GISSEL: Nordmannen Ole Johan Grimsgaard-Ofstad holdes fanget av ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) i Syria. Foto: Twitter , NTB scanpix

Forhandlingsekspert om IS-gisselet: Lite sannsynlig med direkte kontakt

At IS har valgt å publisere bilde av gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad, kan bety at terroristene mener situasjonen er vanskelig.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det mener Stein Erik Mauseth, tidligere nasjonal forhandlingskoordinator ved Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt.

«Norsk fange til salgs» står det i store hvite bokstaver over brystet på Ole Johan Grimsgaard-Ofstad. Budskapet er rammet inn i gult, samme farge som drakten han bærer. Tre mindre bilder viser nordmannen fra andre vinkler.

Det ser ut som en filmplakat, men det terroristgruppen IS har publisert i sitt siste progandamagasin er en alvorlig trussel.

«Denne norske fangene ble forlatt av sine myndigheter, som ikke gjorde sitt ytterste for å kjøpe hans frihet» heter de i teksten. Og lenger ned: «Dette er et tidsbegrenset tilbud».

– Kan bety at IS mener situasjonen er vanskelig

Norske myndigheter mistenker at 48-år gamle Grimsgaard-Ofstad ble tatt til fange i Syria så tidlig som i januar i år. Siden den gang har myndighetene jobbet for å få ham fri, uten hell. Først onsdag kveld ble kidnappingen kjent for offentligheten.

Les også: Nordmann holdes som IS-gissel: Krevde titalls millioner i løsepenger

– Publiseringen kan tolkes dit hen at IS nå mener at situasjonen er vanskelig, sier Stein Erik Mauseth, tidligere nasjonal forhandlingskoordinator ved Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, til VG.

Han mener det er lite sannsynlig at myndighetene har direkte kontakt med terroristene og at dialogen trolig har foregått «via, via, via».

– Jeg tolker det at IS publiserte dette bildet som slutten på en prosess, snarere en begynnelsen på en. Utenriksdepartementet har tydeligvis vært inne i lengre dialog. Nå er det publisitet det handler om fra terroristenes side, sier Jon Oskar Engene, som forsker på terrorisme og terrorbekjempelse ved Universitet i Bergen.

Statsminister Erna Solberg er tydelig på at Norge ikke er villige til å betale løsepenger for nordmannen.

Løslatt for penger

– I et kortsiktig perspektiv er det alltid viktig å etablere kontakt med gisseltagerne, slik det fremstår som om norske myndigheter har gjort i dette tilfellet. På kort sikt hender det også at trivielle krav som mat og vann blir innfridd, men det er svært sjelden myndigheter imøtekommer politiske krav, som for eksempel å løslate fanger, sier Engene til VG.

Spørsmål om løsepenger havner i en annen kategori, mener førsteamanuensen.

– Mange land har som offisielt prinsipp å ikke betale løsepenger. Uoffisielt skjer det noen ganger likevel.

I februar i år publiserte The New York Times en oversikt over skjebnene til 23 vestlige IS-gisler.

15 av dem ble sluppet fri mot løsepenger. Av de syv som er drept var alle så nær som én britiske eller amerikanske statsborgere.

Terroristenes vestlig ofre: De ble tatt som gisler av IS

– Amerikanske og britiske myndigheter står hardt på at de ikke betaler. I USA har føderale myndigheter rett og slett ikke lov til å gjøre, men slik jeg forstår det har det blitt enklere for private.

Kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole, Per Christian Gundersen mener IS' propaganda er svært gjennomtenkt og velregissert.

Propagandastrategi

– De publiserer bilder av at de ødelegger Palmyra og gjennomfører grusomme henrettelser fordi de vet at det skaper mye omtale. Av samme årsak er vestlige et yndet kidnappingsmål. Nå har de til og med fått den norske statsministeren i tale.

– Kan IS ha vært bevisst på at det om få dager er valg i Norge?

– Man skal ikke se bort ifra det. IS har en tydelig propagandastrategi hvor budskapet, tid, sted og regien er overveid og planlagt. Terrorangrepet i Madrid 2004, som ble gjennomført kun tre dager før valget, kan trolig knyttes til den pågående diskusjonen rundt Spanias militære engasjement i Irak.

I SYRIA: Ole Johan Grimsgaard-Ofstad la ut denne meldingen på Facebook i januar i år. Foto: ,

– Kan vi vente oss oppdateringer på nordmannens situasjon?

– På en måte har de allerede oppnådd det de ønsker, men det neste kan selvfølgelig være at de legger ut en film av vedkommende. Nå når de har fått mediedekning vil det å ta det enda lengre være hensiktsmessig for å opprettholde oppmerksomheten. Samtidig vet vi ikke når bildet av ham er tatt. Vi har sett tilfeller de de har lagt ut filmer av halshugginger som ikke har skjedd nylig, men som de har ventet med å legge ut, sier Gundersen.

– Tidligere har vi sett oransje drakter. Nordmannen og kineseren er kledd i gule drakter. Ligger det noe budskap i dette?

– Det er symbolsk i den forstand at draktene ligner på draktene som amerikanere ga sine fanger på Guantánamo. Å gi dem samme type drakter sender et signal om at «vi gjør det samme som de gjør mot oss. Øye for øye. Tann for tann.» De hele er veldig iscenesatt og planlagt. Ingenting av det de sender ut er tilfeldig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder