FOKUS: En kvinne holder sitt barn på en UNICEF-klinikk i Tsjad. Bildet er tatt i forbindelse med at UNICEF-ambassadør Mia Farrow var på besøk for å øke fokuset da et vaksinasjonsprogram mot polio bel startet opp. Foto: AFP

FOKUS: En kvinne holder sitt barn på en UNICEF-klinikk i Tsjad. Bildet er tatt i forbindelse med at UNICEF-ambassadør Mia Farrow var på besøk for å øke fokuset da et vaksinasjonsprogram mot polio bel startet opp. Foto: AFP

- Internasjonal bistand er som all annen industri

Internasjonal bistand er blitt en industrivirksomhet der frivillige organisasjoner ikke lenger fortjener navnet «frivillig», mener nederlandske Linda Polman.

ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL

- Min viktigste kritikk er at de er en industri, sier Polman (50) til NTB.

- Hjelpeorganisasjoner og statlige og private givere forvalter rundt 130 milliarder dollar (780 milliarder kroner) årlig i bistand, og da har jeg ikke regnet med alle kilder, sier journalisten.

- De kjemper innbyrdes om størst mulig andel av bistanden, slik andre industrier gjør som selger brus, moter eller hva det måtte være, og de er opptatt av å virke yngre, mer sexy og å bli sett mest mulig, sier hun.

KRITIKK: Nederlandske Linda Polman retter skarp kritikk mot bistandsbransjen i kontroversiell bok som nå kommer ut på norsk. Foto: Scanpix

I disse dager kommer hennes bok Krisekaravanen ut på norsk etter å ha vekket oppsikt i flere land.

De norske også

Men hva med de norske organisasjonene, de kan vel være annerledes? Det vil hun ikke være med på.

- De norske er som de andre. Alle organisasjoner jeg har snakket med, sier at jeg i hovedsak har rett. «De andre er sånn, men ikke vi.» Men de er like. De er på det samme markedet og opptrer på samme måte.

Et av hennes poenger er at slike organisasjoner, som på engelsk kalles «Non Governmental Organisation», forkortet NGO, slett ikke er særlig ikkestatlige eller frivillige.

AMMER: En kvinne på en UNICEF-klinikk i Tsjad sitter og ammer barnet sitt. Foto: Reuters

- NGO-begrepet kan ikke brukes lenger. Organisasjonen får i stor grad sine midler fra statlige myndigheter og opptrer i samråd med myndighetene, deres ansatte er betalt av staten. De er heller ikke «frivillige». Det er ofte giverne som bestemmer hvor virksomheten skal settes inn, mener Polman.

Gir til overgriperne

Hun mener en stor del av bistanden ikke kommer ofrene til gode, men overgriperne eller angriperne som har den militære kontrollen i området.

Organisasjoner som driver hjelpearbeid i Darfur i Sudan, betaler store beløp i skatter og avgifter til ministre og myndigheter både i hovedstaden Khartoum og lokalt for å få lov til å drive hjelpearbeidet.

- Røde Khmer tok opptil 60 prosent av bistanden som ble gitt til Kambodsja. I Bosnia tok serbiske angripere 30 prosent av FNs bistand, ifølge FNs egne beregninger, sier Polman og tilføyer:

- De internasjonale hjelpeorganisasjonen har ingen felles moralske standarder eller grenser. Det trengs forskning på hvor mye skade hjelpen gjør.

Kjøper mediene

Heller ikke mediene og journalistene slipper unna kritikken, selv om hun presiserer at hun ikke kjenner norsk journalistpraksis.

- Hvis oljeselskapet Shell hadde invitert en nederlandsk journalist til å besiktige et oljeanlegg i Afrika for deretter å beskrive de gode virkningene av det, vil en nederlandsk journalist ha en refleks som sier nei fordi det er et selskap som drives for profitt.

- Men hvis en frivillig organisasjon inviterer på tur, er det ingen spørsmål. For journalistene ser ikke på organisasjonene som representanter for en industri med sin egen dagsorden.

- Tidligere generalsekretær i FN, Boutros Boutros-Ghali, sa at CNN var det 16. medlem av FNs sikkerhetsråd. Mediene har enorm innflytelse over hvilke ofre som får hjelp og hvilke ikke, avslutter Polman.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder