BAKMANNEN: Mirko Ceselkoski (38) og kona Jovanka (37) har tjent gode penger på «fake news». Ceselkoski kjører en Audi A7 og Jovanka en Mercedes-Benz S-klasse.
BAKMANNEN: Mirko Ceselkoski (38) og kona Jovanka (37) har tjent gode penger på «fake news». Ceselkoski kjører en Audi A7 og Jovanka en Mercedes-Benz S-klasse. Foto: FREDRIK SOLSTAD, VG

Makedonske «fake news-gudfedre» hevder de hjalp Trump med å vinne valget

UTENRIKS

SKOPJE (VG) To makedonere drev nettsider som stadig spredde usanne nyheter om amerikanske politikere. Nettstedene trakk så mange lesere at det ble avgjørende for at Donald Trump vant USAs presidentvalg, mener de to.

Publisert:

– Den største suksess-artikkelen vi publiserte i forbindelse med det amerikanske valget, var den om at paven støtter Donald Trumps presidentkandidatur. Minst 50 millioner mennesker leste den, og det kunne vært flere, dersom vi hadde vært forberedt og serveren vår hadde hatt større kapasitet, sier den makedonske 38-åringen stolt fra en kafésofa i Skopje.

– Men paven støttet vel ikke Trump? spør VG.

– Nei, selvfølgelig ikke! flirer mannen, og slenger over visittkortet sitt, der gule blokkbokstaver staver ut på sort bakgrunn:

« Markedsføringskonsulent og internettstrateg Mirko Ceselkoski. Mannen som hjalp Donald Trump vinne det amerikanske valget».

USA-valg ble gjennombrudd

VG møter nettgründeren på Skopjes flotteste hotell. Mirko Ceselkoski kommer sammen med kona Jovanka (37), en negledesigner i svart-hvit utringet buksedress, mor til Mirkos to barn, og hans nærmeste forretningspartner.

– Det går helt ypperlig, takk, forretningene blomstrer og kundene strømmer til, særlig fra det amerikanske markedet. De har sett hva vi kan få til nå, smiler Celselkoski.

For kort tid siden var de 4 ansatte i selskapet, nå leder han et lag av 11 sultne unge makedonere med stor arbeidslyst og gode engelskkunnskaper. Mirkos team har eksperimentert med ulike «tema i tiden», slanking, kjendiser, flotte biler, ting som amerikanere ofte søker etter på Google. Gjennombruddet kom da de begynte å lage artikler om amerikansk politikk.

– Det var utrolig. Artiklene ga ti ganger høyere inntekter fra besøkende, enn hva annonsørene betalte! Ofte trengte vi ikke engang å finne på noe usant, det var bare å ta en hvilken som helst sak fra for eksempel Fox News, og gjøre tittelen og illustrasjonsbildet litt mer spennende, gestikulerer den skjortekledde Mirko ivrig.

Gullenke og foto-nekt

I en annen bydel av Skopje møter en lang, hengslete og kortklipt advokat Trajche Arsov (33) VG, ikledd en feit gullenke rundt halsen, svart Juventus T-skjorte, beige chinos og adidas-joggesko.

33-åringen var inntil nylig mest kjent for å forsvare uavhengige journalister i saker mot makedonske myndigheter, men pekes nå på som en «gudfar»for oppblomstringen av falske nyhetsnettsider om amerikansk politikk, ifølge OCCRP, en journalistisk stiftelse for å bekjempe korrupsjon og kriminalitet. Stiftelsen har vært ledende i avsløringen av det makedonske falske nyheter – nettverket.

Det at Arsov ikke er kledd som en advokat til møtet med VG, er også grunnen til at han fra første stund gjør det klart at han ikke vil bli tatt bilde av.

– Jeg er nøye med hvordan jeg fremstilles i offentligheten. Hvert eneste bilde på Facebook har jeg nøye vurdert om jeg skulle legge ut. Dere får bruke ett av dem, sier han, og drikker av sugerøret i den ferskpressede sitrusjuicen han akkurat har fått servert, på lille Red Café ved Skopjes sentralbanestasjon.

OCCRP: Etterforskes

OCCRP mener at advokat Arsov jobbet tett sammen med to høyprofilerte amerikanske partnere i seks måneder opp mot USA-valget.

Nå er Arsov én av 20 personer som makedonsk sikkerhetstjeneste og amerikanske etterforskere har i kikkerten, når de jakter på koblinger mellom Russland, amerikanske borgere og de makedonske pro-Trump-nettsidene med falske nyheter, sier en kilde fra Makedonias myndigheter til OCCRP.

Arsov forteller til VG at han ganske riktig har blitt kontaktet av noe han mener er spesialetterforskere som utga seg for å være journalister, men han avviser selv enhver kobling til russiske trollfabrikker, og sier han aldri har jobbet på oppdrag fra amerikanere, heller.

– Jeg kunne aldri sett for meg at noen ville etterforske meg. De lager noen koblinger mellom Russland og Makedonia som er helt søkt. Det vi gjør, er drevet av business, ikke politikk, sier Arsov til VG, lettere oppgitt over spørsmålet.

Breitbart er forbildet

Advokaten fra Veles tok steget inn Makedonias amerikanske netteventyr nesten ved en tilfeldighet.

Broren var arbeidsledig og lurte på om ikke Trajche ville starte opp noe i tospann. Bekjente av broren i hjembyen Veles hadde stor suksess med nettplattformen HealthyFood, men Trajche siktet høyere.

– Når du skal tjene penger, må du se på hvor du tjener mest. Google Ads betaler langt mer for klikk fra amerikanere, enn de gjør for andre nasjonaliteter. Og med Trump som en kandidat som både engasjerte og hadde gode sjanser til å vinne, var det bare å kjøre på, sier Arsov til VG, mens han fikler med et nøkkelknippe over kafébordet.

– Breitbart (svært høyrevridd amerikansk politisk nettsted) har alltid vært dit jeg ville. Jeg ville skape et mainstream nettsted for høyresiden, sier makedoneren til VG.

«Skriv det dere vil»

Trajche Arsov brukte Facebook til å finne amerikanske og engelske skribenter som han ansatte, til sammen rundt 20, hvorav flere hadde arbeidserfaring fra Breitbart og konspirasjonssiden Gateway Pundit.

– Jeg sa til dem at de kunne skrive hva de ville, men gjorde det klart at vi var pro-Trump og skrev artikler som bygget opp under Trumps kandidatur, sier advokaten.

En stund var de inne på listen over de 500 mest besøkte nettsidene i USA, hevder Trajche Arsov.

– Kanskje har det vært noen artikler som gikk for langt, som bikket over til det konspirative, men jeg synes ikke det nødvendigvis betyr at det som skrives er falskt. Det er fakta tolket på journalistens måte. Det er en stor misforståelse mitt navn blir koblet med «falske nyheter» – det stemmer ikke. Men fakta kan jo tolkes på en fordelaktig måte for Trump, det er klart, sier han, og retter litt på Juventus-T-skjorten.

Falsk tannkrem-artikkel ga milliongevinst

Det har vært mange dager der ekteparet Ceselkoski har hatt grunn til å åpne champagnen.

Mirko, en langt mer åpen type enn advokaten Arsov, drar mer enn gjerne frem sin egen favoritt fra det fyldige falske nyheter-kartoteket sitt, når VG spør.

– Det er en historie som kona mi fant på, sier han stolt, og de lange hvitlakkerte neglene til Jovanka fyker over smarttelefonen, og finner frem nettsaken som handler om at fargen bakerst på tannkremtuben kan avsløre hvor mye giftige stoffer som finnes i tuben.

«Fryktet for livet mitt! Vet du hemmeligheten bak fargen på bak på tannpastaen?» står det med fete typer i overskriften.

Jovanka selv snakker litt haltende engelsk, men med litt hjelp fra en fetter forfattet hun tannkrem-oppspinnet, som sikret tilsvarende en million kroner i annonseinntekter, forteller Jovanka, og retter på de store, strasspyntede solbrillene sine.

Den usanne nyhetssaken er delt et utall ganger og oversatt til mange språk.

– Man må ha en ganske god innsikt i menneskelig psykologi for å skrive saker som treffer, konkluderer Mirko og klapper en litt beskjeden Jovanka på skulderen.

Mener Trump ikke ville vunnet uten han

Selv om det fortsatt er uklart om noen involverte i Makedonias «fake news»-pyramide har brutt loven, konkluderer anti-korrupsjonsorganisasjonen OCCRP med at det er «udiskutabelt at kombinasjonen av Facebook, digital markedsføring og politisk partiskhet, til sammen utgjorde en uventet internasjonal maktallianse som økte spredningen av misvisende og falske nyheter i månedene før valget».

Advokat Arsov avviser tvert stempelet som fake news-gudfar, som «misunnelse for at vi har lyktes med å påvirke og tjene penger i det amerikanske markedet, og det fra et lite land, langt borte.»

Men at hans nettsider bidro til at Trump vant valget, er han derimot ikke i tvil om.

– I tidligere intervjuer jeg har gitt, har jeg løyet om dette fordi jeg fryktet for konsekvensene, men nå kan jeg si det til dere, og jeg sier det med sikkerhet: Tatt i betraktning hvor liten margin det var på Trumps seier mot Clinton, ville ikke Trump vunnet dersom mitt media ikke hadde eksistert.

«Dere får vente til boken kommer, for detaljer», lover han lurt, og forteller kry at den snart er i butikken.

« Ikke så moralsk korrekt»

Rundt 1300 studenter har de siste tre årene tatt nettpåvirkningskurset Mirko Ceselkoski tilbyr for rundt 8000 norske kroner.

Her lærer de blant annet hvordan de kan velge gode domenenavn og en legitim layout, og om hvordan man bør spe på med «breaking news»-banner, slik at sidene ligner på ekte nyhetsplattformer.

– Jeg må si jeg er stolt av det vi har fått til. Det er kanskje ikke så moralsk korrekt, men det å se at Trump vant valget og vite at vi var med å bidra, var en stor motivasjon for videre arbeid, smiler han.

– Men de som lærer av deg skriver nyheter som utgir seg for å være sanne, men ikke er det?

– Absolutt! Minst 50 prosent er falskt, vil jeg si. Men det finnes jo ingen autoriteter som kan dømme det, mener Ceselkoski, og blir avbrutt av en nysgjerrig dresskledd mann på nabobordet, som sier han jobber med markedsføring for en kjent brusprodusent, og vil ha visittkortet til Mirko.

Entreprenøren deler gladelig.

Facebook-frys

Nå har Facebook, som var et sentralt verktøy for spredning av de falske nyhetene, stengt ned mange av sidene etablert av Arsov, Ceselkoski og sistnevntes studenter, etter at det ble kjent at sosiale medier-giganten bidro til massiv trafikk og spredning av falske nyheter fra makedonske pro-Trump-nettsider.

Oppmerksomheten rundt en mulig valginnblanding gjorde at også samarbeidet med Google Ads nå er historie for makedonerne.

– Det bekymrer meg ikke noe særlig. Det finnes andre måter å påvirke på, sier Ceselkoski uanfektet.

2020 i kikkerten

Advokat Arsov har funnet seg nye annonsører, fortsatt amerikanske.

Både han og Ceselkoski fokuserer nå helst på andre artikkel-tema enn politikk, nå mens den amerikanske etterforskningen pågår.

Men markedsføringsentreprenørene har likevel blikket godt festet mot fremtiden.

Etter 2016-valget av Trump fikk amerikanske interesser øynene opp for Ceselkoski, og han har nå fått direkte ansvar for å drive « et diskret» påvirkningsarbeid for en republikansk kandidat, som han ikke kan si navnet på, forteller han til VG.

Advokat Trajche Arsov sier han ikke ser grunn til å ha lavere mål for karrieren enn Facebook-gründer Mark Zuckerberg, og Arsov mener selv han har de beste forutsetninger for å lykkes.

– For meg er det lett å vite hvor den røde linjen går for å hente og spre informasjon, fordi jeg kan loven, sier han selvsikkert.

– Men når spørsmålet er hva som er sant eller ikke ... så kommer jo det an på hvilken side du ser det fra.

– Vil avsløre fake news

Norge og SINTEF har deltatt i et europeisk prosjekt for å lage et digitalt verktøy som automatisk avslører og advarer mot fake news. Hittil har ingen lykkes.

– Det er krevende å lage en automatisert tjeneste som detekterer fake news, sier seniorforsker Asbjørn Følstad i SINTEF.

– Det er overkommelig å avsløre oppdiktede nyheter som allerede er faktasjekket, som «Paven støtter Trump». Men det kommer hele tiden nye fantasifulle nyheter, og ikke alt er reinspikka oppspinn, men kan være innhold tatt ut av sammenheng, overdrevet og hvor bare en bit er korrekt, forklarer han.

– Rådet til brukerne er at de må være kildekritiske, hvis en nyhet virker for god eller fantasifull, så sjekk først om andre også melder tilsvarende.

Betente politiske tema

Han tviler på at fake news vil bli noe utbredt fenomen i norske valgkamper, men mener det er et viktig område å følge med på:

– Vi var spent foran siste valg, men det syntes å være lite som klart kommer inn under rene fabrikkerte usanne nyheter. Vi er et lite land med et eget lite språk, og det er oversiktlig, men vi kan kanskje se mer av dette på områder som innvandring og andre betente politiske tema, sier han.

Amerikanske undersøkelser viser at partitilhørighet har betydning for hvilke nyheter man velger å videreformidle – enten de er sanne eller falske, forklarer han.

Han ser ikke bort fra at vi kan få et visst skille mellom publikum som er kildekritiske og andre som lettere tar nyhetssaker de liker for god fisk. 

– Men det pågår fortsatt en diskusjon om hvor stor effekt falske nyheter egentlig hadde for det amerikanske valget. Volumet på slike falske nyheter var beskjedent i forhold til for eksempel politisk TV-reklame, påpeker Følstad.

FAKTA: Mirko Ceselkoski (38)

** Internettgründer, startet sitt første nettbaserte selskap i 2003.

** I 2015 åpnet han en skole for markedsføring på nettet. Over 1300 studenter har ifølge Ceselkoski tatt kurset hans.

** Hevder å ha over 100 millioner følgere av sine sider på Facebook, hvor 20 millioner av dem er daglige unike brukere.

** «Fake news»-studentene lokkes med å bli med i et team som til sammen skal tjene mer enn 60 millioner kroner i måneden.

(Kilde: mirkoceselkoski.me)

Her kan du lese mer om