– Det er både
overraskende
og skremmende.

Hva blir det neste
for verden
– og Norge?

Ekstrem værmelding

Publisert:

Tyfoonen Nanmadol har slått inn over Japan denne helgen, og kan bli den største stormen landet har sett på 70 år. Det er den siste av en rekke ekstreme værhendelser denne sommeren.

– Det er rett og slett enestående det vi ser nå. Det har vært varslet, men det vi før så på som ekstremt, det er nå den nye normalen.

Direktøren for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, Kikki Flesche Kleiven, har nettopp vært på konferanse med klimaforskere fra hele verden.

England har nylig hatt 40 varmegrader, en rekord forskere hevder ikke kunne ha forekommet uten global oppvarming.

Ifølge Kleiven var hennes britiske kolleger tydelige på at dette var en rekord de forventet å se når verden har passert en temperaturøkning på 1.5 grader, en gang mellom år 2030 og 2050.

Men ikke nå.

HETEBØLGENE

I Europa
herjet
hetebølgene
i sommer.

Fra grønt til brunt,
Europa tørker.

– Det er både overraskende og skremmende, vil jeg si. Når vi går mot en verden som er to grader varmere, hva vil vi da oppleve i Sør-Norge, som ikke er så langt unna England? spør Kleiven.

Verden var allerede 1,11 grader varmere i fjor.

Denne sommeren var den varmeste noensinne i Europa, har EUs klimaovervåkingstjeneste slått fast. Rekorden settes for tredje år på rad.

– Det som bekymrer meg, er at denne typen hetebølger har ikke England vært rigget for. Vi ser at klima kan være en kriseforsterker – nå har man krig, langvarig tørke, en energikrise og skyhøye priser, og så kommer en hetebølge på toppen av det.

Men det var ikke bare Europa som var overopphetet.

Hetebølgen bredte om seg som et kvelende teppe. Det startet i Midtøsten, India og Japan i mai og juni. I juli traff den Kina så hardt at det kan være snakk om den mest ekstreme hetebølgen noen gang registrert på kloden. Videre gled den inn i Afrika og oppover til Europa.

Etterpå fulgte en unik ekstremtørke på tre kontinenter samtidig. Klimaforskerne sto overrasket tilbake. Skjedde dette virkelig?

AVKJØLER SEG: I juli flokket flere seg rundt fontenen i Sevilla i Spania.

– I tillegg har styrken på hetebølgen og tørken overrasket meg og de fleste andre, sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og professor ved Universitetet i Bergen.

– Hva sier det deg?

– Det sier kanskje at klimamodellene ikke har vært helt i stand til å fange opp de mest ekstreme utslagene.

– Hva blir det neste?

– Det er umulig å spå. Men jeg kan si helt sikkert at det blir ikke mindre ekstremvær i fremtiden. Det blir mer. Vi vil få enda kraftigere hetebølger enn vi har sett i år, og enda kraftigere regnskyll. Dessverre, sier Furevik.

– Går alt så mye raskere at dere klimaforskere må omskrive modellene deres?

– Vi må ta høyde for at ting kan bli verre enn det som modellene sier. Det ekstreme blir det nye normale, men samtidig blir heller ikke dét normalt – for alt vil bli stadig verre helt til klimagassutspillene går mot null.

– Det er brutalt?

– Ja. Det er det. Det er litt dystre utsikter, men jeg er optimist. Verden kan bli hundre prosent selvforsynt på fornybar energi. Vi kan løse dette, for det er en menneskeskapt situasjon, svarer professoren.

Norge er blant de heldigste i verdensklassen. Siden vi bor så langt nord, vil vi ikke få de mest ekstreme utslagene av varme eller tørke.

Forskerne forventer at vi får det varmere og våtere, med villere vær. At det samtidig er blitt tørke i Sør-Norge denne sommeren, er overraskende for forskerne, sier Bjørn Hallvard Samset ved Cicero senter for klimaforskning.

– Vi vet ikke helt hvorfor ennå, om det er en klimaeffekt eller naturlig variasjon. Men Sør-Norge har flere ganger de siste årene vært mye tørrere enn klimamodellene har forutsagt, sier Samset.

MUDDERMARETITT: I sommer var vannstanden så lav i Tisleifjorden i Hallingdal at flytebryggen lå på et dekke av mudder.

Han er en av hovedforfatterne bak den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel.

– En snikende ting vi ser, er at sesongene endrer seg og at permafrosten i nord tiner. Det påvirker oss ikke i det daglige, men vil sakte, men sikkert endre det norske samfunnet.

Helt konkret så gjør klimaendringene at mange i lavlandet kan miste skisesongen.

– Det er et lite tap sammenlignet med Pakistan, men det påvirker oss.

Økt hete og tørke er ødeleggende i seg selv, men det forsterker også noen av de mest dramatiske katastrofene som preger nyhetsbildet.

I Pakistan kom heten og tørken først, så flommen.

FLOMMENE

En tredel av Pakistan
ligger under vann.

Det kan ta et halvt år
før vannet blir borte.

– Jeg ville ikke greid å se for meg at en tredel av Pakistan skulle havne under vann, sier seniorforsker Samset ved Cicero.

Han er egentlig mer sjokkert over hvor sårbart samfunnet er for ekstremvær, enn det faktum at været kommer.

– Sommeren i år har vært en vekker for oss. Når ekstremværet først kommer er det mer alvorlig enn vi hadde sett for oss, sier Samset.

Vi har ikke sett den fulle rekkevidden ennå av flommen i Pakistan, ifølge seniorforskeren. Storflommen er et kroneksempel på hvordan flere værhendelser slår seg sammen:

Heten får vannet på bakken til å fordampe. Den dampen må til slutt komme ned igjen, men den uttørkede jorden er dårligere til å ta unna store vannmengder.

– Nedbøren kom på tampen av en skikkelig kraftig hetebølge, og mye av jorden var steinhard. Vannet hadde ikke noe sted å renne bort, sier Samset.

På toppen av dette smelter isbreene i Himalaya i nord fortere enn før. Pakistan fikk vann fra alle kanter samtidig.

KOLLAPS: Innbyggerne i Kalam-dalen nord i Pakistan balanserer langs kanten av det som pleide å være en hovedvei.

Klimaforskere er skeptiske til å peke på enkelthendelser og si at «dette skjer på grunn av global oppvarming» uten å ha forskning som forklarer konkret hvorfor.

Klimaministeren i Pakistan har allerede gått ut og pekt på at landet står i en katastrofe på grunn av den vestlige verdens utslipp av klimagasser.

– Det de peker på, som er viktig, er at klimaendringer får eksistensielle konsekvenser for noen befolkninger. De som rammes er ofte ikke de som har bidratt så mye til utslippene. Det er viktig å ha med seg når landene samles til klimaforhandlinger senere i år, sier Siri Eriksen.

Professoren i klima og utvikling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er også en av hovedforfatterne bak den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel.

Alle ekstremværhendelsene viser klart og tydelig for folk at klimaendringene skjer nå, sier Eriksen. Ikke om noen år, men her og nå.

– Dette har vi visst, men vi har mer forskning og tydeligere funn som viser at tempoet går fortere enn vi trodde bare for noen år siden, fortsetter Eriksen.

BRANNENE

Hete og tørke
gjør marken
knusktørr og
lett antennelig.

Skogbrannene
herjer og rammer
både dyr og
mennesker.

Skogbrann er ikke noe nytt i Australia, Sør-Europa og USA. Men før har landene kunnet forberede seg.

– California har ikke noen brannsesong lenger. Nå kan det kan brenne hele året, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset.

Ifølge FNs klimapanel er det mer «brannvær» enn før. Brannen flytter inn i nye områder, til steder der folk bor og som ikke har blitt sett på som farlig.

For fire år siden flyktet ferierende grekere fra flammene utenfor Athen. Stedene grekere dro til for å unnslippe varmen i byene, var plutselig blitt sentrum i en grusom tragedie. Familier kom aldri frem til havet, de holdt rundt hverandre da de ble funnet.

Året etter startet en skogbrannsesong på østsiden av Australia som varte i åtte måneder. Brannskadede og dehydrerte koalaer som oppsøkte mennesker for å få vann og hjelp, ble symbolet på tre milliarder dyr som trolig ble drept eller skadet.

STORMENE

En supertyfon
slo inn mot
en japansk
øy på søndag.

Millioner av innbyggere på den japanske øya Kyushu fikk varsel om å søke ly, før tyfonen Nanmadol slo inn mot land på søndag.

Det er første gang øya med 13 millioner innbyggere fikk et supervarsel, ifølge BBC. Denne tyfonen kan bli den største stormen Japan har sett på 70 år, og den går i et område som ikke har vært vant med tyfoner.

En tyfon og en orkan er det samme værfenomenet, men de har ulike navn ut fra hvor i verden de oppstår. Begge er sykloner over en viss styrke. De tropiske syklonene, kalt tyfon, rammer både fattige og rike samfunn i kystsonen rundet Stillehavet.

De rammer der det bor mange mennesker, sier klimaforsker Kikki Kleiven.

– Syklonene blir verre. Ikke fordi det blir flere av dem, men fordi de sterkeste kategoriene vil bli sterkere. Vi vil få versjoner vi ikke har kategorier for nå, sier Kleiven.

Disse ekstreme værhendelsene er dramatiske og preger nyhetene. Mens andre store endringer skjer i det stille, som smeltende isbreer og dyrearter som forflytter seg for å finne kaldere områder.

Det er fortsatt tid, sier Siri Eriksen.

– Det vi gjør nå i nærmeste fremtid og dette tiåret, med både utslippsreduksjon og å tilpasse oss, det har veldig stor innvirkning på hvilken fremtid vi får. Så på en måte har vi et veldig stort handlingsrom og ansvar nå.

– Hva synes du at vi skal tenke om dette?

– Jeg tenker jo at dette er et signal om at vi må og bør legge om til et mer bærekraftig samfunn. Det er et signal om at det er endringer som må til, og også et signal til politikerne om at det blir vanskeligere jo lenger vi venter.

Vi må gjøre to ting på en gang, ifølge Eriksen – både kutte utslipp og ruste oss for en fremtid med større klimarisiko.

– Vi må tilpasse oss, fordi endringene allerede skjer. Samtidig må vi redusere oppvarmingen gjennom å kutte utslippene våre, fordi vi greier ikke å tilpasse oss ut av problemene.

Publisert: