Bildene av en overbefolket bassengfest skapte sterke reaksjoner verden rundt.
Studentene på Wuhan High School gikk denne uken løs på høstsemesteret.
Frem til april var storbyen Wuhan i ekstrem lockdown.
Nå tar folket gatene tilbake.

Derfor festet de i Wuhan

Hva har egentlig skjedd i kinesiske Wuhan?

  • Nora Thorp Bjørnstad

Artikkelen er over 47 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Bare tre dager etter den store, offentlige nyttårsfesten blir alt snudd på hodet for Wuhans elleve millioner innbyggere.

Nærmest over natten blir folk i byen beordret til en 76 dager lang karantene, isolert og hermetisk lukket fra resten av landet.

Skremmende bilder og videoer fra «spøkelsesbyen» går viralt over hele verden:

De neste ukene sprer viruset seg raskt over hele verden.

Land etter land får mer enn nok med sin egen kamp mot pandemien.

Wuhan forsvinner sakte, men sikkert fra nyhetsbildet.

Men i august dukker nye oppsiktsvekkende scener opp.

Også de skal gå verden rundt:

Foto: EPA

Bildene er fra en gigantisk bassengfest med massevis av mennesker flytende tett i tett, flere DJ-er og full stemning.

Fra ekstrem lockdown til pool-party i et av verdens strengeste land:

Hvordan er det mulig?

En eldre mann ligger død på gaten i Wuhan. Dødsårsaken er ikke kjent.
Bildene sendes likevel ut i verden – og skaper frykt.
Folk strømmer til sykehusene.

Allerede i slutten av desember går det rykter i Wuhan om at et nytt og farlig virus sprer seg.

Pasienter med en ukjent lungesykdom kommer inn til sykehusene. Mange av dem dør.

Leger og sykepleiere advarer hverandre mot smitte, og forsøker å varsle oppover i systemet.

De blir beordret til å tie, skriver blant annet New York Times og Business Insider.

Ute i byen fortsetter livet som før. Den kinesiske nyttårsfeiringen står for døren.

Studenter og arbeidere skal hjem for å feire med familiene sine.

Foto: Fred Dufour / AFP

I nabolaget Baibuting organiserer myndighetene, tradisjonen tro, en stor gatefest, der titusener deltar.

Bare fem dager senere er de samme gatene fullstendig øde.


For mange kinesere synker alvoret inn 20. januar, forteller professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, Heidi Østbø Haugen.

Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier, har bodd i Kina. Foto: Privat

– Da blir Nanshan Zhong, en 83-år gammel pensjonert lungespesialist, sendt til Wuhan, sier professoren.

Folk flest har tiltro til den erfarne legen, som våget å ta politisk upopulære avgjørelser for å stoppe SARS-epidemien i 2003.

– Zhong lytter til Wuhans leger og sykepleiere, som forteller om kollegaer som blir dårlige etter kontakt med lungesyke pasienter, beskriver Haugen

Foto: China Daily

Legens konklusjon er klar:

Dette minner om SARS og smitter lett mellom mennesker.

Zhong sier at myndighetene må gjøre mye mer for å stoppe utbruddet.

Fortsatt tar ingen av makthaverne ansvar for å få stoppet den gryende pandemien, forteller Haugen.

Den tradisjonelle nyttårsfesten gjennomføres. Alt som kan krype og gå deltar. Viktige folk og vanlige folk.

Tre dager etter, 23. januar, endres alt.

På bare noen timers varsel innføres en lockdown så streng at verden knapt har sett maken.
Alle fly, busser og tog blir stoppet umiddelbart.

Det blir forbudt å reise inn og ut av Wuhan, også med bil.

Viruset hindres i å spre seg til andre deler av Kina.

Samtidig går myndighetene ut og lover å bygge store nye sykehus for å håndtere smittede.

Dette skal de gjøre på bare ti dager. Myndighetene setter opp webkamera for å vise hvordan det går med byggingen.

I denne fasen følger professor Haugen nøye med i kinesiske medier:

– Jeg tenkte at det var noe ganske absurd og fascinerende med å se hvor fort det gikk, sier hun i dag.

Ti dager senere, 3. februar, åpner det første av sykehusene. «Ildgudfjellet», blir det døpt.

1400 leger og sykepleiere sendes inn fra folkets frigjøringshær. Inne på sykehuset åpnes hele 30 intensivenheter.

Myndighetene er svært nøye med å skille ut smittefarlige personer.

Folk deles etter ulike grader av symptomer. Familiemedlemmer kan havne på forskjellige sykehus og avdelinger.

Dette er dramatisk i det kinesiske samfunnet, hvor eldre vanligvis får mat og omsorg fra familiemedlemmer – også når de er innlagt på sykehus.

Ved mistanke om smitte blir du innlagt, også hvis du selv ikke ønsker det.

Iblant skjer det med makt.

Foto: Xiao Yijiu / Xinhua

Det er nesten vanskelig å forestille seg hvilken tung og dramatisk inngripen i folks liv dette er, beskriver professor Haugen:

– Ved feber eller mistanke om smitte måtte folk flytte inn på de nye smittevernavdelingene.

Beskjeden om å forlate hjemmet kunne komme brått og uventet, når som helst på døgnet, sier hun.

Kina har et digitalt rapporteringssystem via sosiale medier, der varsellampene kan blinke hvis noen kjøper Paracet eller hostesaft.

Snart blir det også satt stopp for å gå ut i byen:

– Det er hardt for folk flest. De blir tvunget til å holde seg hjemme, sier Haugen.

Mange bor flere generasjoner i små leiligheter.

Mat og varer blir kun levert på døren.

– De fleste er ikke ute på gaten i det hele tatt på elleve uker, sier Haugen.

– For å sette bassengfesten i en sammenheng, må man forstå at folk flest var veldig redde under pandemien. De menneskelige kostnadene ved å stoppe smitten, var høye.

I dag er folk lettet og stolte over å ha klart det, sier professoren.

Foto: REUTERS / X07219

I starten er det vanskelig for kinesiske myndigheter å kontrollere historien om smittespredningen i landet. Kritiske stemmer fra Kina får gehør i Vesten.

Men snart får kineserne på plass smittesporingsverktøy som er ganske inngripende – men svært effektive.

Det blir et vendepunkt.

– Kinesere brukte allerede appene WeChat og Alipay til de fleste gjøremål før coronautbruddet.

Dermed kunne myndighetene bruke disse plattformene for å lage en smittesporingsapp, sier Haugen.

Appen kategoriserer folk inn i fargene grønn, gul eller rød, basert på ens egne symptomer, handlinger, og dem man er i nærheten av.

– Du rapporterer om egen helse hver dag, og du risikerer at noen kommer for å kontrollmåle, sier professoren.

Appen sporer bevegelsene dine, og forteller om du har vært i nærheten av noen som er smittet.

– Den registrerer også om du kjøper ting som kan avsløre at du er syk, som smertestillende, forklarer Haugen.

8. april blir nedstengningen opphevet, til stor lettelse for mange.
Folk strømmer til jernbanestasjonen.

På dette tidspunktet har situasjonen vært under kontroll en god stund, mener professor Haugen.

Allerede 10. mars reiste nemlig president Xi Jinping til Wuhan.

– Et slikt besøk er veldig viktig. Før 10. mars var det bare statsministeren som hadde vært i Wuhan. Når de sender selveste presidenten, hersker det ingen usikkerhet lenger.

Han ville aldri dratt dersom det innebar en risiko, mener Kina-professoren.

Foto: Ju Peng / Xinhua

Ved midnatt natt til 8. april er hele byen dekket av fluoriserende farger i et glitrende, enormt og symboltungt lysshow.

Det er «til ære for heltene som kjempet mot covid-19».

På en skyskraper ser publikum nedtellingen fra ti til null.

På slaget 12 er reiserestriksjonene endret.

Endelig kan innbyggerne bevege seg utenfor bygrensen.

Foto: HECTOR RETAMAL / AFP

Etter dette er det kun rapportert om seks tilfeller av coronasmitte i Wuhan. Alle tilfellene blir gjort kjent 11. mai.

Siden har det pågått en kontinuerlig kartlegging av alle kinesiske innbyggere for å hindre nye utbrudd.

Dette gjøres i stor grad ved hjelp av smittesporingsapper.

Og resultatet av innsatsen får myndighetene til å trykke på nye knapper:

I midten av august er Wuhan tilbake i nyhetene.
Syke mennesker er byttet ut med lettkledde kinesere i tusentall.
I resten av verden lar folk seg provosere.

Bassengfesten gjorde folk glade, skriver en kinesisk forsker i e-post til VG:

– Det var et tegn på at det vanlige sosiale livet var kommet tilbake.

Det ble et åpenbart signal på at vi kunne leve livene våre som vi gjorde før corona, mener forskeren, som ikke ønsker å stå frem med navn.

Foto: STR / EPA

Festen må sees i sammenheng med restriksjonene folk har måttet leve under i månedsvis, mener Kina-professor Heidi Østbø Haugen.

– Tenk deg to og en halv måned under helt ekstreme forhold, uten mulighet til å gå ut eller se noen utenfor husstanden din, sier hun.

Kinesere er egentlig glade i å feste. Å samle nasjonen til offentlige arrangementer er det lang tradisjon for, forklarer Haugen:

– På dette tidspunktet hadde det ikke vært et eneste rapportert tilfelle i byen på tre måneder.

Foto: ROMAN PILIPEY / EPA

En viktig del av historien er screeningen festdeltagerne var blitt utsatt for på forhånd, sier Haugen.

Det kan jo se ut som Øyafestivalen i et basseng, men det var ikke helt sånn, forklarer hun.

– Man måtte reservere billetter på forhånd, ha vært «grønn» på smitteappen i lang tid, og man måtte ta en test med febermåling før man kom inn.

Det var ikke slik at hele Wuhan gikk tilbake til «det vanlige». Dette var heller en markering for personer myndighetene var veldig sikre på at ikke var smittet, mener professoren.

– Sannsynligvis var vel dette ett av de tryggeste stedene folk kunne være.

Symbolverdien av denne festen var så stor at myndighetene ikke kunne risikere annet enn at dette skulle gå bra, sier Haugen til VG.

Foto: STRINGER / X80002

Den folketunge bassengfesten viser byen Wuhans «strategiske seier i kampen mot pandemien», mener kinesiske myndigheter.

Det ble tatt forholdsregler for å sørge for godt smittevern, oppgir verten for arrangementet, Wuhan Maya Beach Water Park.

Antallet besøkende ble begrenset til halvparten av hva parken vanligvis ville hatt. Og temperaturen ble sjekket på alle deltagere, rapporterer Global Times.

Dette var på alle måter en gjennomtenkt feiring, mener Haugen.

– Festen var viktig, også politisk. De statlige mediene i Kina sa eksplisitt at «dette er en fest der vi skal vise at de sterke tiltakene var riktige».

Overfor utlendinger demonstrerte strandfesten i innlandsbyen Wuhan Kinas evne til å oppnå det mange land strever med nå:

Å få covid-19-situasjonen under kontroll, mener Haugen.

Kina sliter med de økonomiske konsekvensene av pandemien. Med dette vil lederne formidle:

«Ha tro på fremtiden, gå ut, bruk penger, invester i nye forretningsideer!»

Foto: Aly Song / X01793

Kineserne klarte å slå ned coronaviruset på grunn av de svært inngripende tiltakene fra myndighetene, mener professor i evolusjonsbiologi Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo.

Foto: Gisle Oddstad

Han samarbeider tett med kinesiske forskermiljøer, og er tildelt den høyeste utmerkelsen en utenlandsk forsker kan få i Kina, «Samarbeidsprisen for forskning og teknologi».

Stenseth var i Kina under svineinfluensaen, og har flere ganger sett hvor grundig alle tilreisende sjekkes før de får komme inn i landet.

– Jeg opplever at kineserne nå har full kontroll i Wuhan og i resten av Kina. De nye tilfellene som kommer, er importerte. Smittevernrutinene er fortsatt godt i bruk.

R-tallet, reproduksjonsraten, er nå bortimot null for viruset, påpeker Stenseth:

– Rigiditeten har, på godt og vondt, gjort det mulig å bekjempe viruset, sier han til VG.

Foto: HECTOR RETAMAL / AFP

– Hvis Norge hadde innført samme strenge tiltak som Kina, ville vi da ha «slått ned» viruset nå?

– Jeg er overbevist om at hvis vi hadde gjort det samme som i Kina, ville vi hatt langt bedre kontroll med epidemien.

Husk at ingen i prinsippet får komme inn i Kina uten en 14 dagers tvungen karantene.

Norge burde nok også hatt langt strengere grensekontroll – og tvungen karantene for folk som reiser inn i landet, ikke bare hjemmekarantene, mener Stenseth.

Men å lukke ned landet, slik Kina gjorde, er noe helt annet – ikke minst med tanke på de økonomiske konsekvensene, understreker professoren.

Han mener Norge har gjort svært mye riktig – både med hensyn til folkehelsen. økonomien, den enkelte og hele landet.

Foto: STRINGER / X80002

Hvis smitten i Norge skulle komme ned på null: Vil det bli feiring også hos oss?

– Jeg tror folk alle steder trenger ritualer for å markere overganger, sier Kina-professor Heidi Østbø Haugen.

– Vi nordmenn er jo også slitne av alle tiltakene. Da kan vi jo tenke oss hvor slitne kineserne er, etter å ha levd med mye sterkere tiltak.

Kanskje vil noen kommersielle aktører lage en fest i Norge, hvem vet?

Det er jo noe menneskelig ved det at folk ønsker en markering når en vanskelig periode er over, sier hun.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Wuhan
  3. Kina
  4. Sykehus
  5. Virus
  6. Pandemier
  7. alipay

Flere artikler

  1. Pluss content

    Fire eksperter – ny prognose: Så lenge må vi leve med corona

  2. WHO etter «sjokkbilder» fra Wuhan: – Kan ikke klandre folk for å ville leve livene sine

  3. FHI: Snittalderen for smittede er drastisk lavere

  4. Pluss content

    Coronaopprøret

  5. Kaldere vær og mer innetid: Slik kan corona-høsten bli

Fra andre aviser

  1. I 76 dager var innbyggerne innestengt. Denne helgen stimlet tusenvis sammen for å danse i en badepark.

    Aftenposten
  2. Kinesisk forfatter mener dagboken fra Wuhan presses ut av hjemlandet: – Myndighetene forstår at kampen er tapt

    Aftenposten
  3. Kinesere forsvarer svømmehallfest i Wuhan

    Aftenposten
  4. Stoltenberg redd for at folk ikke orker mer smittevern

    Fædrelandsvennen
  5. Koronavaksinen var ikke klar for mennesker. Likevel satte flere i firmaet sprøyten i armen.

    Aftenposten
  6. Den andre koronabølgen skyller over Europa. Med den kommer korona-fatigue.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no