1 av 11STRANDET: Et skip ble skylt på land i Wani og stoppet mellom to hus.ANTARA FOTO / REUTERS

Edi fant faren og søsteren døde i ruinene

UTENRIKS

De lå halvveis begravd i brun gjørme. To ubevegelige kropper. En far og en datter, hans far og søster.

Publisert: Oppdatert: 02.10.18 11:21

– Jeg bare gråt. Jeg var i stand til å redde andre mennesker, men jeg kunne ikke redde min egen familie.

I to dager hjalp Edi Setiwan (32) til med å finne døde og levende i hjembyen Palu etter jordskjelvet i Indonesia. Da han fant sine egne familiemedlemmer ble det for mye for ham.

– Jeg kunne se at pappa fremdeles omfavnet søsteren min.

En slags siste kjærlig gest fra en far til sin datter. Kanskje en liten trøst i tragedien for Edi Setiwan.

Så langt er det offisielt meldt om over 1200 døde etter det kraftige jordskjelvet, med en styrke på 7,5. Det fryktes at tallet vil stige. Mye.

De fleste døde i selve skjelvet, eller den påfølgende tsunamien. Flere tusen hjem er ødelagt. En humanitær katastrofe, med et enormt antall mennesker med desperat behov for mat, vann, elektrisitet og drivstoff er et faktum.

Verst rammet ble trolig nettopp Palu på øyen Sulawesi. Fremdeles er hundrevis av mennesker begravd i gjørmen.

Bakken slo sprekker

Da skjelvet rammet fredag ryddet Edi Setiwan opp etter at et mindre kraftig jordskjelv hadde slått sprekker i husveggene hans bare timer tidligere. Han løp ut i all hast.

– Bakken under meg slo sprekker. Vann og gjørme tøt ut. Mer og mer fra alle kanter, forteller Setiwan til nyhetsbyrået AP.

Han så en nabo som nærmest så ut til å synke i gjørmen, som oppførte seg som kvikksand. Familiemedlemmer, venner og naboer ble raskt meldt savnet. Heldigvis var konen hans og deres ett år gamle datter i trygghet.

Setiwan og andre i nabolaget det hadde gått bra med satte i gang redningsarbeid.

– Jeg bar en 2-åring på hodet, en 3-åring på ryggen og holdt en 5-åringen i armene mens jeg kjempet for å svømme ut av gjørmen og til den asfalterte veien, forteller han.

Marerittilstander

Dessverre var det ikke mulig å redde alle. Noen ropte om hjelp, men kunne ikke nås. Til slutt stilnet ropene.

Etter hvert handlet det om å få ut døde kropper.

Først søndag kom profesjonelle hjelpemannskaper fra myndighetene og nødhjelpsorganisasjoner til stedet, ifølge 32-åringen.

Da hadde han allerede dagen før funnet faren og søsteren døde.

Det som møtte hjelpemannskapene var totalødelagte byer, livredde overlevende og hele hus som har blitt slukt av jorden.

– Det er ingen tvil om at distriktet har opplevd ekstreme ødeleggelser, sier Røde Kors' generalsekretær i Norge, Bernt G. Apeland, til NTB.

– Rapportene vi får inn fra de første Røde Kors-arbeiderne som har nådd Donggala, tegner et marerittlignende bilde, fortsetter han.

Her kan du lese mer om