De hjemvendte IS-kvinnene

Tareena Shakil var 24 år da hun dro til Syria for å leve under islamsk lov.

To år senere fikk hun seks års fengsel som IS-medlem.

Rundt tusen kvinner fra Vest-Europa dro til Syria for å gifte seg med IS-krigere. Hva har skjedd med dem som kom tilbake?

I februar 2016 falt en historisk dom i Storbritannia. Som første britiske kvinne ble Tareena Shakil dømt for å ha vært et medlem av terrorstaten IS.

På bilder fra IS-kalifatet poserte den unge kvinnen fra Birmingham med et AK47 gevær, kledde seg i et hodeplagg med IS-symboler og viste frem sin halvannet år gamle sønn.

Da hun vendte tilbake til Storbritannia etter bare to måneder i Syria, ble hun raskt pågrepet og terrortiltalt. Hun hevdet selv at hun bare hadde dratt for å leve under islamsk lov, og hadde angret da hun forsto hva IS egentlig sto for.

Samtidig innrømmet hun å ha krysset grensen til Syria av fri vilje, og sa at hun ikke ønsket sympati.

Dommeren var heller ikke særlig medfølende, og ga en straff på seks år. Etter å ha sonet tre av dem, ble hun løslatt mot husarrest og meldeplikt.

I mars 2019 ble IS beseiret. Da ble det kjent at denne norske tobarnsmoren hadde overlevd seks år i terrorkalifatet.

Hun ble hentet hjem av norske myndigheter i januar i fjor siden hun hadde et antatt sykt barn.

Nå risikerer hun fire års fengsel for terrordeltagelse.

Den siste måneden har en tilsvarende historisk sak gått i rettssal 250 i Oslo tingrett:

For første gang i norsk rett står en norsk statsborger tiltalt for terrordeltagelse i kraft av å ha vært en «IS-brud».

Tiltalen bygger på at den 30 år gamle norsk-pakistanske kvinnen var gift med tre IS-krigere mellom 2013–2019.

Hun må dømmes fordi hun dro til Syria av fri vilje har aktoratet argumentert.

Hun ble nektet å forlate Syria, er et offer for menneskehandel, og må frikjennes, mener hennes forsvarere.

– Dette er en spesiell sak, det er første gang noen står tiltalt for å være kone og mor i IS, sier statsadvokat Geir Evanger.

– Min klients sak er unik, hun ble holdt mot sin vilje i Syria og dro dit før IS ble dannet, sier forsvarer Nils Christian Nordhus.

Påstanden fra påtalemyndigheten er fire års fengsel. Dommen faller 4. mai.

Den eneste andre kvinnen som er dømt i Norge for deltagelse i IS er en somalisk fembarnsmor som fikk to år og ni måneder i mars 2019.

Men hun var ikke norsk statsborger, og ble pågrepet i Østerrike før hun nådde frem til Syria.

Aktoratet har i stedet sammenlignet med saker mot mannlige IS-medlemmer. Siden 2013 er 13 menn blitt domfelt for overtredelse av terrorbestemmelsene.

Straffeutmålingen varierer mellom 4,5 år for terrordeltagelse og 8 år for deltagelse og terrorforbund, opplyser PST til VG.

Det er heller ikke mange eksempler på dommer mot IS-kvinner fra andre land i Vest-Europa. En oversikt gjort av Eurojust, et juristnettverk for etterforskning av folkemord og menneskerettsbrudd, har flest eksempler på kvinner fra Tyskland.

Her nevnes fem ulike saker, der fellestrekket er terrordeltagelse kombinert med krigsforbrytelser.

De domfelte har plyndret til seg boliger fra personer terrorhæren IS har drevet på flukt – noe som utgjør en krigsforbrytelse og har ført til straffer på opp til fem års fengsel.

I ett tilfelle er en kvinne også dømt for å ha sendt sin syv år gamle sønn til våpentrening i regi av IS.

Sabine S. ble dømt for å ha reist til Syria og Irak, og dermed gitt støtte til terrorkalifatet. Hun fikk fem år.

Sarah O. og ektemannen overtok tre boliger fra mennesker drevet på flukt av terrorhæren IS. Saken har vært unntatt offentlighet.

Omaima A. ble dømt til tre år og seks måneders fengsel for slavehold, ulovlig våpenbesittelse og omsorgssvikt.

Én av de tyske sakene skiller seg ut som spesielt grusom: Saken mot Jennifer W. har vekket avsky verden over.

Kvinnen er tiltalt for å ha mottatt mellom 70 og 100 dollar i måneden for å patruljere parker i de IS-kontrollerte byene Falluja og Mosul.

Bevæpnet med et AK47-gevær ble hun del av det fryktede moralpolitiet, hisbaen, og skulle påse at kvinner kledde og oppførte seg i tråd med islamistgruppens strenge krav.

Men det er detaljene om hvordan hennes irakiske ektemann mishandlet et barn fra folkegruppen jesidiene som kan føre til en historisk streng dom.

IS-krigeren som Jennifer W. var gift med, holdt en fem år gammel jente som slave.

For å straffe jenta da hun tisset i sengen, ble hun lenket fast i solsteiken. Femåringen døde av tørst.

Jennifer W. risikerer livstid for ikke å ha grepet inn for å hjelpe barnet.

Saken har pågått lenge i det tyske rettsvesenet, og den 10. mars vitnet den tiltalte kvinnen om hvordan jentas hender ble bundet sammen og hun ble tvunget ut i bakgården på huset.

– Selvfølgelig ville jeg hjelpe henne, men jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre. Jeg var i sjokk, har den tiltalte forklart.

Dom er ikke ventet før til sommeren.

Tyskland er det EU-landet som utpeker seg for å ha straffeforfulgt hjemvendte IS-kvinner.

Andre store nasjoner, som Frankrike, har nektet å hente IS-kvinner hjem fra Syria, og ønsker heller at de skal straffeforfølges i Irak.

Der risikerer de dødsstraff.

Franske IS-kvinner, som denne kvinnen som lot seg intervjue av AFP, vil hentes hjem fra leirene i Syria.

Men de franske kvinnene har ikke fått gjennomslag for sitt krav om repatriering.

Franske myndigheter har hentet 35 barn, men nekter å la mødrene bli med.

Totalt 80 franske kvinner med 200 barn sitter internert i leirene i de kurdiskkontrollerte områdene i Syria.

I begynnelsen av mars varslet tolv av dem at de ville sultestreike for retten til å bli hentet hjem til Frankrike.

Men franske myndigheter nekter.

I nabolandet Belgia, landet i Vest-Europa med høyest antall fremmedkrigere sammenlignet med innbyggertall, har rettsvesenet behandlet flere saker om IS-kvinner.

Rent juridisk hadde Belgia et forsprang i disse sakene: Mange av kvinnene var allerede dømt in-absentia for terrordeltagelse.

Mest kjent er saken til svigerinnene Tatiana Wielandt og Bouchra Abouallal.

De belgiske kvinnene rømte fra IS-området, og fra leiren Ain-Issa tryglet de om å bli hentet hjem i mars 2019.

– Vi har gjort en fryktelig feil og fortjener å bli straffet for det, sa de to kvinnene.

De kom med sin appell var de allerede dømt til fem års fengsel i hjemlandet, men selv om de sa seg villige til å sone sin dom, ville ikke belgiske myndigheter hente dem hjem.

Kravet deres om å bli repatriert gikk gjennom tre rettsinstanser, men først etter at de klarte å rømme til Tyrkia, fikk de returnere i fjor sommer.

Da hadde de gått med på at dommene mot dem ikke kunne ankes.

I mars kunngjorde Belgia at barn av IS-kvinner som fortsatt er i leirer i Syria skal hentes hjem.

Mødrenes saker vil bli underlagt individuell vurdering, selv om ni av de 13 kvinnene det gjelder allerede er dømt, og de andre fire er internasjonalt etterlyst.

I Storbritannia satt rettssaken mot Tareena Shakil presedens for en streng linje. Saken til en kvinne som dro til Syria som 15-åring, er den som har fått mest oppmerksomhet.

Sammen med to tenåringsvenninner dro Shamima Begum til Syria for å bli IS-kone i februar 2015.

Etter at IS kollapset har Shamima gått rettens vei for å få returnere. Et barn hun fødte i al-Hol leiren, døde som nyfødt.

At Begum har mistet i alt tre barn i løpet av årene i Syria, og var så ung da hun dro dit, brukes som argumenter for å hente henne hjem.

Men den britiske regjeringen har håndtert saken med hard hånd:

Da Begum lot seg intervjue i interneringsleiren, svarte innenriksministeren med å frata henne statsborgerskapet, og har nektet henne innreise til Storbritannia.

Beslutningen ble opprettholdt av Høyesterett i februar, til sterk kritikk fra blant annet Human Rights Watch.

Jurister og aktivister mener nå at Begum bør anses som et offer for menneskehandel – en argumentasjon som minner om den som brukes av forsvarerne til den norske IS-kvinnen.

Ifølge forsvarer Nils Christian Nordhus er den norske saken den første der argumentet om at en IS-kvinne kan ha vært utsatt for menneskehandel, blir rettslig vurdert.

– Vår klients sak er helt annerledes enn de europeiske sakene fordi hun ble utsatt for en behandling som utgjør menneskehandel, sier Nordhus til VG.

– Hun ble tvunget til å bli, tvunget til å utføre husarbeid og jevnlig utsatt for seksuelt misbruk, fortsetter han.

Nordhus har vist til eksperter som mener at mange kvinner som giftet seg med IS-krigere endte opp med å bli behandlet som om de var i et fengsel.

Han har lagt frem rapporter fra FN og OSCE som fastslår at mange IS-kvinner selv er terrorofre, og at sakene mot dem må behandles på individuelt grunnlag.

Påtalemyndigheten sammenlignet ikke med rettspraksis i andre europeiske land. På spørsmål fra VG om hvilke internasjonale saker han har vurdert, svarer statsadvokat Geir Evanger kort og konsist:

– Andre saker har ikke påvirket oss i det hele tatt. Vi har kun forholdt oss til norske rettskilder, sier aktoren.

Det er fortsatt fire andre norske IS-kvinner, med til sammen fire barn med krav på norsk statsborgerskap, i leirer i Syria.

Les VGs artikler fra rettssaken i faktaboksen under:

KILDER:

• Cumulative prosecution of foreign fighters for core international crimes and terrorism-related offences, EUROJUST, Network for the investigation and prosecution of genocide, crimes against humanity and war crimes
• Guidelines for Addressing the Threats and Challenges of "Foreign Terrorist Fighters" within a Human Rights Framework, Organization for Security and Co-operation in Europe
• The prosecution of ISIL-associated Women, United Nations Security Council, Counter-Terrosim Committee
• The Challenge of Foreign Fighters: Repatriating and Prosecuting ISIS Detainees, Middle East Institute
• The children (and wives) of foreign ISIS fighters: Which obligations upon the States of nationality?, Questions of International Law
• Sentenced to death: the difficult case of ISIS’s European fighters, The Strategic Think & Do Tank