SENTRALE BRIKKER: To av de viktigste aktørene i etterspillet av kuppforsøket i Tyrkia er presidenten i landet, Recep Erdogan og NATO. Her møter Erdogan generalsekretær Jens Stoltenberg i Warszawa i juli.
SENTRALE BRIKKER: To av de viktigste aktørene i etterspillet av kuppforsøket i Tyrkia er presidenten i landet, Recep Erdogan og NATO. Her møter Erdogan generalsekretær Jens Stoltenberg i Warszawa i juli. Foto: Alik Keplicz AP

Dette er nøkkelspillerne etter kuppforsøket i Tyrkia

Erdogans motstandere og støttespillere

UTENRIKS

Erdogan har erklært seier etter kuppforsøket i Tyrkia, men det betyr ikke at demokratiet er reddet. Nå starter kampen om det nye Tyrkia.

Publisert:

Kuppforsøket i Tyrkia preger avisenes forsider verden over.

Lørdag ettermiddag hevdet president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia at de militære kuppmakerne var slått, men det tyrkiske dramaet er trolig langt fra over.

Her får du en gjennomgang av de viktigste nøkkelspillerne i kampen om fremtidens Tyrkia. Oversikten er inspirert av New York Times.

1) Militæret

Militæret blir sett på som beskytteren av de sekulære verdiene det moderne Tyrkia ble bygd på. Det har vært involvert i tre kupp siden 1960. Sist i 1997, da det kastet den islamistiske statsministeren Necmettin Erbakan, skriver New York Times.

Har tradisjonelt vært mot militæreventyr i utlandet. Usikkert hvor mange høytstående offiserer som er frustrerte over intervensjonen i Syria.

Bakgrunn: Norsk Tyrkia-ekspert forklarer militærets rolle

– Bevegelsen bak militærkuppet kaller seg Fred i Hjemlandet. Det er slagordet til en ideologi som kommer fra landets grunnlegger, Atatürk. Han sa at for Tyrkia var fred i hjemlandet og fred i verden gjensidig avhengig. Om militæret drar ut på eventyr risikerer de å miste mer enn de har å vinne. Ved å kjempe ute risikerer de å miste hjemlandet til stormaktene, sier Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

Les mer: Nordmenn vil hjem fra Tyrkia – etterlyser mer informasjon

2) president Recep Tayyip Erdogan

Beskrevet som islamist og populist. Ledende tyrkisk politiker i mer enn ti år fra Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Ledet landet gjennom stor økonomisk fremgang fra 2002 til 2012, og gjorde det enklere å være religiøs i offentligheten. Stor støtte på landsbygda, men mange flyttet til byer under økonomi-boomen.

Les også: Derfor forsøkte de å styrte Erdogan

– Polariserende politiker. Har stor støtte i rundt halvparten av befolkningen. Er landets første folkevalgte president. Fikk støtte fra opposisjonen under kuppforsøket. Ville heller ha Erdogan enn militæret. Samtidig tenkte de på hva som ville skje hvis Erdogan overlevde militærkuppet, sier Morten Myksvoll i tyrkiskpolitikk.no

Samler stadig mer makt rundt sin person, og begunstiger sine venner. Har skaffet seg uvenner ved å slå ned på protester, ta kontroll over nyhetsmedier, gå inn i Syria og gjenoppta krigen med kurdiske opprørere. Har jobbet for å skape et presidentstyre i Tyrkia der presidenten – ham – har mest makt.

Se også: Kaoset i Tyrkia – regjeringen hevder kuppet er over

3) Fethullah Gulen

En tidligere imam og gammel alliert av Erdogan. Bor i eksil i USA, men har mange støttespillere i Tyrkia. Har promotert en moderat politisk islam. Mange i politiet, etterretning, justis-sektoren og påtalemyndigheten støtter ham. Ikke klart om støtten i militæret er like sterk. Erdogan har anklaget Gulen og hans støttespillere for å stå bak militærkuppet, men Gulen fordømte kuppet og avviste tilknytning til det.

Les mer: Norske Erdogan (36): – Spent på hva dette fører med seg

– Konflikten stammer fra 2002. Da vant Erdogans nystartede parti valget, og fikk styre alene på bekostning av Gulen. Usikker på hvor organisert den såkalte Gulen-bevegelsen er. Erdogan har anklaget ham for å stå bak kuppet, men de har ikke lagt fram tydelige bevis på at dette stemmer, sier Myksvoll.

– Forholdet begynte å skjære seg i 2011. Erdogan har hatt stor utskifting av de han mener er Gulen-tilhengere i de viktige statsinstitusjonene, sier han.

4) Det republikanske folkepartiet (CHP)

Det største opposisjonspartiet. Lener til venstre, men skal være mindre USA-vennlig enn Erdogans AKP. Har kjempet mot Erdogans parti, men vil neppe ha en fordel dersom kuppforsøket lykkes. Militæret har tradisjonelt sett satt til side alle politiske ledere hver gang de har gjennomført kupp.

Les også: Abdullah tør ikke gå ut etter kuppforsøket i Tyrkia

– Kritiske til myndighetene, men deler mye av den samme politikken. Nektet å anerkjenne kurdere. Dersom du er muslim og bor i Tyrkia er du tyrker. Har åpnet opp litt mer for minoriteter siden 2013, sier Myksvoll.

5) NATO og USA

Tyrkia er en alliert av USA og har vært NATO-medlem siden 1952. Obama har kritisert måten Erdogan har gått løs på sivilsamfunnet, men samtidig sett på ham som en stabiliserende og vestlig-vennlig leder i en usikker region. Har vært med i kampen mot IS, og har tilbudt flybaser for den USA-ledede koalisjonen i Syria.

Les også: Hellas vil returnere tyrkiske helikopterpiloter

– USA lar Fethullah Gulen bo i landet. Det skaper gnisninger med Tyrkia. Er samtidig alliert i NATO og deltar i koalisjonen i Syria. Forholdet til USA er ikke noen skillelinje mellom partier i Tyrkia, men krigen i Syria kan være en medvirkende faktor til misnøye mot Erdogan og hans parti i militæret, sier Myksvoll.

6) Folkets demokratiske parti (HDP)

Et minoritetsvennlig og sosialistisk parti. Kom over sperregrensen på 10 prosent ved forrige valg. Etniske kurdiske grupper finnes i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Har mye selvstyre i Irak, og kjemper mot den islamske stat (IS) i Syria. Tyrkia har blitt anklaget for å prioritere konflikten med det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), en voldelig opprørsgruppe som lenge har kjempet for kurdisk selvstyre også i Tyrkia.

– Taper på volden sørøst i Tyrkia. Motstand mot kurdiske separatister samler de andre politiske partiene, og lar dem mobilisere flere velgere, sier han.

Her kan du lese mer om