SELGER SØPPEL: En syrisk familie i byen Hatay i Tyrkia lever av å samle inn søppel og selge det til sortering. Foran Hamzi (9), Jouma (7) og Muhamed Nur (13), og bak pappa Abdulkarim Taleb (50) og storebror Ibrahim (21). FOTO: NILAS JOHNSEN, VG

Syriske flyktningbarn lever av søppelplukking

HATAY (VG) Brødrene Hamzi (9) og Jouma (7) drar med seg de svarte posene. Hundrevis av syriske flyktningbarn jobber ulovlig med søppelsortering i Tyrkia.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det er 35 varmegrader i skyggen, men i solsteiken på den støvete parkeringsplassen er det betydelig varmere.

Her hjelper Muhamed Nur (13), Hamzi (9) og lillebror Jouma (7) faren Abdulkarim Taleb (50) og eldstebror Ibrahim (21) med å sortere søppel som familien har plukket kvelden i forveien i storbyen Hatay.

– Jeg vet at guttene burde ha gått på skole og ikke gjort slikt arbeid, men jeg har ikke noe annet valg. Vi må spise og betale husleie, forklarer Abdulkarim.

Les også: Tyrkia: – Vi har verdens beste flyktningleir

Hatay-provinsen ligger lengst sør i Tyrkia, helt inntil den syriske grensen. Antallet flyktninger fra borgerkrigen i nabolandet er svært høyt.

Abdulkarim og hans totalt fire sønner flyktet fra landsbyen Ain Jarra i Aleppo-provinsen i Syria for litt over ett år siden.

Får ikke vanlig jobb

Moren er hjemmeværende, og hverken faren, som har lang erfaring fra bygg- og anleggsjobbing, eller Ibrahim, som er faglært bilmekaniker, har klart å finne jobb.

– Jeg jobbet for Toyota-verkstedet i Aleppo i to år, men her får jeg bare tilbud om å være lærling eller hjelpegutt. Da tjener jeg dårligere enn på å plukke søppel, forteller Ibrahim.

Selv om tyrkiske kommuner har daglig søppeltømming, er manuell innsamling av søppel som selges til sortering av plast, papp og metall vanlig i hele Tyrkia. Svært ofte er det syriske flyktninger som samler inn søppel på denne måten, trillende på enorme kjerrer.

I storbyer som Istanbul er det vanlig at det er voksne som samler inn, mens det i grenseområdene er utbredt at barn er søppelsamlere.

Gikk på skole i Syria

Etter å ha sortert syv digre sekker med søppel som kan selges, kan familien tjene mellom 100 og 120 tyrkiske lira, rundt 250 norske kroner.

– Selv om vi jobber alle sammen, så er det ikke nok til husleie, gass og mat. Vi får heldigvis en del matvarer hver måned fra en tyrkisk hjelpeorganisasjon, sier Abdulkarim.

Les også: Her lager syriske barn uniformer til krigerne

FANT LEKE: Jouma (7) har funnet en lekebue i plast, som han skal beholde selv. FOTO: NILAS JOHNSEN, VG

De tre yngste brødrene gikk på skole i hjemlandet, før de la ut på flukt. De har mistet ett år på skolebenken, og faren håper det blir maksimalt ett år til.

– Det er varmt og slitsomt, så jeg ville heller ha gått på skole. Jeg håper vi får begynne igjen til neste år, sier Hamzi (9).

Da Jouma (7) forteller at han ikke likte skolen, og ikke lengter tilbake, bryter Hamzi inn og sier det var fordi lillebroren ikke likte matte.

– Nei, det er ikke derfor, det er fordi jeg liker å være med og hjelpe pappa, sier Jouma.

Hater å plukke søppel

For på noen måter er guttene til Abdulkarim litt heldige også: De fleste barna som plukker søppel er ute på gaten alene. I sentrum av Hatay treffer VG tolvåringen Yahia, også han fra Aleppo.

HATER JOBBEN: Yahia (12) fra Aleppo bor i Hatay i Tyrkia. Han forteller at han hater å samle søppel, men er nødt siden faren er syk og de ikke har penger. FOTO: NILAS JOHNSEN, VG

Han jobber med søppelhenting fordi faren ble skadet i Syria og ikke kan forsørge familien lenger. Han har holdt på i to måneder.

– Det er ekkelt og veldig hardt arbeid. Jeg hater denne jobben, forteller han, før en voksen tyrkisk mann griper inn og ber ham avbryte samtalen med oss.

Barnearbeid er forbudt i Tyrkia, men Abdulkarim forteller at firmaet han selger søppelet til vet at han jobber sammen med barna sine, og at de aldri har stilt noen spørsmål om det.

I grensebyen Reyhanli, som også ligger i Hatay-provinsen, jobber Muhamed Taha (12) og vennen Abdulaziz Numan (11) som søppelsamlere.

– Vi selger rett til sorteringssenteret, og de eier søppelkjerrene vi bruker. De foretrekker å kjøpe fra oss barn, fordi de gir oss litt lavere pris. Og så tror de at de kan lure oss på vekten, sier Muhamed.

SORTERING: Plast, papp og metallavfall er dét familien leter etter. Her sorterer de brusbokser, for de får bedre betalt når søppelet er ferdigsortert. FOTO: NILAS JOHNSEN, VG

– Bæsjebleier er verst

VG treffer dem ved et dagsenter for barn som bor eller jobber på gaten. Foreldrene har gitt dagsenteret tillatelse til at de intervjues.

Abdulaziz har et hjem å sove i, forteller han, mens Muhamed har bodd på gaten etter at faren hans ble syk.

– Moren min og fem søsken døde i et bombeangrep i utkanten av Aleppo, så da flyktet vi hit. Siden pappa ikke kan jobbe, lærte jeg denne jobben av andre barn som plukket søppel, sier tolvåringen.

Abdulaziz sin familie er fra Homs i Syria, og han jobber med søppelhenting fordi foreldrene er så fattige, forteller han.

Han smiler omtrent hele tiden i løpet av de tre timene VG blir med ham og kameraten ut på søppeljakt, og klager ikke selv om han må trekke kjerren mesteparten av tiden.

– Jeg har ikke noe imot dette arbeidet. Det eneste jeg ikke liker er at det lukter litt vondt noen ganger, sier Abdulaziz, og ber Muhamed forklare hva han sikter til.

– Noen ganger finner vi bleier med bæsj i, det er det verste. Den beste dagen var da jeg fant en hel seng i metall og kunne selge den, sier Muhamed.

LETER ETTER NOE SOM KAN SELGES: Muhamed (12) og Abdulaziz (11) ser etter noe de kan selge til resirkulering. FOTO: NILAS JOHNSEN/VG

– Barnearbeid er forbudt

Yasmin Aldbaan (30), selv flyktning fra Idlib-provinsen i Syria, forteller at hun bestemte seg for å åpne dagsenteret «Active Child» for syriske gatebarn etter å ha møtt på en liten jente som satt inne i en søppelbøtte og spiste av det hun fant.

– Her får gatebarna muligheten til å vaske seg, få litt undervisning og et varmt måltid. Vi har rundt to hundre barn som bruker senteret ukentlig, forteller hun.

Hun forteller at hundrevis av barn lever av å plukke søppel i grensebyene, mens mange litt mindre barn sendes ut av foreldrene for å tigge eller selge lommetørklær.

– Søppelhentingen er jo barnearbeid, og er egentlig forbudt. Vi har tatt saken opp med guvernøren, men han sier det ikke er noe han kan gjøre med det, sier Yasmin.

Bakgrunn: Advarer mot utnytting i tyrkisk klesindustri

HJELPER GATEBARN: Yasmin Aldbaan (30) er selv flyktning fra Aleppo. Nå driver hun senteret «Active Child» i grensebyen Reyhanli i Tyrkia, der gategutter kan komme å få mat, undervisning og leke på dagtid. FOTO: NILAS JOHNSEN, VG

Blir utnyttet av voksne

Hun forteller at mange flyktningfamilier ikke har ressurser til å passe skikkelig på barna sine. De fleste av dem som kommer til dagsenteret har foreldre, men må i praksis klare seg selv.

– Når barn går gatelangs alene, kan de bli utnyttet. Vi har hatt barn som er blitt misbrukt av voksne, og andre barn som er blitt forsøkt rekruttert av ekstremister, forteller Yasmin.

Muhamed sier han trives som «gategutt», men da han skal vise VG hvor han pleier å sove, blir han ertet av en gruppe tyrkiske barn, og bestemmer seg for å dra videre.

– Jeg kan heller være ute og plukke søppel i hele natt, sortere det og pakke det tett sammen. Så kan jeg tjene mer penger og sove hele dagen i morgen.

– Hvis jeg blir veldig trøtt, så kan jeg sove noen timer bak kjerren. Det er min Mercedes, sier han da vi tar farvel.

FORTSETTER PÅ NATTEN: Muhamed sier at det er lettere å jobbe på natten, fordi da ligger det mye søppel ute og er færre mennesker. – Det er flaut å møte andre barn, fordi de gjør narr av meg, forteller tolvåringen. FOTO: NILAS JOHNSEN, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder