VENTER FORTSATT: De 43 savnede studentenes stoler står fortsatt tomme ved skolen deres i Ayotzinapa. Foto: Yuri Cortez , Afp

«I live tok de dem. I live vil vi
ha dem tilbake».

Ett år siden 43 studenter forsvant i Mexico

Ett år etter at 43 lærerstudenter ble bortført i den
meksikanske delstaten Guerrero, finnes det fortsatt ikke klare svar på hva som skjedde den skjebnesvangre kvelden.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det som er blitt kalt et av de verste bruddene på menneskerettighetene i nyere meksikansk historie, har for mange meksikanere blitt et symbol på den omfattende korrupsjonen, straffefriheten og den tette sammenvevingen mellom lokale myndigheter og landets narkotikakarteller.

For ett år siden kom rundt 100 studenter, sønner av fattige bønder, fra den rurale skolen Raúl Isidro Burgos i Ayotzinapa til byen Iguala.

43 av dem har man ikke hørt fra siden.

VG i Mexico: Omar (24) gjemte seg da 43 studiekamerater forsvant sporløst

Studentene var i byen for å ta over busser for å ta dem med til en marsj i Mexico by – noe studentene i denne delen av landet ofte gjør på grunn av mangel på penger til å leie bussen, og overtaler dermed bussjåfører til å kjøre dem rundt for skoleaktiviteter, ifølge al-Jazeera.

Da studentene var i ferd med å forlate busstasjonen i Iguala, kom lokalt politi til. De blokkerte veien. Studentene kastet stein mot politiet.

Politiet åpnet ild. Flere klarte å rømme, men morgenen etter lå tre studenter og tre andre sivile tilbake på bakken, døde. Over 20 ble skadet. 43 studenter var sporløst forsvunnet.

Hva var det som hadde skjedd?

Forsvinningen av studentene, som etter alle solemerker hadde blitt drept, førte til voldsomme demonstrasjoner over flere steder i Mexico. Flere krevde president Enrique Peña Nietos avgang. Titusener samlet seg under kampfanen «Vivos se los llevaron. Vivos los queremos» – direkte oversatt: «I live tok de dem. I live vil vi ha dem tilbake».

Fikk du med deg? Har funnet 129 lik i jakten på savnede studenter i Mexico

BORTFØRT: Noen av portrettene til studentene som forsvant natten til 27. september i fjor. Foto: Jorge Dan Lopez , Reuters

Tilbakeviser myndighetenes etterforskning

Etter massivt press, iverksatte den meksikanske regjeringen en gransking. Den offisielle versjonen fra statsadvokaten ble presentert som at lokalt politi overleverte studentene til en narkotikabande, som drepte dem og brant likene deres på en søppelfylling i nabobyen Cocula.

Over 100 mennesker ble i de påfølgende månedene arrestert, deriblant byens ordfører, flere politifolk og medlemmer av narkotikabander.

Motivet som ble gitt for handlingen var litt mindre klar, men involverte rivaliserende narkotikabander, feil identitet og en despotisk ordfører i ledtog med organisert kriminalitet. Saken ble avsluttet og vedtatt som en «historisk sannhet».

Men de gjenlevende studentene ved skolen og de etterlattes foreldre satte aldri sin lit til denne historien.

FLYKTET: Ayotzinapa-studenten Omar García Velazquez. Foto: Omar Torres , Afp

Beskutt fra alle kanter

Det har gått ett år siden natten Ayotzinapa-studenten Omar García Velazquez flyktet fra politiets kuleregn i Iguala.

På telefon med VG, forteller den 25 år gamle studenten om at han ble ringt av en av sine klassekamerater, som ropte at det var en aggressiv stemning med politiet. Da Velazquez kom til busstasjonen, fant han en av sine venner – skutt i ansiktet.

– Han fossblødde og var veldig skadet. Vi tok ham med opp og løp for å søke dekning mellom biler, mens vi ble beskutt fra alle kanter. Vi var i sjokk. En total desperasjon, forteller Velazquez.

Kameraten overlevde, men trengte mye plastisk kirurgi for å gjenoppbygge ansiktet. Velazquez ble så en av 50 studenter som ble anholdt av politiet i flere timer.

Hans 43 medstudenter så han aldri igjen. Velazquez hevder selv at han ikke ble bortført på grunn av at politiet ikke disponerte mer plass i bilene enn til de 43 studentene de tok med.

Ett år etter at 43 av hans kamerater ble bortført, er savnet etter dem fortsatt sterkt.

– Jeg tenker mye på dem. Det har vært et år fullt av skuffelse, spesielt mot de meksikanske myndighetene. Det gjorde vondt at staten har prøvd å lyve om hva som egentlig skjedde den natten, sier han.

I Mexicos hovedstad var det natt til søndag norsk tid store demonstrasjoner, og en rekke voldelige sammenstøt mellom opprørspoliti og demonstranter.

– I det store bildet utgjør vi bare et tall av alle de tusen meksikanerne som er forsvunnet eller drept ved hendene til narkotikabandene eller korrupt politi. Men Ayotzinapa har vært studentene og foreldrene som har nektet å forbli stille, og som visste hvordan de skulle svare på aggresjonen til den meksikanske stat, forteller han.

Kronikk: I narkotikakrigens vold

VOLDELIG: Maskerte demonstranter kastet stein mot politiet i Mexico by under marsjen som skal markere ettårsdagen for forsvinningene.REUTERS/Henry Romero Foto: Henry romero , Reuters

Heroinproduksjon

En uavhengig gransking fra Inter-American Commission on Human Rights (IACHR) avslører flere feil, selvmotsigelser og tvilsomme avhørsmetoder i myndighetenes etterforskning.

Basert på menneskerettighetsorganisasjonens seks måneder lange gransking, har de funnet at det var vitenskapelig umulig at 43 mennesker kunne ha blitt brent på søppelfyllingen. Røyken ville bli sett på lang avstand, og flammene ville startet en skogbrann – noe som aldri skjedde.

En av de fem bussene som studentene oppholdte seg på, ble aldri rapportert i myndighetenes gransking. Den uavhengige granskingen tror at denne bussen kan være linket til motivet for angrepet mot studentene.

Iguala er et kjent senter for produksjon av heroin. Rutebusser brukes ofte for å frakte narkotika til USA. Det finnes blant annet en direkterute fra Iguala til Chicago.

IACHRs hypotese er at denne kan ha inneholdt en sending narkotika som skulle til USA­ – og at korrupte politimenn ble beordret til å stoppe den for enhver pris, skriver The Guardian.

Massiv misnøye

De massive demonstrasjonene i kjølvannet av de forsvunne studentene rettet sinnet sitt like mye mot narko-korrupsjonen som har gjennomsyret lokale myndigheter over hele landet, som mot regjeringen som ble oppfattet dit hen at de tolerer den voldsomme korrupsjonen.

Og det handlet ikke lenger bare om de 43 savnede lærerstudentene – men over 22.000 «tvunget forsvunne» meksikanere siden krigen mot narkotika ble iverksatt i 2006.

­– Ayotzinapa-tilfellet er første gang siden myndighetene erklærte krig mot narkokartellene i 2006, at man har sett et så stort folkelig engasjement. Det ble et slags vendepunkt for hvordan mange meksikanere forsto de tusenvis av kidnappingene de siste årene, sier Benedicte Bull, professor ved senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Bull forteller at myndighetene hele tiden har hevdet at de fleste voldsofrene selv er en del av narkotikakartellene.

– Tilfellet med de bortførte Ayotzinapa-studentene beviste derimot det motsatte. Dette var fattige gutter som gjennom skoleprogrammet hadde fått sjansen til å komme seg videre i livet. Det er ingen holdepunkter for å hevde at de var del i noe organisert kriminalitet, sier hun.

UNDER PRESS : Mexicos Enrique Peña Nieto er blitt satt under hardt press for hendelsen i Ayotzinapa. Han fikk også hard kritikk for ikke å ha adressert tragedien før ti dager etter hendelsen. Foto: Henry Romero , Reuters

– Har skadet regjeringen

I tiden etter bortføringen har flere umerkede massegraver blitt funnet og gravd opp i åssidene utenfor Iguala. 129 lik er blitt funnet, men levningene til de savnede studentene er det fortsatt ikke spor av, skriver VICE.

President Enrique Peña Nieto har i sin presidentperiode forsøkt å tone ned retorikken mot narkotikakartellene og krigen mot narkotika hans forgjenger Félipe Calderón iverksatte, og forsøkt å fremstille Mexico som en økonomisk suksesshistorie.

Bortføringen av Ayotzinapa-studentene har derimot gitt ham en solid ripe i lakken, og hans popularitet ligger nå på bare 34 prosent i befolkningen.

– Saken har skadet den meksikanske regjeringen siden første stund. Presidenten skulle legge narkokrigen bak seg, og presentere landet som et økonomisk vidunder. Ayotzinapa viser at under overflaten er ingenting endret, sier Bull.

Les også: Gjengmedlemmer tilstår massedrap i Mexico

Og selv om Ayotzinapa-saken kanskje har vist en vilje til å ettergå regjeringen i større grad, har Bull vanskeligheter med å se at bevegelsen kommer til å endre de demokratiske spillereglene i Mexico.

– Det er vanskelig å se at protestbevegelsen kommer til å endre noe grunnleggende med det første. Men et folkelig press er helt nødvendig om man noensinne skal få til både demokrati og trygghet for alle i Mexico, sier Bull.

Da tusenvis av meksikanere natt til søndag norsk tid tor til gatene med plakater av ansiktene til de 43 forsvunne studentene, er det spesielt én gruppe som fortsatt venter på svar.

Det er foreldrene til studentene, som etter alle solemerker er blitt drept. De holder president Enrique Peña Nieto ansvarlig, og kommer til å gjenta mantraet for sine forsvunne barn:

«I live tok de dem. I live vil vi ha dem tilbake».

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder