BOR I FLYHANGARER: I hangarar på den nedlagte flyplassen Tempelhof i Berlin bor nå to tusen flyktninger. Det kan fordobles i ukene som kommer. Foto: Lia Darjes ,

Nazi-flyplass ble flyktningmottak

Var «Hitlers flyplass»

Nå kan hangarene huse opp mot 7000 mennesker

BERLIN (VG): Det var Hitlers storslagne inngangsport til Nazi-Tyskland. Nå huser flyplassen Tempelhof flere tusen flyktninger.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Massive flyhangarer strekker seg ut over et enormt område i den sørlige delen av Berlin. Den monumentale hovedbygningen er fra 1941 og har typiske linjer og farger fra nasjonalsosialismens Tyskland. Ved en inngang står Said fra Syria. Forsvinnende liten opp mot murbygningen, ser han ut over rullebanen mens han tar seg en røyk.

Dette er Berlins største flyktningmottak.

Kan bli Tysklands største

For øyeblikket bor det rundt to tusen flyktninger i fire gigantiske flyhangarer på Tempelhof. Ved utgangen av februar forventes det dobbelt så mange. Kapasiteten er på hele syv tusen mennesker.

MIDLERTIDIG HJEM: Said ser ut over rullebanen som ligger utenfor hangarene der han og to tusen andre flyktninger bor. Flere har bodd i transittmottaket i et halvt år allerede. Foto: Lia Darjes ,

I hver av hangarene er det satt opp en rekke med avlukker som fungerer som rom for flyktningene. 15 år gamle Jamal henger ved hjørnet av én av dem. Han er fra Syria, i likhet med rundt 40 prosent av dem som bor her. De andre nasjonalitetene som er størst representert her i hangaren, er afghanere (26 prosent) og irakere (16 prosent). En tredel er barn under 18 år. Jamal har reist sammen med hele familien på til sammen åtte: Fire søstre, en bror, mor og far.

– Vi var på havet i ti dager for å komme fra Syria. Det var en veldig farlig tur. Vi var så slitne da vi kom frem, forteller han.

– Tikkende bombe

Tanken var at Tempelhof kun skulle være et transittmottak hvor de nyankomne kunne være de første dagene og ukene etter de kom til Tyskland. Realiteten har blitt en annen. I påvente av andre løsninger, har mange bodd i hangarene siden oktober i fjor.

TRIST: – Vi er glade for at vi er trygge, og vi setter pris på å bli tatt vare på. Men å bare kunne gå rundt i denne hangaren i flere uker, gjør meg trist, forteller Mamun. Til venstre i bildet er sønnen Jamal ( 15). Han håper at de får bli i Tyskland. Foto: Lia Darjes ,

– Dette var ikke planen. Vi har bygget et korttids nødmottak som et alternativ til at folk havner på gaten når de kommer. Men hangarene er ikke laget for å huse folk over lengre tid. Problemet er den fullstendige mangelen på privatliv, forteller Michael Elias, leder for Tamaja, som driver mottaket.

LITE PRIVATLIV: Noen få kvadratmeter på deling er alt Jamals familie på åtte har. Foto: Lia Darjes ,

– Vi ser at depresjon blir et stadig større problem blant dem som bor her. Vi har ikke hatt noen alvorlige hendelser her ennå, men på mange måter er dette nå en tikkende bombe. Det er måte på hvor lenge folk kan bo slik for det går alvorlig ut over psyken deres, sier mottakslederen.

BEKYMRET: Michael Elias leder kjempemottaket og er bekymret for at flyktningene blir boende månedsvis i det som kun er laget for å være en korttidsløsning. – Verst er det for barna. Det haster med å få dem på skole igjen, sier han. Foto: Lia Darjes ,

Siden i sommer har Berlin by betalt 350 millioner euro (3,3 milliarder norske kroner) for å ta imot og lage midlertidige hjem til flyktningene. Ved mottaket på Tempelhof jobber 500 mennesker fra selskapet Tamaja med alt fra sikkerhet til sanitære forhold og matlaging. I tillegg kommer alle de som frivillig hjelper til.

Abdel Sala Hadi fra Syria sitter med kona i en av sofaene som står utenfor avlukkene der folk bor.

– Hvordan har dere det her i leiren?

Han drar på det. Leter etter ord. Og svarer diplomatisk «middels».

VENTER: Abdel Sala Hadi og kona Imen Al Haja har bodd i hangaren i drøye to uker. De håper å snart kunne få et ordentlig hjem. Foto: Lia Darjes ,

– Vil bli i Berlin

Tyskland har tatt imot 1,1 millioner flyktninger siden krisen i Syria begynte. I 2015 kom 80.000 flyktninger til Berlin. 54.000 ble her. I år forventer myndighetene ytterligere 56.000.

Det er ikke første gang den 250 tusen kvadratmeter store flyplassen er i bruk som flyktningmottak. Etter andre verdenskrig var dette også et sted flyktninger fikk ly. Og etter 1948 ble flyplassen ikonisk som stedet hvor amerikanske og engelske fly landet for å levere forsyninger til vestberlinerne.

Stedet er både monumentalt og ruvende. Men ikke mye minner om et hjem. 15-åringen Jamal trekker på skuldrene når VG spør hva familien gjør om dagene.

HISTORISK: Tempelhof har blitt kalt verdens mest spesielle flyplass. Nå skriver den enda et kapittel i Berlins historie. Foto: Lia Darjes ,

– Venter på å få vite hva som nå skal skje. Det er ikke noe å gjøre her. Vi blir tatt vare på, det er jo bra. Men det er trist her, sier han, og kikker opp mot metalltaket som ruver 19 meter over bakken.

– Familien min håper å få bo i Berlin. Vi har hørt noen si at det er bra der. Jeg tror Tyskland er eneste sjansen vi har, nå. Norge er stengt, Sverige er stengt. Men aller helst vil jeg bo i Syria. Kanskje i fremtiden. Hvis det en gang blir fred der. Jeg er veldig glad i hjemlandet mitt.

HÅPER PÅ BERLIN: – Det er så mange land som har stengt grensene sine. Derfor er nok Tyskland den eneste sjansen vi har til å få bli, sier Mamun og sønnen Jamal (15). Foto: Lia Darjes ,

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder