr at Russland kan utplassere atomvåpen i Belarus.

– Våpnene vil være under kontroll av russiske militære. Men det er belarusisk personell som skal utføre eventuelle utskytinger av våpnene, sier Haga.

Opdahl sier at Belarus erklærte seg som et ikke-kjernevåpenland i sin grunnlov.

– Men den bestemmelsen ble fjernet i 2021–22. Nå fordypes deres avhengighet av Russland, sier hun.

Presset på Lukasjenko har økt veldig etter 2020-valget og demonstrasjonene og etter invasjonen av Ukraina, mener Opdahl.

– Hva er sannsynligheten for at Putin gjør alvor av utplasseringen?

– Vel, Lukasjenko har på typisk tvetydig vis i dag sagt at utplasseringen er i gang. Men det er vanskelig å vite, sier hun.

Uansett, nå er avtalen i havn og da er muligheten der for å utplassere våpnene.

Oppga sine kjernevåpen i 1991

Opdahl mener spesielt to ting er viktig for Belarus i denne prosessen. For det første gjør avtalen det vanskelig for landet å ha andre roller i forhold til Ukraina i fremtiden og det befester Belarus’ stilling som russisk oppmarsjområde.

– Dessuten, etter Sovjetunionens sammenbrudd oppga Belarus (i likhet med Ukraina) sine kjernevåpen. I den forbindelse ga Russland forsikringer om landenes suverenitet. Dette undergraves nå også når det gjelder Belarus, sier Opdahl.

– Har Putin presset Lukasjenko i denne saken?

– Lukasjenko er i en vanskelig situasjon. Han er veldig upopulær i landet sitt og har bare legitimitet i sikkerhetsstyrkene og politiet men opplever svært liten støtte i befolkningen. Putin har fått mer tak på han de siste årene og de har jo hatt felles øvelser og snakker sammen. Samtidig har Lukasjenko vært en vanskelig alliert for Putin, mener Haga.

Bare avskrekking?

– Er dette i realiteten kun avskrekking fra Putins side?

– Primært handler jo dette om avskrekking. Det er svært vanskelig å vurdere om Putin vil bruke disse taktiske våpnene. Men hva som foregår i hodene på lederne i Moskva, er ikke godt å si, sier hun.

Lars Peder Haga minner om at det går dårligere for Russland i krigen og det kan jo tenkes at han vil utplassere disse våpnene som et avskrekkingsmiddel.

– Men, når belarusiske styrker har fått fly og missiler som kan levere atomvåpen og anleggene for å lagre dem er klare, øker sjansen for at de faktisk vil bli utplassert, sier forskeren.