PRIVAT REDNINGSAKSJON: Mens antallet flyktninger øker, går antallet skip og mannskaper i redningsoperasjonen motsatt vei. Her hjelpes båtflyktninger av den private organisasjonen Offshore Aid Station (MOAS) og skipet «Phoenix». Foto:Darrin Zammit Lupi,MOAS

«Hvor mange må drukne før regjeringen vil hjelpe?»

Krever at Norge bidrar med båthjelp i Middelhavet

Over 1600 båtflyktninger døde – dødstallene stiger

Regjeringen: Vi må se an behov

Her reddes båtflyktningene i Middelhavet av et privat redningsskip. Stadig flere krever at Norge bidrar. Men regjeringen har fortsatt ikke bestemt seg.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I løpet av noen dystre timer lørdag gikk flyktningekatastrofen i Middelhavet fra vondt til verre. Så mange som 700 kan ha omkommet etter at en fiskebåt overfylt med desperate båtflyktninger kantret mellom Libya og Malta.

– Mennesker jeg har pratet med har sett hundrevis av kropper flytende rundt, sier journalist Mark Micallef fra avisen Times of Malta

På bare to måneder har 1600 flyktninger mistet livet på vei over Middelhavet.

Og årets sesong har knapt begynt.

– Det er forferdelig å se at mennesker drukner så nær målet, bare fordi det ikke finnes ressurser som kan redde dem. Hvor mange må drukne i Middelhavet før regjeringen vil hjelpe? sier Tuva Raanes Bogsnes i Flyktningehjelpen.

– Skaper massegrav i Middelhavet

For samtidig som tallet flyktninger eksploderer, går det motsatt vei med tallet på hjelpemannskaper i området. Vestlige regjeringer – inkludert den norske – vegrer seg for å sende skip til redningsoperasjon.

– De er ansvarlige for å skape en massegrav i Middelhavet, er den knallharde dommen fra Leger uten grenser.

Et team fra organisasjonen skal i vår patruljere Middelhavet på det privatfinansierte redningsskipet «Phoenix».

– Det er jo bare en dråpe i havet. Men det er i alle fall noe – og langt bedre enn ingenting, som er det norske bidraget så langt, sier styreleder Bjørn Nissen i Leger uten grenser til VG.

Skipet tilhører organisasjonen Migrant Offshore Aid Station (MOAS), og er utstyrt med små hurtiggående båter og en egen drone som gir det spesialtrente mannskapet oversikt over store havområder på kort tid.

VG MØTTE OVERLEVENDE - LES DE GRIPENDE HISTORIENE:Slik overlevde vi dødsferden over Middelhavet

– Det er ikke en varig løsning. Ansvaret ligger hos regjeringene i alle europeiske land, inkludert Norge. At ikke Norge ser behovet for å reagere og bidra, er helt utrolig. I stedet for å sitte på gjerdet og vente, burde Norge gå foran som et godt eksempel for andre land, sier Nissen.

Sjøfolk blir redningshelter

Stemmene som krever at Norge bidrar mer aktivt blir stadig flere og stadig tydeligere.

De inkluderer flere hjelpeorganisasjoner, politikere og Norges rederiforbund. Som kolleger i andre land reagerer de på hvordan myndighetene skyver sjøfolk som tilfeldigvis er i områdene foran seg.

Som VG har skrevet tidligere har norske rederier og norske sjøfolk gang på gang måttet trå til i redningsaksjoner fordi det ikke er andre skip i nærheten.

VG MENER:Det må settes i gang en marineoperasjon. Nå.

– Men det offisielle Norge er påfallende stille om en katastrofe som skjer ved Europas grense. Norge er en humanitær stormakt og sjøfartsnasjon. Da burde det være godt anvendte midler å bruke penger på en redningsoperasjon i Middelhavet, sier Nissen.

Flyktningehjelpen roser MOAS og Leger uten grensers private redningsaksjon.

– Det er selvfølgelig veldig bra at private engasjerer seg i en så desperat situasjon. Men det er underlig at private får båter til området, mens store sjøfartsnasjoner som Norge ikke klarer å bestemme seg helt for hva de skal gjøre, sier Bogsnes Raanes til VG.

Krisemøte i EU

Frankrikes president François Hollande har invitert EUs innenriks- og utenriksministre til et hastemøte etter dagens tragedie i Middelhavet.

Han er krystallklar i sin dom:

Ddet trengs flere båter, flere helikoptre og en økt innsats mot menneskesmugling.

Artikkelen fortsetter under videoen

- Lille Island har bidratt med et kystvaktfartøy, og reddet flere tusen mennesker. Dette viser at også Norge kan utgjøre en forskjell, selv om vi bare sender ett eneste skip, sier Bogsnes Raanes.

Men det vil ikke Norge. I alle fall ikke enda.

– Regjeringen vurderer løpende hvilke ressurser og kapasiteter Norge kan stille med i den vanskelige situasjonen vi ser utspille seg i Middelhavet. Skip er ett av flere bidrag som vurderes, skriver statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet til VG.

Regjeringen: Må se an behov

- Vi må se an behov, hva andre land stiller med og hvilke bidrag vi har tilgjengelig fra norsk side. Det er ingen tvil om at Norge over flere år har engasjert seg i disse utfordringene og at vi vil fortsette å gjøre det, mener han.

STATSSEKRETÆR: Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

– Regjeringens viktigste innsats rettes inn mot å hjelpe folk der de kommer fra, og slik bidra til at færre blir nødt til å begi seg ut på en farefull ferd mot Europa. Norge vil ytterligere trappe opp bistanden til mennesker på flukt fra Afrikas Horn til Nord-Afrika, for å forhindre at mennesker legger ut på en meget farefull ferd og betaler menneskesmuglere for å frakte dem til Europa, mener Kallmyr.

Regjeringen har tidligere avvist Flyktningehjelpens symboltunge forslag om å sende fregatten KNM «Fridtjof Nansen» til Middelhavet.

For selv om marinefartøy har lang rekkevidde og har avanserte sambandssystemer som kan brukes til å koordinere hjelpeaksjoner, egner de seg dårlig til å ta om bord store menneskemasser.

Norge har skip, penger og kunnskap

Men det finnes alternativer.

- Vi forstår at de ikke vil sende marinefartøy. Men vi venter fortsatt på et svar fra regjeringen om hva de mener kan være et egnet skip, sier Bogsnes Raanes i Flyktnignehjelpen.

Hennes dom er klar:

- Norge er en sjøfartsnasjon. Vi har skip. Vi har penger. Vi har kunnskapen. Det er pinlig at vi ikke gjør noe.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder