TØFT LIV: I teltskuret der Moussa el Jasim (40) lever sammen med kona Jamila og syv barn er det stekende hett om sommeren og iskladt om vinteren, forklarer han. Flyktningfamilien fra krigsherjede Aleppo i Syria har ikke mulighet til å flykte til Europa.

TØFT LIV: I teltskuret der Moussa el Jasim (40) lever sammen med kona Jamila og syv barn er det stekende hett om sommeren og iskladt om vinteren, forklarer han. Flyktningfamilien fra krigsherjede Aleppo i Syria har ikke mulighet til å flykte til Europa. Foto: Harald Henden , VG

Syrisk familie i Libanon: ­– Vi er for fattige til å dra til Europa

FN: De sterkeste flykter til Eurpa, de svakeste blir igjen her

QAB ELIAS (VG) Moussa El Jasim (40) legger ikke skjul på at han gjerne ville dratt til et land som Norge. Men for ham forblir det med drømmen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Libanon kan virkelig snakke om å ha mottatt en «flyktningstrøm»: Hit er det kommet minst 1,1 millioner syriske flyktninger, som betyr at hver fjerde beboer i det lille landet er en flyktning.

Omtrent 400.000 av dem bor i den fattige Bekaadalen, der flertallet av den libanesiske befolkningen er sjiamuslimer. Libanon har nå begynt å merke effekten av asylstrømmen til Europa, ved at mange syrere nå flykter videre.

Les også: Erna Solberg i flyktningleir: – Skjønner at de vil til Europa

Men i Bekaadalen bor de fattigste av de syriske flyktningene, og kun et fåtall av dem har klart å reise videre.

Moussa El Jasim (40) fra krigsherjede Aleppo bor her som flyktning på fjerde året, sammen med kona Jamila, og deres syv barn.

– Livet her er tøft. Det er stekende varmt om sommeren og iskaldt om vinteren. På arabisk sier vi: «Vi er på våre siste åndedrag», men vi lever videre, sier han.

Dyrt og farlig

Familien bor i en blanding av et skur og et telt, bygget av plastduker og planker. På bakken har de tepper som gulv, og familien sover på madrasser de stabler opp på dagen.

Disse teltskurene står på et gjørmete jorde, gjort om til en midlertidig bosetting for 30 syriske familier, totalt 183 personer. Han som eier jorden får betalt rundt 4750 kroner i året per telt. Kun et fåtall har jobb, de fleste lever på nødhjelp fra FN.

Lest denne? Norsk OL-vinner ble asylinvestor

Moussa smiler bredt når VG spør om han vurderer å flykte videre mot Europa, slik titusener av andre syrere i Libanon gjør. Ruten går via Tyrkia og videre til Hellas.

– Det koster mange penger å flykte, men vi har ikke de pengene. Vi har satt oss i dyp gjeld for å komme oss hit, og for å overleve her. Vi er for fattige til å flykte, sier Moussa.

– Det er også for farlig: Mange dør i båtene. Jeg tok med meg barna mine hit slik at de skulle overleve, og jeg vil ikke risikere å miste dem på havet, fortsetter han.

Den eneste muligheten er å «vinne lotteriet» og bli plukket ut som kvoteflyktning.

– Hvis jeg får reise med FN til Europa, så dra jeg gjerne til Norge, ler Moussa.

Les mer: Erna Solberg vil vurdere ettermiddagsskole for flyktningbarn

PÅ BESØK I TELTET: Lille Yousef (1) shower litt for fotografen i forgrunnen, mens Erna Solberg og pappa Younis El Ali har en samtale om flyktningkrisen, med god hjelp fra FNs tolk (i midten). Foto: Harald Henden , VG

Ville se det selv

Mens VG snakker med Moussa, er den norske statsministeren Erna Solberg på besøk i et kvinnetelt, der pressen ikke får komme inn.

Solberg står midt i sin egen «flyktningkrise» i Norge, etter at rundt 25.000 asylsøkere har kommet så langt, og UDI anslår at det kan komme over 30.000 til neste år.

Solberg har kommet hit «for å se det med egne øyne», som hun sier.

Bildespesial: Se flere bilder fra Erna Solbergs besøk i Libanon

– Jeg forstår godt at menneskene her drømmer om å flykte til Europa etter fire år her, sier Solberg til VG.

– Det gjør det bare enda viktigere at det internasjonale samfunnet gjør mer for å hjelpe flyktningene som lever her i Libanon, fortsetter hun.

– Dere snakker mye om å hjelpe flyktningene der de er, men når du har sett forholdene selv, burde ikke Norge ta imot flere flyktninger?

– Det gjør vi ved at vi skal ta imot 8.000 flyktninger over de neste tre årene, og vi bidrar med 1,5 milliarder i støtte til nærområdene.

Erna om flyktninger fra Russland: – Viktig signal om noen sendes til Kabul

Fire familier i ett telt

I et av de andre teltene møter hun Younis El Ali og hans familie sammen med tre andre familier - totalt 14 mennesker.

– Vi er i ferd med å bli utmattet, men vi har ikke annet valg enn å overleve, sier Younis til Erna Solberg.

Så drar han fram mobiltelefonen og viser fram bilder av huset sitt i Syria, i området mellom Aleppo og Idlib.

– Jeg var bygningsarbeider, men det jeg elsket var å jobbe i hagen min på fritiden. En dag drømmer jeg om å vende tilbake, sier han.

Spesial: Flyktningkrisen i Europa

Snødde i fjor vinter

Teltets vegger er av hvite plastduker, med UNHCR påskrevet i blå skrift. Fra taket henger to lyspærer, i midten av rommet står en vedfyrt ovn.

– Det ble minus 15 grader og kom 15 cm med snø her i fjor, forklarer FN-koordinator for Bekaa, Maeve Murphy.

Murphy sier til VG at kun et fåtall herfra har dratt til Europa:

– Mange håper fortsatt på at det vil bli fred, så de kan vende hjem til Syria, sier Murphy til VG.

– Det vi ser er at familiene skraper sammen penger så kanskje en av dem kan dra til Europa, gjerne en ung mann, som de håper at vil få jobb så han kan sende penger hjem, sier Murphy til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet

BOR PÅ TAKET: Den lille boligen til Hanah Mostapha og datteren Ayan (7) er bygd på taket av en nedslitt boligblokk i den fattige bydelen Nabaa i Beirut. Her forklarer Maryam Nazzal fra FNs bosettingsprogram situasjonen for statsminister Erna Solberg. Foto: Harald Henden , VG

Bor på hustak

I den fattige bydelen Nabaa i hovedstaden Beirut er det over 20.000 syriske flyktninger. Her bor syrerne i meget dårlige kår, de leier de aller dårligste boligene, gjerne små rom av sement med bølgeblikk, på toppen av vanlige boligblokker.

I en slik bolig bor Hanah Mostapha med sine tre barn og ektemann. Bare minstejenta Ayah (7) er hjemme med mamma da Erna Solberg kommer på et besøk.

– Jeg håper å kunne flykte til Europa, men vi har ingen penger. Hvis vi må bli her håper jeg på et vanlig hus å bo i. Vi kan ikke dra tilbake til Syria, fordi vi er fra Raqqa der Daesh (IS, journ. anm.) har tatt makten, sier hun til Solberg.

Sosialarbeider Maryam Nazzal fra FNs bosettingsprogram forklarer at fra urbane strøk har de sett at ganske mange har begynt å flykte videre mot Europa.

– Det er de sterkeste som drar. De med penger og krefter nok. Flertallet er menn, så kvinnene, barna, og gamle og syke blir igjen. Det er de mest sårbare og svake som etterlates her, sier hun.

Hovedårsaken til at rundt 400.000 syriske flyktninger bor i urbane områder som dette, der levestandarden er minst like dårlig, eller verre, enn i mer rurale strøk er muligheten for å få jobber i byene. Flertallet av dem som selger varer som sigaretter og godteri på gaten er syrere. Mange jobber også i restauranter og hoteller - som oftest uten å ha de påkrevde dokumentene.

Store utfordringer

Det er svært vanskelig for syrere å få arbeidstillatelse her, og ettersom de ikke er i Libanon med flyktningstatus, må de betale 200 dollar i året for oppholdstillatelse - et dokument de færreste tar seg råd til å fornye.

– Dette var allerede et fattig område da flyktningene begynte å komme, sier Tarek Osseiran fra FNs bosettingsprogram.

– Her har vi enorme utfordringer med å skaffe nok rent vann, å fjerne søppel og kloakk, og med selve boligene. Vi har ikke mange voldelig konflikter, men det er klart at det er gnisninger mellom syrerne og den libanesiske befolkningen, sier Osseiran.

HØY RISIKO: Erna Solberg besøk i Libanon var hemmelig fram til etter at Solberg hadde forlatt flyktningområdet. Her passer en av sikkerhetsvaktene fra de libanesiske spesialstyrkene på den norske statsministeren. Foto: Harald Henden , VG

I Nabaa bor det mest sjiamuslimer, og her har Hizbollah mye makt og innflytelse. Sikkerheten er dårlig: Libanons sekterisk baserte system for maktdeling er midt i en alvorlig krise, der landet på mange måter er lammet.

Hæren fungerer som en stat i staten, men sjiamuslimske Hizbollah er minst like mektige.

Da den norske statsministeren besøker området i en kortesje på i alt syv biler, deriblant to til norsk presse, er det libanesiske spesialsoldater, de såkalte «Black Panthers» på hvert gatehjørne, og et betydelig antall sikkerhetsvakter fra PST har allerede vært i Libanon i flere dager.

Til tross for det betydelige antallet sikkerhetsfolk, har besøket blitt holdt strengt hemmelig. Ikke før Erna Solberg allerede har reist videre til neste sted, har VG og annen norsk presse kunnet omtale det hun opplever.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder