SØNNEN DREPT I OPPTØYER: Her ble 19-åringen Haroon Jahan (i forgrunnen) drept da han prøvde å forsvare en nabolagsbutikk mot plyndring i 2011. Nå jobber faren Tariq Jahan med å forebygge radikalisering blant unge i Birmingham. FOTO: Harald Henden VG

Debatten om parallellsamfunn: – Unge som ikke vet bedre, er lette å hjernevaske

BIRMINGHAM (VG) I Storbritannias nest
største by er innbyggerne enige i at det finnes såkalte parallellsamfunn og lukkede muslimske miljøer. Men nå forsøker miljøet selv å ta grep.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det var akkurat her jeg plukket opp sønnen min da han lå død på bakken, sier Tariq Jahan (50).

VG er med ham til stedet der 19-åringen Haroon ble kjørt ned av pøbler under ungdomsopptøyene som spredte seg i Storbritannia for fem år siden.

Arbeidsløse, sinte menn, plyndret butikker og tente på biler. Haroon forsøkte å forsvare en nabolagsbutikk rett ved der han bodde.

– Etter at min sønn ble drept, sto hundrevis av muslimske ungdommer klare til å sette Birmingham i fyr, som hevn for drapene. De ville lage kaos.

Det ble aldri noen hevn. Jahan sa til ungdommene: «Ro dere ned og dra hjem. Ingen flere skal dø».

I Birmingham var det allerede urolig fra før av. I 2010 ble 2011 ble overvåkningkameraer satt opp i to muslimske nabolag i Birmingham i all hemmelighet – målet var å overvåke potensielle ekstremister.

Hva gjorde det med innbyggerne som ble overvåket?

Den muslimske befolkningen følte seg både fremmedgjort og mistenkeliggjort.

LES OGSÅ VGS REPORTASJE FRA MALMØ: – Malmø er et fint sted om dagen. Når mørket kommer, kryper en helt annen by fram

Hjernevasking

Etter terrorangrepene i Brussel og Paris har debatten om europeiske parallellsamfunn og lukkede muslimske miljøer skutt fart. Hva har gått galt i Molenbeek, i Paris-forstedene og i flere britiske byer, som i Birmingham og Luton? Hvorfor blir flere fra disse stedene med i IS, og hvorfor ender noen av dem opp som terrorister?

Birmingham beskrives som Storbritannias våpenhovedstad og har samtidig en av landets største muslimske befolkninger.

For to år siden ble det kjent at radikale muslimer forsøkte å ta over styringen av fire barneskoler i byen – en sak som skapte mediestorm. Mange innvandrerungdommer har også svært liten tillit til politiet i byen.

VOND FORTID: Tariq Jahan står på stedet hvor han mistet sin sønn i 2011. Bildet av Haroon henger fortsatt på lyktestolpen. FOTO: Harald Henden VG

Anthony Glees leder et studium for sikkerhet- og etterretningsstudier på Buckingham-universitetet. Ifølge ham finnes svært lukkede muslimske samfunn i Birmingham.

– Det fører til at mennesker får en lukket, ensporet tankegang. En slik tankegang er lett å hjernevaske. I det lange løp kan dette føre til en radikalisering. En ting er at vi har relativ kontroll på dette i Storbritannia i dag, men hva skjer i morgen?

Til tross for sorgen og sinnet over at ingen ble dømt for drapet på sønnen Haroon, reiser Jahan nå rundt på skoler over hele Storbritannia for å snakke om deradikalisering.

– Det er klart vi har problemer i Birmingham, og det er klart at våre ungdommer er sårbare, sier han.

Han sier det er lett å radikalisere ungdommer fra Birmingham og andre liknende steder i Europa: Arbeidsløs ungdom uten framtidsutsikter, som føler mangel på aksept og samfunnsdeltagelse, er lett påvirkelige.

Mange slike ungdommer kan lett la seg forføre av IS-propaganda: «Du er en av oss. Nå kan du komme til Syria og kjempe for noe større.»

– Det skal utrolig lite til. Ungdommene får en følelse av å bli sett, av de radikale ekstremistene. De føler at de kan utrette noe, og det er en følelse de har manglet. Unge som ikke vet bedre, er da lette å hjernevaske, sier Jahan.

SLITER MED FATTIGDOM: Sparkbrook i Birmingham er kjent for relativt lukkede innvandringsmiljøer. Arbeidsløsheten er over dobbelt sammenliknet med gjennomsnittet nasjonalt. En undersøkelse fra 2013 viste at over halvparten av barna her lever under fattigdomsgrensen. FOTO: Harald Henden VG

Identitetskrise

Det er ikke nødvendigvis slik at parallellsamfunn i seg selv forårsaker radikalisering og ekstremisme, sier forsker Anthony Glees.

Ifølge ham, er en stor andel av de unge britene som har reist til Syria, for å krige med IS, middelklassegutter med god utdannelse. Han mener årsaken til deres radikaliseringen er mer kompleks enn at de har vokst opp i områder med stor tetthet av folk med innvandrerbakgrunn.

Et problem, slik Glees ser det, er at det i mange av disse miljøene er et press mot de unge til ikke å bli for britiske. Det er et press om å holde på deres foreldres religion og kultur.

HJELPER: Abdullah Rahman er har startet mange prosjekter for å bedre forholdene i de mest vanskeligstilte innvandrerbydelene. Han mener mange muslimer som vokser opp i Europa er i identitetskrise. FOTO: Harald Henden VG

Dette er noe Abdullah Rahman, som er en av Birminghams ledene stemmer i deradikaliseringarbeidet, kjenner seg igjen i.

VG møter ham før han skal arrangere et møte om islamofobi i byen.

Mange muslimer i Birmingham er i en identitetskrise, sier han:

– De føler seg ikke som briter, men de føler heller ikke at de er fra deres foreldres hjemland. Hvor hører de hjemme?

– Vi må bygge forståelse for hverandres kulturer og religioner. Muslimske ungdommer må lære om kristendom, Englands historie og britisk kultur. Alt dette må komme fra miljøet selv.

Lei

Mens VG kjører gjennom Birmingham med Haroons far Tariq Jahan, fyrer han seg opp. Mannen, som har fått medaljer av Prins William for sitt ungdomsarbeid, er irritert:

– Vi er lei av å måtte unnskylde oss, og ta avstand hver gang en gal mann sprenger seg i luften i islams navn. Må kristne eller hvite forsvare sin identitet når en nynazist sprenger en bombe?

Han fortsetter:

– Vi er lei av å bli mistenkeliggjort, av å bli spionert på av myndighetene. Det virker mot sin hensikt. Vi er lei av å måtte forsvare oss, bare fordi vi er muslimer. Dette skaper fremmedgjøring – og utenforskap.

Ifølge organisasjonen Tellmama, som overvåker antimuslimske angrep i Storbritannia, har antall verbale og fysiske angrep på muslimer økt med 300 prosent siden terrorangrepet i Paris i november.

– Alle islamofober jeg har snakket med, har nesten aldri møtt eller snakket med en muslim. Frykten de har, bunner ut i mangel kunnskap, sier Abdullag Rahman.

Inne i en liten nabolagsmoske i bydelen Kings Heath, sitter to unge menn som samarbeider på tvers av hudfarge, religion og kultur. 18-åringen Luke Holland og imamen Mohammed Patel ler av hvordan noen medier og forskere beskriver byen deres.

SNAKKER MED BARNA: Imam Mohammed Petal sier de unge i hans moské har mange spørsmål om krig og religion. Det er viktig å få barna til å forstå at IS ikke representerer islam, sier han. Foto: Harald Henden VG

– Vi har fattigdom, gjengkriminalitet og islamofobi i denne byen. Men det beste vi kan gjøre er å vise at vi står sammen. Luke og jeg prøver å gjøre noe med dette i nærmiljøet, sier imamen Mohammed Patal.

18-åringen Holland ønsker å bli Storbritannias yngte folkevalgte, og er aktiv for Labour i Birmingham. Han har tro på hjembyens fremtid.

– Jeg håper den nye generasjonen, som vokser opp her, skal viske ut skillene. I Birmingham er vi multikulturelle og vi er stolte av det, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder