Listhaug om å droppe kvoteflyktninger: – Det er etisk riktig

KAKUMA (VG) Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier at hun under ukesbesøket i Øst-Afrika fikk bekreftet alt hun trodde på forhånd.

Omgitt av væpnede vakter fra PST går Sylvi Listhaug gjennom en av Kenyas største flyktningleirer. Her i Kakuma har gjentatte runder med krig og konflikt fylt opp skur etter skur med flyktninger, spesielt fra Sør-Sudan og Somalia.

Imens Listhaug for første gang besøker en flyktningleir i Afrika, har hennes eget parti sittet i regjeringsforhandlinger med Høyre og Venstre. Etter det VG kjenner til, ligger det an til at Venstre får gjennom at Norge skal ta flere kvoteflyktninger.

Listhaug sier hennes største inntrykk fra flyktningleiren Kakuma, nordøst i Kenya, er at kvoteflyktninger til Norge er en dårlig idé og at hun mener det etisk riktige er å ta færre.

– Vi bruker voldsomt mye penger på å veldig få til Norge, og det er ekstremt store behov her, sier Listhaug til VG.

– For den samme kostnaden som 1000 kvoteflyktninger årlig i Norge, kan vi hjelpe flere hundre tusen her nede hvert eneste år. Dette besøket har gitt meg utrolig drivkraft til å stå på videre for å få endret denne forståelsen. Målet må være at vi hjelper flest mulig. Det er etisk riktig, sier Listhaug.

Skal lage ny flyktning-by i ørkenen

I Kakuma-leiren pågår det nå et eksperiment i Kenyas flyktningpolitikk. Flyktninger må vanligvis bo i massive flyktningleirer, uten tillatelse til å jobbe, forlate leiren eller integrere seg i det kenyanske samfunnet.

Mens Uganda på kort tid har tatt imot én million flyktninger fra Sør-Sudan og lar dem få arbeidstillatelse og bedrifter hvor de vil, er det begrensninger i Kenya. En flyktning fra Sør-Sudan kan for eksempel leie eller få en tomt i Uganda, dyrke varer og selge det i hovedstaden. Mens flyktninger i Kenya i hovedsak må holde seg i leirene.

I en liten del av Kakuma-leiren prøver FNs høykommissær for flyktninger imidlertid nå å skape en ny by i ørkenen - nær Kakuma by - med ambisjon om at flyktningene der en gang kan bli selvstendige.

Darfur-flyktningene Kawaja (26) og Nasir (19) er to av dem som bor i den nye leiren:

Cecilia (34) har med sine fire barn også fått utdelt et hus i den nye leiren. Men hun eier det ikke - og har ingen jobb, slik ambisjonen er:

– Jeg vil bare ta vare på barna mine. Det er vanskelig å skape et livsgrunnlag her. Hvis jeg bare blir gitt startkapital eller en mulighet, kan jeg starte en bedrift eller en butikk, sier Cecilia (34) til VG.

Flyktninghjelpens landdirektør sier det nye prosjektet er underfinansiert - og at mye gjenstår.

– Det vil ta veldig lang tid å komme dit, påpeker Neil Turner.

Listhaug sier hennes meninger ble bekreftet

Etter turen til Kakuma sier Listhaug at turen gjennom Nord- og Øst-Afrika denne uken har blitt akkurat som hun trodde - og at hun bare har fått bekreftet alt hun visste på forhånd.

– Alt. Altså, jeg er bare så motivert for å reise hjem og stå på for det som er riktig og det jeg tror på. Det som er etisk riktig er å hjelpe flest mulig mennesker, og ikke bare dem vi ser som kommer til Norge, sier Listhaug.

– Jeg ser hvor feil prioriteringer det er å ta imot kvoteflyktninger, men sånn er det.

I Etiopia møtte hun flyktninger som ikke fikk jobbe og ville til Europa:

– Må det være enten eller? Går det an å ta imot flere kvoteflyktninger og samtidig hjelpe flere i nærområdene, så det ikke bare er sparte penger fra kvoteflyktninger og asyl som kan brukes ekstra på nærområdene?

– Selvsagt går det an. Men da må vi føre en strengest mulig innvandringspolitikk slik at vi har kontroll med asylinnvandringen, sier Listhaug.