PASTABASTA: Pastafarianere som Michael Afanasyev (39) og Mienke de Wilde (32) bruker humor og satire i sin gudetilbedelse, men mener troen bør anerkjennes som en religion på lik linje med andre trosretninger. Foto: Nina E. Rangoy

Tror på spaghettigud – vil anerkjennes som religion

NIJMEGEN, NEDERLAND (VG) Pastafarianerne får ikke troen sin anerkjent i Nederland. Nå tar Spaghettigud-tilbederne saken videre til den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Det er en varm sensommerdag i den nederlandske studentbyen Nijmegen, og Mienke de Wilde (32) møter VG ikledd en blomstrete T-skjorte og et hodeplagg som skjermer for solen.

Ved nærmere øyesyn er det hun har på hodet, som ser ut som en bowlerhatt, gjennomhullet. Den 32-årige nybakte moren bærer en spaghettisil, i dag, som alle andre dager i året.

– Det er terapeutisk, kan du si. Silen minner meg på å skille det viktige fra det uviktige, akkurat som du separerer den deilige spaghettien fra spaghettivannet. Det er så mange ting i hverdagen man ikke trenger å ta til seg, sånn som sosiale mediene og press om å være som alle andre. Jeg har blitt bedre på å gi blaffen i hva andre mener etter at jeg begynte å gå med silen, sier Mienke til VG.

Kjemper for anerkjennelse

Det var i midten av august at nederlandsk rett slo fast at de Wilde ikke har rett til å bære spaghettisilen på hodet på passbilder og førerkort.

I Nederland er det forbudt å ha på hodeplagg på identifikasjonsdokumenter, med mindre det er religiøst betinget, og retten slo i august fast at pastafarianisme er satire, og ikke en seriøs religion.

Mienke de Wilde er slett ikke den første pastafarianeren som prøver saken for nederlandsk rett. Men hun er den første som nå tar den videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Silen er en viktig del av min identitet, og det er faktisk ikke som om jeg ber om noe helt sinnssykt her. Jeg går med denne hver dag, og da er det naturlig å også bære den på legitimasjonen, slik andre gjør med sine religiøse hodeplagg, måtte det være en turban eller et hodesjal, argumenterer den jusstuderende 32-åringen, når VG treffer henne og andre pastafarianere ved en kafé på Nijmegens universitetsområde.

PASSET: Pastafarianer Michael Afanasyev (39) har på seg dørslaget i på bildet i sitt israelske pass. Flere land tillater dette. Foto: Privat

Piratbryllup og ramen-fester

Jo da, det kan virke ganske latterlig at medlemmene av Kirken av det Flyvende spaghettimonsteret bærer dørslag på hodet, tror at verden ble skapt av en guddom som er laget av spaghetti, og at naturkatastrofer som global oppvarming, jordskjelv og orkaner skyldes en reduksjon i antallet pirater i verden. Pastafarianerne feirer helligdager som «Ramendan» og «Pastover”, og som en avsluttende hilsen brukes «Ramen» (en japansk nudelrett), i stedet for “Amen”.

Men det finnes mange land som har tillatt pastafarianere å bære kjøkkensilen på passbilder: Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, Russland og Polen er noen av dem.

I New Zealand har man siden 2016 til og med kunnet gifte seg i Kirken av det flygende spaghettimonsteret, noe flere har slått til på. De oppsiktsvekkende piratbryllupene har tidligere fått omtale i VG.

TIL RETTEN: Mienke de Wilde (32), jusprofessor Derk Venema (42) og Michael Afanasyev (39) håper å i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kunne vinne anerkjennelse for at Kirken av Det Flyvende Spaghettimonsteret er en religion. Foto: Nina E. Rangoy

Budskapet bak

Bare i Nederland anslår de tre Spaghettigud-sympatisørene VG snakker med, at det finnes rundt 20.000 medlemmer. På verdensbasis er det «mange, mange flere», uten at de kan gi et nøyaktig tall, fordi selv om folk har registrert seg som medlemmer, betyr ikke det at de er praktiserende. (« Det er jo ikke alle som står i statskirken som går i kirken hver uke, heller, får VG forklart.»)

De spaghetti-troende nederlendere VG møter er riktignok en gjeng der latteren og selvironien sitter løst, men det ligger en dypere mening bak humoren, forklarer Mienke. Hun mener rettsvesenet har misforstått når de hevder at satire og moro er en «for stor del» av bevegelsen.

– Det er bare overfladisk. Bare fordi det er morsomt, betyr ikke at det ikke er et viktig budskap bak. Hadde flere mennesker tatt seg selv mindre høytidelig, hadde verden vært et fredeligere sted, argumenterer Mienke de Wilde.

De Wildes upåklagelig kledde gråhårede og bebrillede rettslære-professor, Derk Venema (42), gir studenten rett. Han er ikke selv en pastafarianer, men en « ivrig tilhenger og rettslig forsvarer» av det han opplever som «den vennligste religionen som finnes».

– I mange andre religioner handler det om å heve seg over dem som ikke tror. I pastafarianisme- bevegelsen er det ingen forkynning av moralsk overlegenhet.

MOT: Det tok Mienke de Wilde ett år før hun hadde bygd opp motet til å bære spaghettisilen på hodet, men siden den dagen hun bestemte seg, har hun aldri forlatt huset uten. En hyggelig bieffekt er at hun har blitt mindre sjenert, forteller hun. Foto: Nina E. Rangoy

– Som Monty Python- sketsj

Det er tre år siden Mienke de Wilde for første gang ble oppmerksom på pastafarianismen. Den gang var det gjennom rettsstudiene, at læreren Derk Venema brukte en rettssak med Pastafari-bevegelsen som et «case study» i religionsrett, hvor klassen fulgte en pastafarianer som ba om anerkjennelse av sin tro som en religion i rettssystemet.

– I begynnelsen synes vi bare det var komisk, det minte oss om en Monty Python-sketsj, alle de rare og humoristiske elementene de prosederte på. Men så la jeg merke til uttrykket til han som kjempet – og han var helt seriøs. Jeg skjønte at det var en dypere bunn i dette, forteller Mienke de Wilde (32) til VG.

Strippefabrikk

Mienkes med-pastafarianer, Michael Afanasyev (39) føler at han har vært en troende siden han ble født, men det var først i 2015 at han registrerte seg som medlem og begynte å gå med dørslag på hodet.

VG spør hva han synes er det beste elementet med religionen sin.

– Hvordan kan man ikke like dette!? Det handler om pasta, øl, pirater og en himmel som byr på en vulkan av kald øl og en strippefabrikk!, svarer han og flirer. (Helvete, derimot, har en vulkan av lunken øl og strippere med kjønnssykdommer, får VG forklart. )

MERKET: Det flygende spaghettimonsteret er tatovert på armen til pastafarianer Michael Afanasyev (39). Foto: Nina E. Rangoy

– Handler om noe større

Fra spøk til alvor, slik samtaler med pastafarianere ofte går, forteller den nybakte moren Mienke at silen på hodet har blitt som en livsveileder for henne. Hennes mål er at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal anerkjenne dette.

Også jusprofessor Derk Venema, som har ført pastafarianernes saker i Nederlandsk rett, mener at dagens lover har et problem med tvetydighet.

– Tanken om å først få folk til å le – og deretter tenke … det blir liksom for komplisert for loven, skyter jusprofessoren inn.

Alle tre mener de at anerkjennelsen av kirken er viktig.

– Dette handler om noe mye større, om frihet for alle. Ønsker vi et samfunn der dommere skal være de som avgjør om en troende er troverdig i sin overbevisning, og der kun de store religionene vi allerede kjenner til, godkjennes?, sier jusprofessor Venema.

HUMORISTISK: Vær deg selv og ikke tenk så mye på hva andre måtte mene, er rådet fra pastafarianerne i Nijmegen. Foto: Nina E. Rangoy

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder