KRIGEN I UKRAINA

Krigens babyer

KYIV (VG) Victoria og 20 andre gravide har søkt tilflukt i et bomberom. Alle skal gi bort barna de bærer på. Og over dem angriper russerne.

Krigens babyer

Publisert:

Flyalarmen uler.

I kjelleren på en surrogatiklinikk i Kyiv sitter 21 kvinner. Noen ruller på telefonen, andre stryker varsomt på magen.

Utenfor, over Ukrainas hovedstad, er et storstilt russisk angrep på gang.

Denne fredagen i desember er 40 missiler og droner på vei mot dem.

Plutselig smeller det over dem.

Noen av kvinnene kikker urolig opp. Det var bare noen dører som smalt, finner de ut.

Victoria (30) er seks måneder på vei, men krigen har hun nærmest vendt seg til.

– Jeg har en psyke som hjelper meg gjennom denne krigen, sier hun.

På telefonen tikker stadig nye beskjeder inn om at innbyggerne må holde seg i bomberommene. «Søk tilflukt!», kommanderer ordføreren i Kyiv.

Men mange velger å la livet gå videre. Også på surrogatiklinikken.

– Jenter over tolv uker! Kom med meg!

En sykepleier henter noen av kvinnene opp fra kjelleren. For på tross av krig, babyene venter ikke.

Og snart skal Victoria få en urovekkende beskjed.

Ukraina var en av verdens største tilbydere av surrogati før Russland invaderte landet 24. februar.

1000 barn ble født i året, og allerede da opererte de i et komplekst farvann med komplisert etikk, logistikk og jus.

Men verre skulle det bli.

Landet er et av få land som tilbyr surrogati for utenlandske par som er barnløse. Kritikere mener at det er en utnyttende industri hvor velstående par kan kjøpe seg et barn fra en surrogatmor som ofte er i en finansiell vanskelig situasjon.

I Norge er surrogati ikke lov, men det er straffrihet for personer som benytter seg av det i utlandet, slik som Ukraina.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er blant dem som mener det fortsatt bør være forbudt, blant annet på grunn av barnerettighets-prinsippet, uttalte hun til NRK i fjor.

– Det andre er at surrogati i seg selv kan sammenlignes med menneskehandel. En kommersiell industri hvor det er stor fare for å utnytte sårbare kvinner. Skal vi gjøre barn til en vare du kan bestille og kjøpe?, uttalte ministeren.

– Noen kaller dette en utnyttelse, men hva er det? Dette er en ærlig jobb, kvinnene gjør dette frivillig, sier den medisinske sjefen Igor Pechenoga hos BioTexCom, et av Ukrainas største byråer, til VG.

De, i likhet med mange av de andre surrogatibyråene, tok en pause i vår da krigen brøt ut. Men i sommer startet de opp igjen.

Foreldre ringte og ville ha fortgang i prosessen, selv om krigen raste, forteller han. Nå har de en lang venteliste.

Nye befruktede egg fra utenlandske foreldre i land som Tyskland, England, Frankrike og Argentina er blitt satt inn i livmorene til nye kvinner i Ukraina.

I januar ventes de første surrogatibabyene som er blitt til i løpet av krigen.

Nede i kjelleren er det Victorias tur til å få vite hvordan det går med fosteret.

– Jeg var redd for hvordan jeg skulle takle dette. Jeg forbereder meg selv på at det ikke er mitt barn. Samtidig er det en glede for meg å kunne gi et barn til en annen familie, forteller hun.

Foreldrene er fra Argentina. De har lenge forsøkt å få barn, uten å lykkes, forteller hun.

Victoria legger seg ned på benken, og radiografen beveger skanneren over den runde magen.

På skjermen kommer et lite ansikt til syne.

I stillhet ligger hun på benken mens undersøkelsen pågår. Utenfor er det russiske angrepet fortsatt pågående.

Over nesten hele byen går strømnettet ned, men hos klinikken har de en generatorer så ultralyden kan fortsette.

Bildet som dukker opp på skjermen, får hun ikke se. Mange mødre ønsker minst mulig tilknytning til babyen de bærer på. De ser på det som en jobb, forteller flere.

Så sier radiografen til Victoria at hun kanskje har et problem med nyrene sine. Det må undersøkes nærmere.

Hun er stille. Så renner en tåre ned på kinnet hennes.

Etter fem minutter er undersøkelsen over.

Victoria sendes ut, før den neste gravide kvinnen sendes inn.

Denne fredagen blir de fleste av de russiske missilene skutt ned før de når hovedstaden.

Samtidig er situasjonen i hovedstaden blitt mer rolig og stabil enn under krigens første dager.

– Da var det panikk og mange av jentene ville flykte, forteller den medisinske sjefen Igor Pechenoga.

Flere av kvinnene var da høygravide og ble fraktet ut av Kyiv, eller bort fra områdene russerne angrep.

Samtidig pågikk fødslene.

På det meste kom det syv surrogatibarn til verden i løpet av de hektiske første dagene av invasjonen.

Kjelleren til BioTexCom 15. mars, i starten av invasjonen. Foto: GLEB GARANICH / Reuters

De russiske styrkene nærmet seg stadig mot Kyiv.

– Vi opplevde at vi ble omringet, forteller Pechenoga.

Surrogatibyrået måtte få babyene i sikkerhet, bort fra forstedene hvor de russiske styrkene nå var på vei.

Pechenoga og flere bevæpnede ukrainske soldater dro 27. februar ut på et oppdrag.

– Det var bombing og skyting. Det er klart det var en skummel tid, forteller han.

Evakueringen av babyene dokumenterte de på video.


De kjørte gjennom de folketomme gatene i Kyiv, gjennom ukrainske veisperringer og frem til sykehusene.

Babyene ble lastet inn i bilene, og de kjørte tilbake til klinikkens bomberom.

Derfra ble noen av babyene fraktet vestover til Lviv og videre mot de ventende foreldrene.

VG fortalte tidligere i år hvordan et norsk foreldrepar kjempet for å bringe deres baby Laura ut av Ukraina.

– Takk og lov mistet vi heller ikke noen av kvinnene våre, forteller Pechenoga.

Men i mange tilfeller har det vært nære på.

I en av Kyivs forsteder bor Lena Lymanchuk (38) i en strømløs leilighet.

Året har vært strabasiøst.

Hun hadde egentlig hatt en avtale om å starte surrogatiprosessen den 27. februar, men den ble avbrutt av invasjonens faktum.

I sommer var surrogatiforeldrene klare til å prøve igjen. Det var også Lena, for hun manglet penger.

Men det var ett problem. De bodde i den okkuperte byen Kherson, hvor russerne hadde innført et skrekkvelde.

– Det var ingen mulighet til å bli der. Det var ingen fremtid, ingen jobb, ingen utdanning for barna. Jeg trengte penger, sier hun.

Sammen med hennes ektemann, og deres tre barn, flyktet de i en sivil kolonne på 500 biler som skulle forsøke å ta seg mot ukrainskkontrollert territorium.

Hun hadde pakket mat, vann og klær for turen.

– Om natten var det artilleridueller, og voldsomme smell.

I seks dager var de på veien, gjennom russiske veisperringer og avhør.

Kherson fylke i desember. Foto: Kyrre Lien / VG

På den siste russiske veisperringen fikk hun spørsmål om hvor hun skulle. «Jeg skal til Kyiv», svarte hun. Hun ønsket ikke å lyve og sa videre: «Jeg har en jobb jeg skal gjøre der».

Så ble familien sluppet igjennom.

De kjørte gjennom slettene som utgjorde ingenmannslandet før de ble møtt av de ukrainske soldatene. Så dro de videre mot hovedstaden.

Der fikk de en leilighet, og prosessen kunne starte.

26. august ble hun gravid og hun bærer nå på to tvillingjenter. Det er hennes tredje gang som surrogatmor.

– Jeg var veldig nervøs, for vi hadde bare én sjanse. Hvis det ikke hadde gått, så hadde vi flyktet til et annet land, sier hun.

Kompensasjonen er vanligvis på 150.000 kroner, men med tvillinger får hun 190 000 kroner. De kommende foreldrene har også gitt henne 4000 kroner i måneden for å dekke utgifter.

En typisk surrogati i Ukraina koster de blivende foreldrene mellom 350 000 til 650 000 kroner.

De må også holde seg i landet. På grunn av det kompliserte lovverket som er rundt surrogati, må fødslene skje i Ukraina.

Men det er også mye stigma knyttet til surrogati i Ukraina.

– Det er bare mine nærmeste som vet at jeg gjør det, og skulle jeg forsvart det overfor alle, ville jeg blitt sliten.

Pengene hun tjener på å være surrogat, skal gå til barnas utdannelse, forteller hun.

– Jeg føler ikke at dette er en synd. Det føles som å gjøre en jobb, men samtidig er det så vakkert å se foreldrene som får sine barn.

I en annen del av byen er Victoria (30) hjemme igjen etter ultralyden.

Også hennes leiligheten er bekmørk etter nye russiske angrep mot strømnettet.

Drømmen hennes er å kjøpe en leilighet og gi barna en bedre utdannelse.

Hun har allerede tre barn og er gift. Men avgjørelsen om å bli surrogatmor, var vanskelig.

Ektemannen var imot at hun skulle bli surrogat, men hun gjorde det på tross av hans innsigelser.

– Jeg fortalte det til ham etter at det skjedde. Han ble fornærmet og snakket ikke til meg på flere dager.

– Så sa han «ok, det er ditt valg».

Mens hun snakker, sitter ektemannen på en krakk i naborommet.

Så tar han på seg ytterjakken og går ut av leiligheten.

Graviditeten har nå skapt dårlig stemning mellom dem, forteller hun.

– For ham er dette en frykt for at andre menn skal mobbe ham for hva jeg har gjort.

Men det å gå gjennom en så stor kroppslig endring er også vanskelig.

– Det er smerter, beina hovner opp og fosteret flytter på seg, og det er vanskelig å sove.

Samtidig har hun har aldri angret på avgjørelsen.

– Det å skulle se andre foreldre få et barn, er en glede.



Tips oss gjerne:

Har du tips til andre reportasjer og historier vi burde fortelle fra Ukraina, ta gjerne kontakt.

E-post: kyrre.lien@vg.no / kyrre.lien@protonmail.com
Instagram: @kyrrelien
Twitter: @kyrre
Signal/Telegram: Ta kontakt for nummer

Rita Burkovska bidro i felt til denne reportasjen.

Publisert: