– MYE SINNE: Landdirektør Gudrun Bertinussen bor til vanlig i Beirut. Nå tar libaneserne til gatene for å protestere mot de ansvarsløse myndighetene, forteller Bertinussen. Foto: Hala Amhaz/Norsk Folkehjelp og privat

Norsk Folkehjelp: – Folk var først i sjokk, men nå kommer sinnet med alle begravelsene

De første døde ble begravet i Beirut i helgen.

  • Hilda Nyfløt

Da den kraftige grå røyken sto opp fra havneområdet i Beirut tirsdag, var det mange i byen, barn som foreldre, som gikk bort til vinduene sine for å se.

Men da 2.750 tonn ammoniumnitrat noen sekunder senere eksploderte, kom et lufttrykk så kraftig at vinduene sprengte innover i husene.

– Glasskåret traff møblene som prosjektiler. Det er klart det kan være livstruende for familiene som sto i vinduene og så på, sier Gudrun Bertinussen, Norsk folkehjelps landdirektør for Libanon.

Hun var på ferie i Norge da tragedien, som tok livet av minst 158 personer, skjedde. Flere er fortsatt savnet i den libanesiske hovedstaden. Over 6000 ble skadet. Rundt 250 000 er hjemløse.

– Folk var først i sjokk, men nå kommer sinnet med alle begravelsene. Det var helt meningsløst at alle ble drept, sier Bertinussen.

JEVNET MED JORDEN: Store deler av havneområdet ble jevnet med jorden. De 2.750 tonnene har i seks år blitt oppbevart i havnen. Foto: Hussein Malla / AP

Små barn døde

Eksplosjonen kunne høres helt til Kypros, 24 mil unna. Rystelsene i bakken ble målt til å tilsvare et jordskjelv med en styrke på 3,5, ifølge tyske seismologer.

Lørdag ble de første døde begravet, forteller landdirektøren.

– Det som sirkulerer mye på whatsapp nå, er minneord om de drepte. Det kommer frem at det var små barn. Men også konen til den nederlandske ambassadøren. Det rammet også de rike nabolagene, som ligger rett ved havnen, sier hun.

Libanesiske begravelser er store offentlige hendelser med flere hundre som tar farvel med den døde. Bertinussen tror mobiliseringen vil føre til at folk tar til gatene, sinte og frustrerte.

Les også: 16 havneansatte pågrepet etter Beirut-eksplosjon

«REVOLUSJONENS HOVEDSTAD»: En gruppe demonstranter stormet utenriksdepartementet i Beirut lørdag, i forbindelse med demonstrasjoner i byen. På plakatene i bakgrunn står det: «Beirut, en by uten våpen» og «Beirut er revolusjonens hovedstad». Foto: Bilal Hussein / AP

– Inkompetente

Lørdag trakk demonstranter til gatene. Minst 728 mennesker ble såret og flere stormet det libanesiske utenriksdepartementet. Opprørspoliti svarte med tåregass. Også søndag var det store demonstrasjoner i byen.

– De krever at myndighetene går av fordi de er så inkompetente. Men libaneserne har ikke noe politisk alternativ, sier Bertinussen.

– De har et elendig helsevesen. De har ikke ordentlig infrastruktur. Skolene og utdanningssystemet er elendig. Politikerne klarer ikke å gi innbyggere et minimum av trygghet, sier hun.

Fredag ble det kjent at også landdirektør i Midtøsten for Kirkens Nødhjelp, Benedicte Hafskjold, ble liggende i en haug av knust glass og måtte sy åtte sting i hodet etter eksplosjonen.

MASSIVE ØDELEGGELSER: Frivillige fra hele Libanon har kommet til Beirut for å hjelpe til å rydde byen, melder Gudrun Bertinussen i Norsk Folkehjelp. Foto: Hala Amhaz/Norsk Folkehjelp

– Hvor er myndighetene?

Norsk Folkehjelp har rundt 150 lokalt ansatte i Libanon, hvor de i hovedsak driver minerydding i nord og i sør i landet. Nå bidrar de også med nødhjelp til libanesere i krise.

I dag, søndag, vil det også bli holdt en digital giverkonferanse for Libanon, arrangert av Frankrike. Nordmenn har også stor givervilje og har gitt over 6 millioner kroner, ifølge Røde Kors.

– De er fremdeles i en redningsfase hvor de jobber med å sikre bygninger, de store bruene og annen infrastruktur, sier Gudrun Bertinussen.

– Det er stor deltagelse i ryddearbeidet fra ungdommer og frivillige. Men hvor er myndighetene? Hvorfor kommer de ikke ut og organiserer ryddingen? Folk ser nå at staten er svak og uten handlekraft, sier hun.

Landdirektøren skal etter planen reise tilbake til Beirut i slutten av august. Tenåringen og ektemannen blir ikke med tilbake denne gangen.

I EN REDNINGSFASE: Infrastrukturen i den libanesiske hovedstaden er fremdeles ikke sikret. De jobbes med å sikre bruer og bygninger, forteller Bertinussen i Norsk Folkehjelp. Foto: Hala Amhaz/Norsk Folkehjelp

Dyp økonomisk krise

Libanon var før eksplosjonen i en dyp økonomisk krise, som sammenlignes med den innbyggerne opplevde under borgerkrigen mellom 1975 og 1990.

Omfattende korrupsjon, stor gjeld, budsjettunderskudd, arbeidsløshet og knapphet på amerikanske dollar, har ført til en galopperende inflasjon.

På toppen av det hele, sprer også coronaviruset seg i republikken i Midtøsten.

– Antall Covid-19-tilfeller er forhøyet de siste dagene. Det er nesten 400 nye tilfeller per dag. Når alle går ut i gatene, enten i sjokk eller som en del av ryddearbeidet, så sprer viruset seg fort, sier landdirektør Gudrun Bertinussen.

Rundt halvparten av befolkningen levde fra før rundt fattigdomsgrensen. Arbeidsløsheten lå før eksplosjonen på 35 prosent.

Mer om

  1. Libanon
  2. Beirut
  3. Norsk Folkehjelp
  4. Infrastruktur
  5. Begravelse
  6. Nødhjelp
  7. Kirkens Nødhjelp

Flere artikler

  1. Redningsmannskaper kjemper mot klokken: – Haster å finne de som er i live

  2. Beirut: To ministere trekker seg – voldsomme demonstrasjoner fortsetter

  3. Ødelagte Beirut vekker norsk givervilje

  4. Eksplosjonen i Beirut: – Enormt

  5. Ber om internasjonal granskning av Beirut-eksplosjonene

Fra andre aviser

  1. Nordmann nær dramatisk eksplosjonen i Beirut: – Så glassbiter over alt

    Bergens Tidende
  2. Tallet på døde stiger i Beirut

    Bergens Tidende
  3. Røde Kors: Over 100 mistet livet i Beirut

    Fædrelandsvennen
  4. Tusenvis av skadede og mange døde i Beirut-eksplosjoner

    Bergens Tidende
  5. Minst 16 ansatte ved Beiruts havn er pågrepet

    Bergens Tidende
  6. Benedikte jobber i Libanon. Hun er en av de skadede etter tirsdagens eksplosjon.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no