SJEKKER: Fra gravåpningen i Fécamp februar 2016 i forbindelse med DNA-prosjektet om Rollos (Gamge-Rolv) opphav ) Foto:
SJEKKER: Fra gravåpningen i Fécamp februar 2016 i forbindelse med DNA-prosjektet om Rollos (Gamge-Rolv) opphav ) Foto: Foto: Vegard Strømsodd/ Explico

Rollo-mysteriet: Dette fant de i graven

UTENRIKS

De hadde håpet å få DNA-svar på det store spørsmålet: Var
normanner-høvdingen Rollo norsk eller dansk? Svaret fikk de for noen få dager siden, og det overrasket forskerne.

Publisert: Oppdatert: 23.11.16 11:19

Etter flere års jobbing mot franske myndigheter, fikk norske og danske forskere endelig lov til å åpne en grav i den franske provinsen Normandie.

En grav forskerne mente ville gi svar på en årelang norsk-dansk feide.

Og, i februar i år reiste forskerne Sturla Ellingvåg og Per Holck og Andaine Seguin-Orlando ved Centre for Geogenetics ved Universitetet i København til Normandie for å åpne to sarkofager i byen Fécamp.

Formålet var å hente ut DNA fra levningene av vikingen Rollos nærmeste etterkommere, hertugene Richard I og Richard II, som lå begravet der.

VG-kommentar: Ved Gange-Rolvs grav

Rollos barnebarn

DNA’et de tok av levningene ble sendt til Universitetet i Oslo og DNA-laboratoriet ved Centre for Geogenetics i København for analyse.

Richard I og Richard II er Rollos barnebarn og oldebarn og DNA’et deres vil således kunne gi svar på om Rollo selv kom fra Norge eller Danmark.

Lest denne? «Løvehjertes hjerte» (krever innlogging)

Nå, ni måneder etter gravåpningen hadde vi håpet å kunne bruke denne tittelen i VG:

Nå er det bevist – ROLLO VAR NORSK!

Men, sannheten om knoklene som ligger bevart i sarkofagene i klosteret i Fécamp er dessverre ikke like morsom, eller interessant – sett med norske øyne.

Eller danske …

For DNA-testen viste at personene i sarkofagene trolig hverken var norske eller danske.

Les også: Olav den hellige feires i Frankrike

Stor overraskelse

Resultatene viser nemlig at de to skjelettene ikke tilhører de to hertugene, men er mye eldre.

– Den ene levde tidlig på 700-tallet, den tiden vi kaller merovingertiden-tiden. Han var altså trolig en franker, antagelig av høy rang. Muligens en geistlig eller en høvding. Han var veldig høy for sin tid – ca. 180 cm og hans høyre underarm er litt lengre enn den venstre noe som er et tegn på at han kan ha drevet mye med sverdbruk, sier Sturla Ellingvåg i forskningsstiftelsen Explico, leder for Rollo-prosjektet.

Les også: Steinfunn kan endre historien om mennesket

Grunnet skjelettrestenes dårlige stand, som skyldes alderen og at de har vært oppbevart i blybeholdere, var det ikke mulig å få DNA ut av skjelettene, bare alderen.

Les også: DNA-analyser avslører nye detaljer om steinaldermannen Ötzi

Det andre skjelettet var en stor overraskelse for forskerne.

– Skjelettet viste seg å være fra år 286 (+/- 27 år) før vår tidsregning. Det betyr at han er nesten to hundre år eldre enn tiden da romerne kom til dette området, sier Ellingvåg til VG.

Mange lik ble flyttet på

Ifølge forskeren er han trolig en keltisk høvding som er blitt flyttet fra en annen grav, noe som ikke var uvanlig på den tiden.

– Vi vet at mange byer Nord-Europa flyttet på kirkegårder og kirker etter at vikingene startet med sine plyndringer, og mange kirker ble gjenoppbygd. Men feilen ligger uansett mange hundre år tilbake i tid, sier Ellingvåg.

– Når kan dette ha skjedd?

– Det kan ha skjedd på 1200-tallet, ifølge lokale arkeologer vi har snakket med. Det var på den tiden bygningene her ble bygget på, sier han.

Husker du? Dette avslører steingammel østeuropeisk innvandring

– Hvorfor ble disse personene lagt i hertugkistene?

– På den tiden var det del unøyaktigheter i historieskrivingen. Vi vet jo ikke hvorfor det ikke er hertugene, men det har uansett tydeligvis ikke vært så nøye for myndighetene, hvem som lå i kistene, sier Sturla Ellingvåg i forskningsstiftelsen Explico.

Bakgrunn: 5300 år gammel forsvinning var drap

Et kongelig mysterium

Det er ikke tvil om at opphavet til Rollo (ca. 860 – ca. 932) vikinghøvdingen som hersket over området som i dag er Normandie, har vært et mysterium.

Og, både nordmenn og dansker har i århundrer hevdet at Rollo kom seilende fra sitt land.

Ifølge Wikipedia er Rollo stamfar til den normanniske slekten, hertugene av Normandie. Navnet Rollo er et frankisk-latinsk navn som trolig stammer fra det norrøne navnet Hrólf (Rolv). Rollo er således tipp-tipp-tippoldefar til Vilhelm Erobreren som beseiret den engelske kongen i slaget ved Hastings i 1066 og ble konge og forfar til den engelske kongerekken.

Les også: Her jakter de etter nazistenes forsvunne skatter

Hvorfor strides så de norske og danske forskerne om Rollos opprinnelse?

Den normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin, mente at Rollo var en fordrevet dansk kongesønn, sønn av en «kong Erik», ifølge Wikipedia.

Ifølge de norske og islandske sagaene er han Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv. Gange-Rolv ble ifølge sagaene landsforvist av kong Harald Hårfagre og skal ha endt opp i Frankrike.

– Hva synes du om resultatet av DNA-testen?

– Det var jo selvsagt skuffende, sett med norske øyne. Samtidig var det et interessant og viktig funn, fordi det ikke var far og sønn i graven, sier Ellingvåg.

Les også: Fant rester av mulig steinalder-massakre

– Hvilken betydning har dette resultatet?

– De eldste skjelettrestene er trolig tatt vare på av religiøse årsaker. Og det er fascinere at så gamle relikvier blir tatt vare på.

– Nå må vel de franske historiebøkene skrives om?

– Det er mange måter å tolke dette funnet på. Jeg er spent på hvordan franske forskere og historikere vil reagere på dette, sier han.

Fikk du med deg? Mystisk hodeskalle var minst 8600 år gammel

– Er det andre måter å finne Rollos opphav på?

– Ja, man kan jo selvfølgelig sjekke DNA’et til nålevende mennesker i det området. Men det er vanskelig å konkludere noe fra slike tester, for det er utfordrende å vite om en persons slektstre går i rett linje tilbake til den tiden, sier Ellingvåg.

Britiske og franske forskere forsøkte imidlertid dette tidligere i år.

I «The Viking DNA-project» DNA-testet de 89 menn i Normandie som hadde etternavn som kunne tyde på at de hadde et nordisk opphav.

Les også: Olje truer historiske skipsvrak

Men, resultatene viste ingen direkte genetisk linje fra disse mennene til Skandinavia. To tredeler av testpersonene hadde den såkalte haplogruppen R1b som er den mest vanlige i vest- og Nord-Europa, ifølge normandescendants.org. R1b er også en av de tre mest vanlige i Norge.

Men dette resultatet betyr ikke at Rollos opprinnelse for alltid vil forbli et mysterium.

– Kan det bli aktuelt å ta flere DNA-tester i Normandie?

– Vi jobber videre i Normandie sammen med våre lokale samarbeidspartnere og håper vi får til en ny gravåpning neste år, sier Ellingvåg som ikke vil si hvor de ønsker å dra.

Men, forskeren har flere spennende prosjekter på gang.

– I januar drar vi til Italia for å åpne graven til verdenshistoriens mest suksessrike leiesoldatfamilie – Tancred av Hauteville, sier Ellingvåg.

Ifølge forskeren skal Tancred av Hauteville stamme fra det norske området i Normandie og de håper å finne ut mer om denne myteomspunne leiesoldatens – forhåpentlige norske opphav.

Her kan du lese mer om