EN BRENNHET KONFLIKT: Konflikten mellom Israel og Palestina har vart i flere tiår. Forhistorien er lang og komplisert. Foto:Ali Hashisho,Reuters

Israel/Gaza-konflikten: Her er svarene på spørsmålene du ikke tør stille

Den lange og blodige konflikten mellom de to rivaliserende landene kan være vanskelig å forstå. VG har spurt Midtøsten-ekspertene Nils Butenschøn og Ulrika Mårtensson om det du lurer på.

Publisert:

Butenschøn er i dag professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og en av Norges ledende Midtøsten-forskere . Han har også vært direktør for Norsk senter for menneskerettigheter, først fra 2000 til 2004, og igjen fra 2009 til 2013. Det er riktig, som påpekt i kommentarfeltet under artikkelen, at han i 1976 var leder av Palestinafronten i ett år.
Mårtensson er professor på Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

I korte trekk, hvordan startet konflikten?

1897: Verdens sionistorganisasjon, World Zionist League, ble opprettet med mål om å opprette en egen stat for jøder, fortrinnsvis i Palestina.

Gjennom denne organisasjonen arbeidet sionistene for å samle oppslutning om utvandringen til Palestina, og for å vinne gjenklang for kravet om en egen stat. Den første gruppen av organiserte jødiske immigranter ankom Jaffa 7. juli 1882, noe som markerer begynnelsen på den første innvandringsbølgen til Palestina/Israel.

På 1800-tallet vokste den moderne nasjonalismen fram i Europa og Russland, og hos jødene fikk dette sitt motstykke i sionismen.

1904: Sionistorganisasjonen bestemmer seg for at Palestina var det eneste riktige landområdet, etter å ha avslått tilbud fra Storbritannia om et område i dagens Uganda.

Grunnen til dette er fordi det har bodd jøder i de landområdene som har vært kalt Israel, Judea og Samaria i mange tusen år.

Storbritannia var en avgjørende stemme i konflikten, ettersom landet var den stormakten med kontroll over landområdet etter 1. verdenskrig.

DET FORENTE KONGEDØMME ISRAEL: Kartet viser hvor kongedømme Israel lå for 3000 år siden. Foto:GOOGLE,

1917-1920: Etter Det osmanske rikets fall under første verdenskrig ble Midtøsten delt mellom stormaktene. Storbritannia garanterte at de ville støtte opprettelsen av det som ble kalt et nasjonalhjem for Jøder i Palestina.

Problemet var at det allerede bodde et folk der som ikke ble spurt til råds. Araberne generelt oppfattet oppdelingen som et kolonialistisk overgrep i strid med selvbestemmelsesprinsippet. Dermed var konflikten et faktum.

Mellomkrigstiden: Omfattende jødisk innvandring og kolonisering som følge av antisemittismen i Europa.

1936-39: Nasjonalt palestinsk opprør slått ned av 20.000 britiske soldater.

Under andre verdenskrig ble konflikten lagt på is. Storbritannia forsøkte etter krigen å finne en løsning, men ga opp og overlot problemet til FN i 1947.

Senere det året anbefalte et flertall i FN at Palestina skulle deles i to stater, en stat for jøder og en for palestina-arabere.

Hva skjedde etter 2. verdenskrig?

FN-vedtaket førte til borgerkrig mellom jødiske og palestinske grupperinger fra 1947 til 1948.

Storbritannia ville ikke ta standpunkt i konflikten og erklærte at de ville oppgi sitt styre i landet. Lederen for det jødiske samfunnet, David Ben Gurion, erklærte opprettelsen av staten Israel på datoen for britenes uttrekning fra landet.

Jødeutryddelsen i Europa påvirket hvordan dette ble sett på internasjonalt. Behovet for en egen jødisk stat fikk nå bred oppslutning, spesielt i vesten.

Men hvordan skulle rettighetene til det etablerte palestinske samfunnet beskyttes? Dette dilemmaet var det FNs delingsplan forsøkte å gi et svar på.

Palestinerne og araberstatene anerkjente ikke FNs delingsplan, og forsøkte å hindre etableringen av staten Israel ved å gå til krig i 1948. Denne krigen tapte de.

Sentrale deler av det palestinske samfunnet ble oppløst. Nabolandene representerte i en periode Palestina internasjonalt, særlig Egypt.

Helt frem til 1967 håpet palestinerne at araberstatene ville frigjøre Palestina for dem. Da kom Israel med et forkjøpsangrep som førte til at Israel erobret det vi i dag kaller de okkuperte områdene (se egen forklaring). Det fikk palestinerne til å gi opp frigjøring gjennom araberstatene, som var utgangspunktet for mobiliseringen under Yasir Arafat og hans organisasjon som etter hvert overtok PLO i 1969.

Hvorfor kunne ikke jødene bo et annet sted?

Flere alternativ ble vurdert, blant annet Sør-Amerika og Uganda. Men Palestina hadde helt klart sterkest posisjon i jødisk historie og kultur.

Hva er forskjellen på PLO, Hamas og Fatah?

PLO er den nasjonale palestinske frigjøringsorganisasjonen opprettet i 1964. Det er en paraplyorganisasjon, som omfatter blant annet Fatah, Folkefronten for Palestinas frigjøring og andre.

Fatah er en sekulær organisasjon som betrakter seg selv som en bred tverrpolitisk organisasjon.

Hamas er den ledende islamistiske bevegelsen, politisert under den første intifadaen. Er motstander av staten Israels eksistens og PLOs diplomatiske tilnærming til Israel og USA. Men har siden 2006 deltatt i politiske prosesser og i praktisk politikk akseptert en totalløsning og at president Abbas forhandler på vegne av det palestinske folket.

BOMBEREGN: Bombene faller tett over Gaza. Hamas svarer med å skyte tilbake mot Israel. Ingen av partene vil gi seg. Foto:Said Khatib,Afp

Er Hamas terrorister?

Det spørs på øynene som ser. PLO og mange andre organisasjoner som brukte væpnet kamp for nasjonal selvstendighet har også blitt definert som terroristorganisasjoner. Terroraksjoner som Hamas, Israel og andre utfører må fordømmes, men til syvende og sist må det finnes politiske løsninger.

Hva betyr en tostatsløsning?

I henhold til FNs resolusjoner er den riktige løsningen på denne konflikten to stater, hvor en palestinsk stat opprettes i de okkuperte områdene. Det har vært forhandlinger om dette mellom Israel og PLO siden Osloavtalen i 1993, uten at det har kommet en løsning. Med Israels gradvise ekspansjon inn i palestinske områder gjennom sin okkupasjons- og bosetningspolitikk undergraves muligheten for en bærekraftig palestinsk stat.

Hva er de okkuperte områdene?

Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gazastripen, samt de syriske Golanhøydene.

Hvem er imot en tostatsløsning?

På israelsk side er det den ytterliggående høyresiden som i dag dominerer regjeringen. På palestinsk side er motstanden sterkest på ytterliggående islamistisk side. Men også venstreorienterte og liberalere på begge sider snakker i dag om at løsningen må bli en fellesstat med like rettigheter for jøder, muslimer og kristne i Israel og de okkuperte områdene.

RØYKEN SOM IKKE LEGGER SEG: Konflikten har vart i mange tiår, og det ser ikke ut til å være noen ende i sikte enda. Foto:Thomas Coex,Afp

Hva er forskjellen på Gaza og Vestbredden? Hvem styrer hvor?

Hamas har siden 2007 hatt makten på Gazastripen, mens Fatah har den på Vestbredden. Hamas vant det første nasjonale valget i 2006 og ble enig med Fatah om en samlingsregjering (anerkjent av Norge). USA og Israel greide å hindre at denne fikk effekt. Nå er de på nytt blitt enige om samlingsregjering, men den aktuelle situasjonen gjør det umulig for den å operere.

Det snakkes om den tredje intifada. Hva betyr intifada?

Det betyr rett og slett «å riste av seg et åk», med andre ord okkupasjonen. Det er palestinernes begrep, men er blitt en internasjonal term for opprør.

Hvorfor har konflikten blusset opp nå?

De amerikanske forsøkene på forhandlingsløsning som strandet i april, etter ni måneder, skapte et maktpolitisk vakuum og bringer konflikten mot en ny krise. Palestinerne har blitt mer og mer frustrert etter hvert som Israel har fått utvide sine illegale bosetninger uten at verdenssamfunnet har reagert.

Hvorfor støtter ikke andre arabiske land Palestina?

De fleste arabiske statene er inne i egne dype utviklingskriser og har heller ikke felles strategiske interesser når det gjelder Palestina. Det arabiske statsforbundet (Den arabiske liga) har allikevel lansert en egen plan for løsning av Palestina-problemet basert på tostatsløsningen.

Hvorfor kan ikke bare Palestinerne bare flytte til andre arabiske land?

Fordi Palestina er hjemlandet deres. Det er vel ikke noe folk som vil oppgi retten til landet sitt frivillig.

Hva er Oslo-avtalen?

Osloavtalen er en prinsippavtale mellom Israel og PLO undertegnet I Washington i september 1993. Avtalen går ut på at israelere og palestinere skal bilegge konflikten seg imellom med fredelige midler.

MEKTIG STØTTE: Israel har en viktig alliert i USA. På høyresiden i amerikansk politikk er støtten nærmest fundamentalistisk. Foto:SCANPIX,

Hvorfor kan ikke FN gjøre noe? Hvordan reagerer verdenssamfunnet?

FN har vedtatt en lang rekke viktige resolusjoner som omhandler sentrale prinsippspørsmål i konflikten, bl.a. at bosetningene er ulovlige i henhold til folkeretten. Men når det kommer til konkret handling er Sikkerhetsrådet handlingslammet på grunn av stormaktsvetoen.

Hvorfor bosetter israelerne seg der hvor de vet det bare blir bråk?

Dette er delvis en villet politikk fra regjeringens side, delvis drevet fram av aktivister på høyresiden. Israel anerkjenner ikke det internasjonale samfunnets oppfatning om at de okkuperte områdene er okkuperte, og mener at de derfor har rett til å bosette seg i disse områdene og utnytte ressursene der, enten ut fra religiøse, sikkerhetspolitiske eller økonomiske begrunnelser. Dette kan gjennomføres fordi Israel er maktpolitisk overlegne, og fordi de vet at USA ikke vil gripe avgjørende inn mot Israel.

Hvorfor støtter USA Israel?

Israel har tradisjonelt en sterk posisjon både blant høyreorienterte og liberale i amerikansk opinion. På høyresiden er Israel-støtten nærmest fundamentalistisk blant de kristne-konservative, på den liberale siden er det mer forestillingen om israelerne som et ungt frihetselskende folk som slår gjennom. Dette er ikke ulikt amerikanernes syn på selv, og dermed et godt grunnlag for sympati og identifikasjon.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder