FLERE KONFLIKTTOPPER: Gjennom over et halvt århundre har forholdet mellom Nord- og Sør-Korea blitt satt på prøve flere ganger. På bildet til høyre blir sørkoreanske sjømenn gravlagt etter å ha blitt drept av nordkoreanske krigsskip i 2002. Til venstre marsjerer kvinnelige nordkoreanske soldater i Pyongyang i mars i år. Foto: AFP/AP

Striden mellom Nord-Korea og Sør-Korea: Slik har de raslet med sablene i 60 år

(VG Nett) Den spente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea er langt fra ny. Siden 50-tallet har de stadig vært i tottene på hverandre.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Faren for militære konfrontasjoner kan likevel synes mer sannsynlig enn på flere år.

Siden FNs sikkerhetsråd skjerpet sanksjonene mot Nord-Korea 7. mars, som følge av landets atomprøvesprengning i februar, har det ikke gått lenge mellom hver gang kommuniststaten har kommet med verbale konfrontasjoner.

- Sjansen for sammenstøt er større enn på lenge. Det virker i alle fall som om Nord-Korea er på den galeien, de manøvrerer i grenselandet mellom krig og fred, sa seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til VG i starten av april.

Et av verdens mest spente områder

Allerede i 1945 ble den politiske skillelinjen mellom nord og sør trukket, og etter Koreakrigen fra 1950 til 1953 var totalt 10 millioner nære slektninger skilt fra hverandre. Ingen av de to statene har siden anerkjent hverandre, selv om håpet om gjenforening har steget i enkelte perioder.

Likevel har det delte Korea blitt betraktet som et av verdens mest spente områder siden 50-tallet. Nord-Korea blir av land i regionen ansett som en trussel ved sitt ekstremt høye rustningsnivå, som omfatter et avansert rakettarsenal, kjemiske og kjernefysiske våpen.

I KRIG: På 60-årsdagen for Korea-krigens start ble flere bilder fra krigen frigitt. Her pågår kamper i nærheten av Oetlook-tong i 1951. Foto: AFP

Spenningen mellom nord og sør nådde et høydepunkt i 1983, da fire statsråder og 13 embetsmenn fra Sør-Korea ble drept av en bombe i Myanmar. Ifølge en domstol i landet stod tre offiserer fra Nord-Korea bak drapene.

Mot slutten av 1980-årene steg håpet om et bedre forhold mellom de to statene igjen, da Sør-Korea innførte «nordpolitikk», en ny utenrikspolitisk linje som gikk ut på å øke kontakten med kommunistiske land - blant annet Nord-Korea.

Døde før det første toppmøtet

I 1992 ble det inngått en bred samarbeidsavtale mellom nord og sør, som blant annet førte til det første felleseide selskapet mellom en sørkoreansk og nordkoreansk bedrift.

Samarbeidsavtalen ble bare delvis realisert, ettersom forholdet raskt kjølnet igjen da Sør-Korea stilte seg på FNs og USAs side i debatten rundt Nord-Koreas atomenergiprogram.

I 1994 skulle det første toppmøtet mellom presidentene Kim Il-sung og Kim Young Sam ha funnet sted, men dette ble avlyst ettersom førstnevnte døde kort tid i forveien.

Som i årene før, svingte også Kim Young Sam mellom en hard og en myk linje overfor kommunistlandet i nord under sin regjeringstid. Da en nordkoreansk ubåt med kommandosoldater gikk på grunn på vei til Sør-Korea i 1996, innstilte sistnevnte sine nødhjelpsleveranser til nord.

Sørkoreanske soldater entrer en nordkoreansk grunnstøtt ubåt i Sør-BORDET: Koreas territorialfarvann 19. september 1996. Ubåten skal ha vært på vei mot Sør Korea, og utløste diplomatisk krise mellom landene. Foto: AP

«Solskinnspolitikken»

På grunn av en matvarekrise i Nord-Korea i 1997 sa landet seg villig til igjen å starte forhandlinger om en fredsavtale med USA og Sør-Korea, slik at de kunne få bistand. Dette slo imidlertid feil nok en gang.

I 1999 ble det igjen diplomatisk krise da Sør-Korea fanget en miniubåt i sitt eget farvann, og de ni nordkoreanerne om bord begikk selvmord.

Etter at Kim Dae Jung ble innsatt som Sør-Koreas nye president i 1998 slo han inn på en mykere linje overfor naboene i nord,

FIKK NOBEL-PRISEN: Sør-Koreas tidligere president Kim Dae Jung mottok i 2000 Nobels Fredspris for sitt arbeid for et bedre forhold mellom de to koreanske statene. Her poserer han med daværende leder av Nobelkomiteen, Gunnar Berge, under utdelingen i Oslo. Foto: AP

også kalt «Solskinnspolitikken». Dette innebar blant annet at økonomisk og humanitær bistand ble gitt uten betingelser. I juni 2000 møttes presidentene Kim Dae Jung og Kim Jong Il til det første koreanske toppmøte.

Kim Dae Jung ble samme år tildelt Nobels fredspris, i første rekke for sin «solskinnspolitikk».

Toppmøte

I 2007 møttes topplederne i Sør- og Nord-Korea hverandre igjen. Det tre dager lange toppmøtet mellom president Roh Moo Hyun og Nord-Koreas leder Kim Jong Il ble av mange betraktet som en milepæl.

I felleserklæringen fra toppmøtet het det blant annet at Sør- og Nord-Korea vil «samarbeide tett for å få slutt på militære fiendtligheter og redusere spenningsnivået på den koreanske halvøya».

Partene ga hverandre gjensidig forsikring om å gjøre sitt for å nå frem til en fredsavtale som kunne bringe Koreakrigen til endelig og formell avslutning, nesten 60 år etter at våpenhvilen trådte i kraft.

HISTORISK MØTE: For andre gang siden 1953 møttes Nord- og Sør-Koreas ledere i 2007, da Kim Jong-il tok imot Roh Moo Hyun i Pyongyang. Foto: AP

Strengere krav

Etter to presidenter fra sentrum-venstre på den politiske skalaen, fikk Sør-Korea i 2008 en høyreorientert president, Lee Myung Bak. Han distanserte seg fra «solskinnspolitikken» og stilte straks strengere krav til motytelser fra Nord-Korea for fortsatt sørkoreansk bistand.

Ved årsskiftet 2008/09 sa Nord-Korea brått opp ikke-aggresjonspakten og alle andre avtaler som de to Korea-statene har undertegnet for å minske de militære og politiske motsetninger på halvøya. Dette kom som en reaksjon på Sør-Koreas kritikk mot Nord-Koreas rakett- og atomvåpenprogram.

I mai 2009 truet Pyongyang med militær gjengjeldelse mot Sør-Korea etter at Seoul hadde sluttet seg til avtalen om stans i spredning av masseødeleggelsesvåpen. Nord-Korea hevdet at det sørkoreanske vedtaket innebar en «krigserklæring», og Pyongyang erklærte seg ikke lenger bundet av avtalen om våpenstillstand som avsluttet Koreakrigen i 1953.

Marinefartøy sank

I 2010 var det flere mindre trefninger i grenseområdet mellom Nord- og Sør-Korea. Forholdet mellom de to landene forverret seg kraftig etter at et sørkoreansk marinefartøy sank i Gulehavet i mars. 46 mennesker omkom i hendelsen.

SANK: En sørkoreansk politibåt passerer krigsskipet «Cheonan» som ble senket, angivelig av Nord-Korea, i Gulehavet i 2010. Foto: AP

Sør-Korea beskyldte Nord-Korea for å ha torpedert skipet, noe Nord-Korea benektet. Sør-Korea tok saken til FNs sikkerhetsråd, og innførte samtidig sanksjoner mot sine naboer i nord.

I slutten av oktober ble det løsnet skarpe skudd mellom soldater på grensen, samtidig som 400 sørkoreanere ble kjørt i busser over grensen til Nord-Korea for en tre dager lang familiegjenforening.

- Større aggresjon

Etter 2010 har det ikke vært trefninger mellom de to adskilte statene, til tross for at det stadig har kommet provokasjoner fra nord.

Etter en relativt rolig periode i 2011, tiltok de aggressive utspillene igjen da Kim Jong-un overtok som leder for Nord-Korea etter sin far, som døde like før årsskiftet til 2012.

- Etter at Kim Jong-un overtok har vi sett at det er større aggresjon og høyere tempo i utspillene enn da hans far regjerte. Vi håper at det blir med det verbale og at det legger seg snart, sa Anders Grenstad, som leder en delegasjon med fem svenske soldater på sørsiden av frisonen mellom nord og sør, til VG i starten av april.

Særlig mot slutten av 2012 tilspisset situasjonen seg igjen, etter at Nord-Korea avfyrte en testrakett i desember.
I februar gjennomførte landet sin tredje atomprøvesprengning siden 2006, som gjør at spenningen mellom de to landene og USA, som Sør-Koreas allierte, er større enn på lenge.

Kilder: Store norske leksikon / VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder