OVERLEVENDE: Aline Uwase Turatsinze (25) Mistet 60 familiemedlemmer, deriblant sin far. Foto: JEAN BIZIMANA / REUTERS

Aline (25) var to dager gammel da folkemordet startet – mistet 60 familiemedlemmer

I løpet av det 100 dager lange folkemordet i Rwanda ble 60 av Aline Uwase Turatsinzes familiemedlemmer drept. I dag jobber hun som guide på et minnemuseum i hovedstaden Kigali.

Så mange som 800.000 mennesker ble drept i folkemordet – først og fremst mennesker fra tutsi-minoriteten, men også mennesker fra hutu-folkegruppen, som ikke deltok i massakrene.

Uwase har nettopp fylt 25 år, og var bare to dager gammel da folkemordet brøt ut.

– Det er mitt ansvar å være her. Jeg beskytter minnet, men jeg gjør også virkelighet av budskapet «aldri igjen», slik at det ikke skal skje igjen noe sted i verden. Ikke i Rwanda, ikke noe som helst sted, sier hun til nyhetsbyrået Reuters.

les også

Norsk kvinne er pågrepet i Rwanda – skal være anklaget for folkemord

Gisozi-minnesmerket er det siste hvilestedet for mer enn en kvart million mennesker som ble drept i folkemordet, som satte i gang 7. april 1994, etter at den daværende presidentens fly ble skutt ned. Uwase ønsker at de besøkende skal se stedet som en plass for respekt og læring, ikke bitterhet og anklager.

– Vi har forsonet oss, sier hun til Reuters, og gjentar dermed linjen til regjeringen, som har et sterkt ønske om å ikke snakke om etnisitet.

UTALLIGE OFRE: Aline Uwase Turatsinze (25) som overlevde massakrene jobber i dag på Folkemordmuseet i Gisozi, i Rwandas hovedstad Kigali. Foto: JEAN BIZIMANA / REUTERS

– Det er det samme hvem jeg gifter meg med, sønnen til en overlevende eller sønnen til en gjerningsperson. Fremtiden er lysere, sier hun.

Lenge unngikk hun å se videoene av lik som flyter nedover elven, og hutumilits som dreper folk med macheter, fordi det får henne til å tenke på faren, som hun aldri har møtt.

– Jeg vet ikke hvordan han ble drept, men jeg kan forestille meg at hans død ligner på denne videoen. Drapsmennene hadde macheter. Klubber ...

DESPERAT FLUKT: Rwandiske flyktninger krysser grensen til Tanzania ved Rusomo, 30. mai 1994, med det de klarer å bære. Foto: REUTERS

Jager mordere – 25 år etter

Husene i den stille sidegaten i Kigali ser til forveksling ut som vanlige bolighus. Men bak veggene til tre tilstøtende villaer foregår det hektisk aktivitet: Dette er hovedkvarteret til en global operasjon som jobber med å oppspore de verste drapsmennene i folkemordet i Rwanda.

Hit kommer etterforskere fra alle verdenshjørner for å snakke med vitner og samle beviser, med hjelp fra Rwanda's Genocide Fugitive Tracking Unit (GFTU), et spesialteam som ble opprettet i 2007 for å spore opp og straffeforfølge arkitektene bak folkemordet, der hutumilitser gikk til angrep mot tutsier og moderate hutuer og slaktet dem ned for fote.

Pågrepet i Norge

Etter blodbadet rømte mange av drapsmennene fra Rwanda. Mange er fortsatt på frifot, og GFTU har utstedt 1012 internasjonale arrestordrer på mistenkte i 32 land verden over.

Også et team norske politifolk fra Kripos var nylig i Kigali i forbindelse med etterforskningen av en rwander som kom til Norge som flyktning i 2006. Den rundt 50 år gamle mannen ble pågrepet i fjor.

les også

Jager syriske krigsforbrytere i Norge: Har funnet mer enn 20 «interessante personer»

– Vi gjennomførte etterforskningsskritt i samarbeid med rwandiske myndigheter, opplyser kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due til NTB.

Kripos har vært i Rwanda en rekke ganger i forbindelse med andre saker, sier han.

Rwandiske myndigheter har bedt Norge etterforske 19 navngitte rwandere som har kommet til Norge som flyktninger. Så langt er det blitt reist sak mot fem av dem.

72.000 ettersøkte

Resultatene av GFTUs arbeid begynner så smått å vise seg: Siden 2007 har 19 personer som var mistenkt for å være delaktige i folkemordet, blitt returnert til Rwanda, mens 22 er blitt stilt for retten i andre land, ifølge nyhetsbyrået AFP.

les også

Norge ønsker internasjonal domstol for IS-krigere

I tillegg har over 11.000 tidligere hutuopprørere vendt hjem, 1.500 av dem så sent som i fjor etter at de ble kastet ut fra Kongo.

Men dette er likevel bare en dråpe i havet.

EVAKUERING: Belgiske fallskjermsoldater evakuerer belgiske borgere fra et psykiatrisk sykehus i den rwandiske hovedstaden Kigali, 7. april 2019. Foto: PASCAL GUYOT / AFP

Mellom 2005 og 2012 ble det opprettet lokale tribunaler, såkalte «gacacas», der de som var mistenkt for å ha deltatt i folkemordet, ble stilt for retten. I alt ble det foretatt nærmere 2 millioner retterganger, der nær to av tre ble funnet skyldige.

Nesten 72.000 ble imidlertid dømt in absentia, og i 2012 fikk GFTU overlevert en liste med navnene. Det er disse det nå jaktes på.

– Det er ikke lett, innrømmer talsmann for GFTU Faustin Nkusi til AFP.

SKUTT NED: Bildet fra 23. mai 1994 viser en soldat fra Rwandan Patriotic Front (RPF) som iakttar vraket av flyet til den avdøde presidenten Juvenal Habyarimana i Kigali. Foto: Jean-Marc Bouju / TT NYHETSBYRÅN

Vil ha rettferdighet

– Etterforskningen krever at vi må samarbeide med institusjoner i landene der de mistenkte krigsforbryterne gjemmer seg, fremholder han.

Blant dem som fortsatt er på rømmen, er Felicien Kabuga, en gang en av Rwandas rikeste menn som er anklaget for å ha finansiert folkemordet, og tidligere forsvarsminister Augustin Bizimana. De to antas å holde seg i skjul i henholdsvis Kenya og Kongo.

les også

Valgskred for Kagame i Rwanda: 98 prosent av stemmene

Etter at Rwanda avskaffet dødsstraff i 2007, har flere land vært villige til å utlevere mistenkte krigsforbrytere. Men flere land, deriblant Frankrike, har ikke utleveringsavtale med Rwanda.

Likevel håper Nkusi at 25-årsmarkeringen denne måneden vil føre til at flere blir utlevert slik at de kan dømmes i hjemlandet.

–Vi vil ha rettferdighet, sier han.

FORSONING: Selv om nesten hele Aline Uwase Turatsinzes familie ble utslettet i folkemordet, ønsker hun forsoning mellom folkegruppene i Rwanda og en lysere fremtid. Foto: JEAN BIZIMANA / REUTERS

Skal granske Frankrikes rolle

25 år etter folkemordet, står fremdeles en rekke spørsmål ubesvart. Hvem skjøt ned flyet som presidenten befant seg om bord på – som ble startskuddet for nedslaktingen? Hvorfor reagerte ikke verdenssamfunnet raskere? Hvor mange liv kunne vært reddet?

les også

De som ikke lærte av Auschwitz

President Emmanuel Macron opplyste tidligere denne uken at han har utnevnt en kommisjon på åtte historikere og granskere som skal undersøke Frankrikes arkiver om folkemordet og hvilken rolle landet spilte.

Rwandiske myndigheter har anklaget Frankrike for å ha støttet huturegimet og bidratt med trening av soldater og militsene som sto bak drapene på tutsi-minoriteten og moderate hutuer.

Franske myndigheter har avvist at landet var involvert, men under et besøk i Kigali i 2010 innrømmet tidligere president Nicolas Sarkozy at Frankrike hadde begått alvorlige feil.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder