15 år etter USA gikk inn i Afghanistan blir sikkerhetssituasjonen stadig dårligere

– De afghanske sikkerhetsstyrkene har ikke kollapset, men situasjonen er prekær, sier internasjonal Afghanistan-forsker.

Nyheten om at Taliban hadde tatt provinshovedstaden Kunduz sendte i fjor sjokkbølger ut i verden. Ikke siden USA gikk inn i Afghanistan den 7. oktober 2001, hadde Taliban hatt kontroll over en så stor by.

Denne uken har Taliban igjen gjort byens gater om til en slagmark og vist at de afghanske styrkene ikke greier å holde opprørene i sjakk.

I hele tre provinshovedsteder har Taliban presset på i høst.

– Med Kunduz i fjor hadde den afghanske regjeringen for første gang mistet en provinshovedstad – og det var ganske vanskelig for dem å få den tilbake. Det var et psykologisk tilbakeslag. Fokuset i år har vært at dette ikke skal skje igjen, sier Martine van Bijlert, en av direktørene i Afghanistan Analysts Network (AAN), til VG.

Da Taliban prøvde å ta Kunduz denne uken, var det imidlertid nære på, påpeker hun.

Og aldri før har Taliban kunnet omringe provinshovedstaden Lashkar Gah i Helmand slik de har gjort i høst. Det er et Helmand i brann – flere provinser som var under solid regjeringskontroll, har falt i Talibans hender. Også provinshovedstaden Tarin Kowt i ustabile Uruzgan er under press.

– Det fortsetter å gå i nedoverbakke, med en jevnt forverrende trend, sier Prio-direktør Kristian Berg Harpviken til VG.

Tapte fem prosent på fire måneder

Prio-direktøren var en del av Afghanistanutvalget som i sommer la frem sin evaluering av den norske innsatsen i Afghanistan. Konklusjonen var at Taliban var sterkere enn noen gang siden 2001. IS har fått fotfeste i Nangarhar og Taliban stormer fram i flere distrikter.

Fra slutten av januar til slutten av mai i år sank andelen distrikter under regjeringens kontroll faktisk fra 70,5 prosent til 65,6 prosent, fremgår det av en rapport tilsynsgruppen SIGAR leverte til den amerikanske kongressen.

– Den nedadgående trenden startet allerede i 2003/2004, og nesten uansett hva slags omlegging man har gjort i den internasjonale og etter hvert afghanske sikkerhetsstrategien, har det bare gått i én retning, sier Harpviken.

Kvaliteten på styrkene

I desember 2014 trakk ISAF-styrken seg ut av Afghanistan og det markerte slutten for NATOs kampoppdrag. På det meste var det 130 000 soldater fra over 50 ulike land utplassert i Afghanistan.

– Det var bekymringer for at hvis de internasjonale styrkene dro – og dro for raskt, ville de afghanske sikkerhetsstyrkene kollapse. Det har ikke skjedd. De har ikke kollapset, men situasjonen er prekær, sier Bijlert i Afghanistan Analysts Network.

Så, i 2015, skulle afghanske styrker ha ansvaret for sikkerheten alene. Det har de også i år.

Bijlert sier regjeringens grep om provinsene fremstår som veldig sårbart.

– På toppenden av skalaen har vi de afghanske sikkerhetsstyrkene som gjør det ganske bra. De trykkes på plakater og det holder på å oppstå en kultur av beundring for dem. Men helt på den andre siden av skalaen har vi lokale afghanske militsaktige-styrker, som ofte ender opp med å kjempe mot hverandre eller forlate posisjonene sine, sier Bijlert til VG.

– Mellom der har du politiet og de væpnede styrkene som ofte gjør det moderat bra – hvis de får skikkelig støtte og skikkelige forsyninger. Hvis de får våpen, ammunisjon, mat og lønn, men ofte skjer ikke det, påpeker hun.

Les også: – Afghanske militærkjøretøy har endt i Talibans hender

– Har ikke kollapset

De norske spesialsoldatene i Kabul vil fortsette å støtte afghanske sikkerhetsstyrker ut 2017, som en del av NATOs oppdrag Resolute Support. Det er snakk om rundt 50 spesialsoldater. Da ISAF-styrken trakk seg ut, skulle det kun være støtte- og opplæringspersonell igjen.

Bijlert i Afghanistan Analysts Network (AAN) sier det går dårlig, men ikke så dårlig som mange hadde sett for seg da ISAF trakk seg ut.

– Det spørs hvordan du ser på det. Hvis du hadde forventet at den afghanske regjeringen skulle ha vunnet allerede, så har de ikke det, og de holder heller ikke på å vinne, understreker Bijlert.

Les også: Viktige lærdommer fra Afghanistan