TERRORISTEN: Her er terroristen på stranden like før han angriper i Sousse i Tunisia 26. juni. Foto:,SKY NEWS, APTN

Svensk terrorekspert: – Tunisia er IS’ neste mål

Til tross for at det nordafrikanske landet nettopp vedtok ny antiterrorlov, mener forsker Magnus Ranstorp at landet er i en alvorlig faresituasjon, og må ta flere grep.

  • Mona Byrkjedal
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Tunisias nasjonalforsamling vedtok fredag en ny antiterrorlov. Vedtaket kommer en knapp måned etter at landet opplevde terrorangrepet der 38 personer ble drept.

Landet ønsker å øke stabiliteten og sikkerheten, mye på grunn av økningen i islamske ekstremister i landet, skriver nyhetsbyrået AP.

Forsker Magnus Ranstorp ved den svenske Försvarshögskolan sier til VG at loven er et skritt i riktig retning, men at Tunisia må ta flere grep.

– Tunisia har et kjempeproblem med ekstremisme. Det finnes ingen andre nordafrikanske land som har så mange som er med i IS, som Tunisia. De er utpekt som det neste landet IS vil erobre, sier Ranstorp til VG.

Terroreksperten forklarer at den store mengden fremmedkrigere i landet, i tillegg til at landet grenser mot Libya, er årsaken til at Tunisia er blitt et attraktivt mål for den Islamske Stat. Tunisiske myndigheter har blant annet begynt å bygge en mur av sand mot grensen til Libya for å hindre at terrorister tar seg inn i landet.

Les også:- IS tjener på tyrkisk krig mot PKK

To angrep på kort tid

Nyhetsbyrået AP melder at den nye antiterrorloven, som er blitt oversett av parlamentet i flere år, ble aktuell igjen etter angrepet i mars, hvor 21 utenlandske turister ble drept. Tre måneder senere gikk en bevæpnet mann til angrep på stranden i Sousse, og drepte 38 turister.

Den såkalte Islamske staten IS påtok seg ansvaret for begge angrepene, og det er også meldt at drapsmannen i Sousse skal ha fått terrortrening i Libya.

Siden da har myndighetene mobilisert 100.000 soldater og politienheter rundt om i landet – 3000 av dem er dedikert til å holde vakt ved hoteller og andre turiststeder.

Den nye loven er ment å bidra til kampen mot terror, samtidig som menneskerettighetene skal sikres, ifølge Abada Kefi, i nasjonalforsamlingens lovgivningskomité. Loven har bred støtte fra både sekulære og religiøse politiske partier, men skepsisen er større i sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner.

– Den politiske krangelen vil påvirke religiøse rettigheter og vår ytringsfrihet, uttalte Sahbi Atig, som er medlem av det moderate islamistiske Ennahda-partiet.

176 representanter stemte for den nye loven, mens ti representanter valgte ikke å stemme. Ingen stemte imot.

Folk i Tunisia etter terrorangrepet: – De ønsker å rive ned det vi har bygd opp

– Alvorlig situasjon

Antiterrorloven øker tiden politiet kan holde en mistenkt i varetekt – uten formell siktelse eller uten forsvarer – fra seks dager til 15 dager. Dødsstraff er gjeninnført, og er også satt som strafferammen for å spre eller formidle informasjon som resulterer i tap av liv i terrorangrep. Begrepet terrorisme omfatter også skader på offentlig- eller privat eiendom under demonstrasjoner. I tillegg skal det bli lettere med telefonovervåkning.

TERROREKSPERT: Magnus Ranstorp ved den svenske Försvarshögskolan. Foto:Jan Petter Lynau,VG

– Selvsagt er det mulig å si at de overreagerer, og selvsagt må de respektere menneskerettighetene, men samtidig har de en så alvorlig situasjon i landet, at man kan forstå at de går hardere til verks. De er veldig presset i Tunisia, sier Ranstorp.

FN anslo nylig at nesten 5500 tunisiere kriger med ytterliggående jihadister i utlandet, og frykten er stor for at de skal vende hjem og utføre angrep på tunisisk jord.

Les også: Frykter nye terrorangrep i Tunisia

Rapport: Andre tiltak må til

En studie gjort av the International Crisis Group, som ble publisert mens loven ble debattert, slo fast at å endre sikkerhetstjenestene i landet ville være mer effektivt enn å øke straffene for terrorisme, i bekjempelsen av terror.

Rapporten slår også fast at tunisisk politi lider av korrupsjon, brutalitet og dårlig organisering, skriver nyhetsbyrået AP. Ranstorp er enig i mye av kritikken:

– Det kreves et helhetsgrep i landet, med alle mulige tiltak. De fleste landene som har levd under diktatur har fortrykt unge menneskers kritiske tenkning, og de er også økonomisk marginaliserte. De har en hel generasjon som ikke får jobb. Da er den lette veien å gå til ekstremisme. De får finansielle incentiver og blir hjulpet om de drar til IS, sier Ranstorp og fortsetter:

– Enten er du en «nobody», eller så kan du bli helt. For mange er det ikke et vanskelig valg. Derfor blir landet sårbare for hatpredikanter og rekruttering til ekstremisme.

Les mer om terrorisme her.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder