FORBEREDT: Stuart Love (63) har mange ukers rasjoner for både seg og familien bunkret opp i huset sitt i Gloucestershire, klar for hva enn som måtte komme i forbindelse med brexit.
FORBEREDT: Stuart Love (63) har mange ukers rasjoner for både seg og familien bunkret opp i huset sitt i Gloucestershire, klar for hva enn som måtte komme i forbindelse med brexit. Foto: Nina E. Rangoy

Briter bunkrer opp til brexit

UTENRIKS

STROUD, GLOUCESTERSHIRE (VG) I takt med at datoen for brexit nærmer seg, bunkrer briter skap og lagre fulle av krisemat og nødutstyr.

Publisert: Oppdatert: 12.08.18 17:21

Stuart Love (63) ønsker velkommen inn i sitt treetasjes steinhus langt ute på landet i Gloucestershire, tre timer østover med tog fra London. Boligen er robust og velfylt.

– Jeg har fortalt barna mine at dersom det skulle bryte løs sivil urolighet i London i forbindelse med brexit, så har de alltid et sted å søke ly. Blir det opptøyer, starter det sannsynligvis i storbyene. Her ute er det mat, våpen, medisiner og strømaggregat til at jeg, barna og barnebarna kan klare oss en god stund, sier Love til VG.

Regjeringen innrømmer bunkring

Denne uken nådde diskusjonen om hva briter bør belage seg på etter skilsmissen fra EU, et helt nytt nivå.

Brexit-minister Dominic Raab og helse- og omsorgsminister Matt Hancock innrømte, etter press fra media, at regjeringen har en plan for bunkring av blod, mat og medisiner, i tilfelle sortien fra Europaunionen skulle bli en skikkelig krasjlanding.

Statsminister Theresa May har de siste dagene forsøkt å dempe panikken ved å beskrive en bunkring før brexit som simpelthen «ansvarlig og fornuftig», men overskriftene har hatt den samme skremmende tonen i samtlige britiske aviser: «Statsministeren bekrefter: Regjeringen bunkrer opp til brexit!»

Avhengig av EU-import

Utfallet av brexit-folkeavstemningen i juni 2016 kastet Storbritannia ut i det store ukjente. Nå begynner stadig flere briter å forberede seg på at det verste kan skje.

Et hyppig brukt bilde på hva som venter etter midnatt den 29. mars 2019, er hermetikkboksene med «spam», britenes variant av militærmaten «død mann på boks».

Rundt halvparten av maten som briter konsumerer er produsert i Storbritannia. Av den resterende importerte halvparten, kommer 70 prosent fra andre EU-land.

70 prosent av medisinen briter tar, kommer fra utlandet.

Matvarekjeder opererer med et nøye utviklet «akkurat i tide»- system for leveranser, og kan ikke lagre fersk mat mer enn i noen dager. Storbritannia har ikke mange og store nok lagerhaller til å kunne bunkre opp fôr til folket for lange tider, sier lederne for flere dagligvarebutikker til Financial Times.

Supermarkedkjeden Sainsbury’s advarte i vår om at en stenging av grensene, selv kun for et par dager, kan lede til « en matkrise vi aldri tidligere har sett maken til» skriver Bloomberg.

Boksemat

Det er nå, mens utvalget fortsatt er normalt i butikkene, at de smarte, langsiktige kjøpene bør gjøres, råder flere overlevelseseksperter, som etter brexitavstemningen har fått et helt nytt univers å engasjere seg i.

Det er vanskelig å se for seg at noe som helst kan komme overraskende på Stuart Love.

Geværet henger over peisen, i medisinkofferten ligger det remedier som kan bote på nærmest enhver tenkelig smerte, og boksmaten er sortert i kjøkkenskapet etter næringsinnhold (viktige animalske proteiner til høyre, deretter i synkende rekkefølge mot venstre, via bønner og kikerter frem til de hermetiske tomatene helt i den andre enden. De tørre karbohydratene, ris, pasta, nudler og lignende, er i hyllen over, tørrmelk helt på toppen).

Noe er fra nærbutikken, annet er militærrasjoner kjøpt på messer i USA, Tyskland og England. En boks med biff stroganoff har hollandsk påskrift. Pappesken som inneholder vakuumpakket pulver med «Chocolate chip pudding», «Apple with custard» og flere poser pasta carbonara er gulnet med tiden. Utløpsdatoen er kanskje passert, men det spiller liten rolle.

– Hvis det virkelig røyner på, spiser jeg nesten hva som helst, forteller den kortklipte, sølvhårete 63-åringen til VG.

– Utfordringen er rasjoneringen. Man må passe på å ikke spise opp lagrene for fort.

Unge familier bunkrer

63-årige Love er riktignok godt drillet for alle eventualiteter etter en livslang karriere i forsvaret og som kursholder i sikkerhetstjenesten, men brexit har også lokket frem en frykt i folk som aldri tidligere hadde bekymret seg for mangel på mat og goder.

Nå bunkres det opp i hjem over hele Storbritannia.

På internett finnes utallige forum der unge familier utveksler overlevelsestips seg imellom. Flere av dem deler sine strategier med VG.

« Jeg har tatt en alvorlig titt på økonomien vår, og vurdert hvor vi kan kutte dersom prisene stiger ytterligere. Kabel-TV ryker. Hadde vi hatt ekstra sparepenger, ville jeg investert i en peis og ved», skriver en ung familiefar fra Nord-England.

« Arla (meieriprodusenten) har allerede varslet om at det kan bli mangel på melkeprodukter, og at morsmelkerstatning vil bli en sjelden luksus. I begynnelsen synes mannen min at jeg var gæren, men nå hjelper han meg med lagringen», forteller en annen kvinne.

En tredje bekymrer seg over tilgangen på helsehjelp.

« Medisinen til ett av barna mine er laget i Nederland. Jeg har fått endret resepten til å gjelde tre måneder, heller en én, og jeg har over lang tid hentet ut ny medisin før den forrige er brukt opp, på den måten har jeg bygd opp et lite lager. Etter råd fra legen får jeg en ekstra tre måneders rasjon i mars (måneden da brexit skal iverksettes)», skriver en trebarnsmor til VG.

Aggregat og bensin

VG besøker Stuart i Gloustershire på den varmeste dagen i britenes minne. Inne i murhuset, et fordums ølbryggeri fra 1700-tallet, er det likevel kjølig. Det er 35 varmegrader ute, men veden er stablet ryddig opp ved peisen som igjen er innrammet av staker med tykke stearinlys.

– Når folk flest skal forberede seg på uforutsette situasjoner, tenker de dessverre som om de skulle på en piknik: De pakker litt mat, sjokolade, telys og cola. Men de glemmer det mest åpenbare: Hva gjør du når vi ikke har strøm? Hvordan skal du kunne få med deg nyheter, lade mobiltelefonen eller ha lys og varme i huset? Det er verdt å investere i et strømaggregat. Og husk å oppbevare drivstoff hjemme, sier Stuart.

I boden har han noen kanner med bensin til bilen. Også varer som du ikke nødvendigvis bruker mye av selv, bør du lagre, fordi det kan bli verdifulle byttevarer, mener Love.

– Se på svartemarkedet under og like etter andre verdenskrig. Da var sigaretter og alkohol noe av det som var mest verdt. Salt og sukker kommer også til å bli viktig for bytte, fordi folk alltid kommer til å ha lyst på søtt. Silkestrømper, derimot, er det kanskje ikke så stor etterspørsel etter lenger, humrer han godt fra den rosa, broderte og godt brukte sofaen sin.

Frykter plyndring og lovløshet

Dersom det bryter løs krisetilstander i forbindelse med brexit, blir det ikke på selve løsrivelsesdatoen, mener Stuart.

– Jeg tror det kommer til å bli noe annet som katalyserer det. Hvis Theresa May for eksempel kapitulerer mot all motstanden og sier at vi skal gjøre folkeavstemningen på nytt, kommer mange til å føle at hun har forrådt demokratiet, og folk vil ta til gatene. Om myndighetene slår hardt ned på slike protester, kan det bygge seg opp og komme ut av kontroll, vi kan få lovløse tilstander og plyndringer, mener Love.

Over den lave døren inn til stua der han sitter, henger det et gravert treskilt med skrift på latin. «Ikke la pøblene trykke deg ned», oversetter Stuart, og smiler lurt.

Selv om han, som mange andre nå, forbereder seg på at bruddet med EU kan forårsake både kaos og matmangel, er han også av dem som stemte for brexit. Fortsatt holder Love fast på at det var rett.

– Livet er full av risiko. Hver gang du reiser, hver gang du krysser veien, hver gang du gjør noe som helst, innebærer en risiko, og bevisst eller ubevisst gjør du en risikovurdering. Brexit kom fordi folk var lei av at EU skulle bestemme hva vi kunne og ikke kunne gjøre. Og vi øyboere er av en litt annen type enn de andre europeerne, vi er stolte. Å bli degradert til å kun være én av 28 stjerner i noen andres flagg, det passer ikke i vår mentalitet, forsikrer Stuart Love.

Her kan du lese mer om