Saudi-Arabia og Iran: Dette er maktspillerne i Midtøstens potensielt farligste konflikt

BEIRUT (VG) I det komplekse maktspillet mellom Iran og den bitre rivalen Saudi-Arabia, trekker noen sentrale aktører i spakene. Få oversikt her.

Det koordinerte og presise angrepet på Saudi-Arabias oljeproduksjon har igjen økt frykten for en dødelig storkrig i en av verdens mest brennbare regioner.

Lørdag morgen forrige helg, lenge før solen sto opp øst i Saudi-Arabia, entret en rekke angrepsdroner saudisk luftrom.

Dronene, som var et ledd i et svært nøye planlagt angrep, styrte raskt mot to mål som er avgjørende for Saudi-Arabias økonomi:

Klokken 03.30 kunne en rekke massive eksplosjoner høres ved to av det saudiske statseide oljeselskapet ARAMCOs viktigste anlegg.

Omfanget av ødeleggelsene ble klart da nattemørket lettet:

Satellittbilder frigitt av amerikanske myndigheter, som er Saudi-Arabias viktigste allierte, viser minst 17 ulike nedslagsfelt ved de to anleggene. 50 prosent av Saudi-Arabias oljeproduksjon ble stanset – og verdens oljepris føk i været.

NEDSLAGSFELTET: Satellittbilder den amerikanske regjeringen har gitt ut, viser området som ble truffet med det som trolig var droner. Foto: U.S. Government/DigitalGlobe

Herfra ble det raskt komplisert:

Den mektige og til dels Iran-støttede Houthi-militsen i Jemen, som i fire år har vært i krig med Saudi-Arabia og deres allierte, tok på seg skylden for angrepet. De sa de vil fortsette å angripe Saudi-Arabia så lenge krigen i Jemen fortsetter.

Men Saudi-Arabia og USA trodde ikke på Houthiene, og mente heller at angrepet hadde kommet direkte fra Iran – i det minste at angrepet var bestilt og sponset av Iran.

les også

Slik endrer Saudi-Arabia-angrepet maktbalansen i Midtøsten

Uansett hva som nå skjer, er dette en av de mest alvorlige direkte angrepene i det regionale maktspillet mellom den sjiamuslimske stormakten Iran og den sunnimuslimske motparten Saudi-Arabia.

I dette spillet er det noen aktører som er særlig sentrale:

HOLDER SEG I BAKGRUNNEN: Mange mener Qasem Soleimani er en av Midtøstens mektigste menn. Han har ansvar for blant annet Irans lojale militser utenfor Irans grenser. Foto: Handout

Qasem Soleimani – «Skyggekommandøren» i den iranske revolusjonsgarden

I skyggen av Irans omfattende militære operasjoner i Midtøsten, er en mann som sjeldent viser seg offentlig:

Generalmajor Qasem Soleimani er leder for den mektige Quds-styrken, en ekstern del av den iranske Revolusjonsgarden, og han svarer direkte til Iran øverste leder Ali Khamenei.

I en profil i The New Yorker i 2013, sa en CIA-offiser at Soleimani er «den mektigste mannen i Midtøsten i dag, og ingen har engang hørt om ham»

BAKGRUNN: Stor guide til kaoset i Midtøsten

Siden Soleimani fikk kontroll over Quds-styrkene i 1998, har han vært svært aktiv i den islamistiske republikkens utenlandsoperasjoner. Hans mål har vært å forme regionen politisk og militært, til Irans fordel. Han har henrettet fiender, væpnet allierte og ledet et nettverk av militante irakere som har drept flere hundre amerikanske soldater gjennom krigen i Irak. Han har også vært sett på som helt sentral i Irans militære operasjoner til støtte for den presidenten Bashar al-Assad i Syria-krigen.

Etter oljeangrepet i Saudi-Arabia hyllet Soleimani Houthiene for «motstanden» og la til hashtagen ARAMCO – en referanse til oljeangrepet.

SAMARBEIDET OM SYRIA: Irans president Hassan Rouhani, her sammen med Vladimir Putin under et nylig møte i Tyrkia. De to har vært Bashar al-Assads viktigste støttespillere i Syria-krigen. Foto: UMIT BEKTAS / Reuters

Irans president Hassan Rouhani

Den 70 år gamle iranske presidenten kom til makten i 2013. Han regnes som moderat i iransk sammenheng og har forsøkt å trekke Iran ut av mangeårig isolasjon. Rouhani inngikk i 2015 en avtale med de internasjonale stormaktene som gir internasjonalt innsyn i Irans atomprogram i bytte mot opphevelse av økonomiske sanksjoner.

Rouhani sa onsdag denne uken at de jemenittiske Houtihene utførte angrepene for å sende en advarsel.

– Dra lærdom av denne advarselen, og husk at det kan bryte ut en regional krig, sa presidenten. Oppfordringen lot til å være rettet til Saudi-Arabia.

Utenriksministeren i Rouhanis regjering, Mohammad Javad Zarif, sa torsdag at dersom Iran blir angrepet som følge av helgens angrep, vil det føre til full krig.

– Vi kommer ikke til å nøle med å forsvare vårt territorium, sa han til CNN.

VENNER: USAs utenriksminister sammen med den internasjonalt fordømte kronprinsen av Saudi-Arabia Mohammed bin Salman onsdag denne uken. Foto: Mandel Ngan / Pool AFP

Saudi-Arabias mektigste: Mohammed bin Salman

Den unge kronprinsen av Saudi-Arabia er landets de facto leder, og er mannen som bestemte at Saudi-Arabia skulle gå til krig mot Houtiene i Jemen i 2015. Jemen-krigen har vært bin Salmans prosjekt fra starten av. Saudi-Arabia, som er et av de rikeste landene i Midtøsten, har bombet og beleiret det fattigste landet i Midtøsten i over fire år nå. FN har beskrevet det som «den verste menneskeskapte humanitære katastrofen i vår tid».

les også

Drepte barn og blodig kynisme: Dette må du vite om Jemen-krigen

Under et møte med USAs utenriksminister Mike Pompeo onsdag skal de to ifølge en talsmann ha diskutert «behovet for at det internasjonale samfunnet må komme sammen for å motvirke den fortsatte trusselen fra det iranske regimet og ble enige om at det iranske regimet må stilles til ansvar for dets aggressive, hensynsløse og truende oppførsel».

KONGE: Kong Salman har overgitt mye av makten til sin sønn, Mohammed bin Salman. Foto: Francisco Seco / AP

Kong Salman

Saudi-Arabias aldrende Kong Salman, har overgitt mye av makten i det ultrakonservative, islamistiske diktaturet til sin favorittsønn, men han har likevel uttalt seg denne uken:

«Verden myndigheter må konfrontere angrepet, uansett hvem som står bak» sa han, og kalte angrepene «feige». Kongens råd uttalte også: «Angrepene har truet shippingindustriens frihet og har påvirket stabiliteten i den globale økonomiske veksten.»

ALLIERTE: Donald Trump under hans besøk i Saudi-Arabia, her sammen med sin kone, Saudi-Arabias konge og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi. Foto: BANDAR AL-JALOUD / Saudi Royal Palace

Donald Trump

USAs president gikk til valg på å trekke amerikanske soldater ut av Midtøstens krigssoner og uttalte at han ikke ønsket å få USA inn i nye, omfattende konflikter som kan ta enda flere amerikanske liv. Etter at Trumps krigshissige sikkerhetsrådgiver John Bolton gikk av, var det flere som mente dette gjorde en mulig krig mot Iran mindre sannsynlig.

Trump har vært tilbakeholden i retorikken de siste dagene.

Mens Trump først sa at USA var «locked and loaded» for et motangrep, sa Trump senere: «Vi vil vi absolutt unngå krig. Jeg ønsker ikke krig med noen, men vi er mer forberedt enn noen andre».

Trumps utenriksminister Mike Pompeo, som nå er sentral i den spente konflikten, var likevel tydelig onsdag: «Dette var et iransk angrep», sa Pompeo og kalte angrepet «en krigshandling»

IKKE TRODD: Et eldre bilde av den nåværende Houthi-lederen Abdul-Malik al-Houthi. Foto: REUTERS TV

Abdul-Malik al-Houthi

Sentralt i Jemen-krigen er «Houthi-opprørerne». De er en politisk opprørsgruppe, egentlig kalt Ansar Allah, som ble dannet på 90-tallet i nordlige Jemen. Gruppen ble grunnlagt av Hussein Badreddin al-Houithi fra den sjiamuslimske Zaidi-sekten. Abdul-Malik al-Houthi tok over ledelsen av opprørerne etter brorens død.

Etter at Houthi-opprørerne tok over Jemens hovedstad og store landområder i 2014/2015 har Saudi-Arabia ligget i en dødelig krig med opprørerne, som til en viss grad får støtte fra Iran.

Gjennom krigen har Houthi-opprørerne gjennomført flere hundre angrep mot mål inne Saudi-Arabia, men til tross for at opprørerne tar på seg skylden for forrige helgs angrep, blir de ikke trodd. Angrepet er mer presist og sofistikert enn Houthiene noen gang har utført tidligere.

ANGREPET: Slik så det ut lørdag morgen ved et av oljeanleggene som ble angrepet i Saudi-Arabia. Foto: VIDEOS OBTAINED BY REUTERS / X04130

Ingen vil ha krig

En av dem som følger Saudi-Arabia og Jemen aller nærmest i Norge er Reier Møll Schoder, som også driver bloggen Den arabiske halvøy.

Han sier til VG at ingen av partene egentlig ønsker krig.

– I hvert fall ikke på sin egen grunn. Slik jeg tolker det ønsker spesielt Saudi-Arabia å bygge en større koalisjon, gjennom FN, mot iransk innflytelse. Iran virker til å kjempe mot sanksjoner fra USA og vil fortsette samme virksomhet så lenge de blir så hardt presset, gjennom sine militante proxy-grupper i regionen, sier han.

Han mener USA har fremstått mest krigshissig.

– Trump har alt å tape på hjemmebane ved å starte en krig, så i likhet med Saudi-Arabia tror jeg de ønsker en større koalisjon mot Iran, som de ikke har ansvar for om en større konflikt vil bryte ut, avslutter han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder