Slik rammes kreftsyke barn av Syria-krigen

Sanksjoner, medisinmangel og krig skaper kreftkrise i Syria

ALEPPO (VG) Abdallah (13) fikk blodkreft da han var fanget i IS-kontrollerte Al-Bab. De fem månedene uten medisin kan koste ham livet.

I over halvannet år har 13-åringen fått behandling med cellegift ved Universitetssykehuset i Aleppo, men prognosene er dårlige.

– Det er en voldsom smerte å vite at jeg ikke kan gi min sønn best mulig sjanse til å overleve. Vi får medisiner med støtte fra frivillige organisasjoner, men legene sier at behandlingen ikke er nok, sier faren Mustafa Yasin (37).

Mer om «barn av krigen» i Syria:

• Fatime (7) mistet beinet i borgerkrigen

• Foreldreløse etter flukten fra Øst-Aleppo

Var Syrias «kreftsenter»

Før borgerkrigen var helsevesenet i Aleppo Syrias fremste på behandling av kreft, men sykehus og utstyr er blitt ødelagt i kampene. Grunnet sanksjonene mot landet er cellegiften dårligere enn i vestlige land forklarer sykehuset, og det er også en akutt mangel på nok cellegift.

Strålebehandling for de kreftpasientene som kan dra nytte av det, er kun tilgjengelig for et fåtall pasienter i hovedstaden Damaskus, får VG forklart. Strålebehandling er riktignok sjelden brukt ved blodkreft for barn, men brukes i akutte tilfeller og dersom kreften spres til hjerneceller.

Verst for Abdallah var selve stedet han bodde på da kreften tok tak i ham: Familien levde i byen Al-Bab 40 km fra Aleppo, som inntil nylig ble kontrollert av terrorhæren IS.

Faren vet ikke nøyaktig når sønnen ble syk, men Abdallah ble oftere og oftere sliten og dårlig, og da de fikk diagnosen var det ikke noen behandling å oppdrive.

– Man kunne ikke bare dra fra Al-Bab, vi måtte vente til vi ble smuglet ut, og det tok fem måneder. I den perioden fikk han ingen behandling. Siden han kom i gang med behandlingen så sent, sier legene at han ikke blir bedre, forklarer faren.

Les reportasjen fra Øst-Aleppo: Livet i en ødelagt by

Tolk fra informasjonsministeriet

VG besøker sykehuset med en tolk som vi har fått tildelt fra informasjonsministeriet i Damaskus, som var en forutsetning for å få pressevisum.

Å omtale Syrias vanskelig situasjon med mangel på kreftmedikamenter er en sak som regimet ønsker at vestlig presse skal fokusere på. Derfor settes vi i kontakt med talspersonen for en kreftforening, men det er vi selv som ber om å få besøke sykehuset.

Ettersom vi befinner oss på et sykehus Vest-Aleppo, der regjeringsstyrkene har hatt full kontroll i flere år, er det heller ikke mulig å vite hvor fritt folk uttaler seg, men på sykehuset velger vi selv hvem vi vil snakke med.

Foreldrene til de syke barna som får behandling her har tilsynelatende heller ikke noen annen agenda enn et svinnende håp om best mulig behandling for sine barn.

Slutt på medisiner i Øst-Aleppo

Fire år gamle Muhamed (4) bodde i beleirede Øst-Aleppo da han ble diagnostisert med leukemi som toåring. I over ett år klarte legene der å gi ham behandling, men i fjor sommer var det ikke mer hjelp å få, forteller moren Aziza Habesh (34).

– Krigerne fra nusrafronten nektet oss å ta ham med til et sykehus i Vest-Aleppo, så selv da det var våpenhvile kunne vi ikke ta ham med ut. I et halvt år var han uten medisin, sier hun.

Les mer fra VG i Syria: Her overgir krigerne seg til Assads styrker

Grusomt for moren

Nå har Muhamed nettopp begynt på cellegift igjen, men han responderer dårlig på den første dosen siden han er så svekket. Likevel har legene håp om at han skal bli bedre dersom han fortsetter med behandlingen.

– Jeg er glad for hjelpen vi får her, men vi trenger mer behandling, og jeg har ikke penger. Det er vondt å se barnet mitt slik, sier moren.

Mødrene til Muhamed Yasin (13) og Muhamed al-Isa (11), som spiller et TV-spill mens de får cellegift intravenøst, forteller det samme: Å ha mangel på nok medisin til sine syke barn er knusende.

– Det er grusomt, for vi er helt avhengige av medisiner, og nå får vi ikke nok. Noen må hjelpe oss, men bare gud vet hvem som kan gjøre det, sier Haja al-Ali (30), mor til Muhamed Yasin.

Fortvilet lege

Kreftspesialist Dr. Eyad Al Arian fra foreningen CSC som hjelper kreftrammede barn med å skaffe medisin, sier han jobbet med 18 barn som ble bedre i fjor, mens 38 døde i tilfeller der han tror at de kunne ha overlevd med bedre tilgang på medisin.

– Den beste cellegiften lages i land som USA og Tyskland, og er veldig vanskelig å skaffe i Syria. Det er det verst tenkelig for en lege: Å se pasienter dø, som man føler at man kunne ha reddet om bedre medisin og utstyr var tilgjengelig, sier han.

– Eksperimentell behandling med beinmargstransplantasjon har også mer eller mindre stoppet opp de siste årene, legger han til.