FORSVARER SEG: Ukrainske styrker skyter mot russerne fra en skyttergrav ved fronten i Luhansk 11. april.

Slik er kampen om skyttergravene

I den nesten 480 kilometer lange korridoren med skyttergraver i Donbas-regionen handler alt om å skade mest, og holde ut lengst.

Av 

Ingeborg Huse Amundsen

 og 

Publisert:

Siden 2014 har de holdt stand. Ukrainske forsvarsstyrker benyttet et av verdens eldste forsvarsverk da de russiskstøttede utbryterne invaderte området i 2014.

De gravde seg ned. Under bakken.

I steppelandskapet i steinkulls- og industriområdet Donbas i sørøstlige Ukraina går det mørke ganger av skyttergraver i sikksakk under jorden. Her bor ukrainske soldater i jordbunkere. På overflaten kan de kikke over til fienden gjennom stabler av sandsekker. Piggtråd er rullet utover marken, og miner er strategisk plassert over et stort område.

Bakgrunn: Frykten i skyttergravene

ET KRIGSSAMFUNN: I skyttergravene har de ukrainske styrkene bygd oppholdsrom og bunkere, som denne nær byen Liman i Donetsk fylke. Bildet er tatt 28. april.

På den andre siden av frontlinjen har russiske soldater og separatister fulgt samme taktikk.

Nå går krigen inn i en fase der de to partene vil forsøke å utmatte hverandre fra disse posisjonene, mener forsvarseksperter VG har snakket med.

Og det kan potensielt bli svært blodig. Og langvarig.

Fastlåst frontlinje

– Slik det ser ut nå klarer ingen av partene å vinne noe avgjørende. Hvis det ikke endrer seg, blir det en skyttergravskrig, som det var fra 2014 til februar 2022 der fronten ikke flyttet seg, på samme måte som vi så i den første verdenskrig.

Det sier Peter Viggo Jakobsen ved Institutt for Strategi og krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.

– Det er en låst front, og det er vanskelig å si når ting kan skje. Vi vet ikke hvordan det vil påvirke situasjonen når det kommer stadig flere vestlige våpen inn i Ukraina, fortsetter den danske eksperten.

HOLDER STAND: De ukrainske soldatene Nazar og Oleksii vokter en av skyttergravene ved en landsby i Donetsk fylke 28. april.

Han får medhold hos en finsk kollega, Ilmari Käihkö ved den svenske Försvarshögskolan.

– Det vi ser nå, er delvis en skyttergravskrig. Det gjelder den delen av frontlinjen som er fra 2014–15 og der det er bygd fortifikasjoner og minefelt, sier Käihkö til VG.

Han kaller dagens fastlåste situasjon en «utmattelseskrig» der begge parter forsøker å volde hverandre størst mulig skade.

– Det avgjørende er hvem som er best på det og kan fortsette å krige lengst, sier han.

MILITÆREKSPERT: Ilmari Käihkö ved Försvarshögskolan i Stockholm.

Ukrainas store fordel

Skyttergravene i Donbas strekker seg over en 480 kilometer lang frontlinje. Frem til april hadde mellom 40–50.000 ukrainske soldater forskanset seg her. Opprørsstyrkene har på sin side hatt rundt 35.000 styrker her frem til invasjonen i februar, i tillegg til rundt 10.000 russiske soldater og rundt 4000 frivillige.

VG i skyttergravene: Slik er livet i dødens forgård

I antall er altså Ukraina og Russland antagelig ganske likt stilt i skyttergravene.

Men den forsvarende part har en stor fordel, forteller oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

ANALYSERER KRIGEN: Oberstløytnant Palle Ydstebø analyserer Russland og Ukrainas militærtaktikk.

– Skal du få folk ut av skyttergravene må du angripe med artilleri og fly, slik at du kan få granater og bomber ned i skyttergravene eller så nærme at du fysisk ødelegger dem og dreper soldatene. Etterpå må egne bakkestyrker krysse et minelagt ingenmannsland fram til skyttergravene og rydde dem fysisk, mann for mann, forklarer Ydstebø.

Hold deg oppdatert: Siste nytt om krigen i Ukraina

Men de ukrainske styrkene har gravd seg ned mange lag under bakken, der de har såkalte fulltreffsikre dekningsrom som kan tåle direkte artilleribeskytning og flyangrep.

– De forsvarende kan trekke seg ned i disse rommene og komme opp igjen når artilleriet opphører, sier Ydstebø.

GRAVD SEG NED: En kvinnelig ukrainsk soldat søker dekning i skyttergravene i Donetsk.

Vil bli «blodig og grisete»

Skulle de som forsvarer skyttergravene likevel bli tatt ut, venter nye, friske krefter like bak. Det er normalt en hvilende baktropp som raskt kan påkalles ved angrep.

– Du har tidligere sagt at et angrep på skyttergravene kan bli «grisete» og «blodig». Hvorfor?

– Hvis noen av sidene prøver å angripe med stor kraft gjennom skyttergravssystemet vil det bli blodig, fordi forsvaret er så sterkt at angriperne vil måtte bruke store styrker på å klare å trenge gjennom. Da vil tapene gå opp, svarer Ydstebø.

TUNNELER: Ukrainske soldater tar seg frem gjennom en tunnel i skyttergravene ved fronten i Luhansk 11. april.

Russland har forsøkt å drive en skyttergravskrig så lenge kampene har vært sentrert rundt Donbas uten spesiell fremgang, mener han. Bare et par plasser har russerne klart å brøyte seg gjennom skyttergravene. Og der det tidligere var frost i marken, er det nå blitt gjørmete og mer krevende å ta seg frem.

Ydstebø tror det mest sannsynlige er at ukrainske styrker klarer å holde russerne unna, og at situasjonen i skyttergravene forblir fastlåst.

– Skyttergravene som forsvarssystem ser ut til å holde godt. Ingenting tyder på at russerne skal ha bygd opp tilstrekkelige styrker til å klare å slå hull på skyttergravene.

– Planlegger motangrep

Det er i Russlands interesse å beholde de statiske posisjonene ved skyttergravene, slik at de kan bygge opp styrkene sine.

Det mener den ukrainske sikkerhetseksperten Hanna Shelest, som er direktør for sikkerhetsforumet «Ukrainian Prism» og redaktør for utenriksmagasinet Ukraine Analytica.

SIKKERHETSEKSPERT: Ukrainske Hanna Shelest kommenterer krigen i en rekke nasjonale og internasjonale medier.

– På den måten kan de lade batteriene, bygge opp logistikk på nye destinasjoner og forsøke å mobilisere flere soldater. Som vi vet har russerne hatt trøbbel med å få fornye styrkene, sier Shelest til VG.

Leste du? Så store styrker kan Russland mobilisere

Alt dette er en stor ulempe for Ukraina, ifølge den ukrainske sikkerhetseksperten.

– I slike fastlåste tilfeller har Russland større anledning til å rekruttere folk og planlegge sitt neste trekk. Slik jeg tolker nye uttalelser fra den ukrainske militærledelsen så planlegger de motangrep så fort vi mottar militært utstyr fra Vesten, sier Shelest.

Publisert:

Mer om

Krigen i Ukraina

Russland

Ukraina

Flere artikler

  1. Russlands storoffensiv i Øst-Ukraina: – Mariupol er blitt nesten en besettelse

  2. Nå får Ukraina «alt» de ber om: – Målet er å stoppe Russland i å angripe andre land

  3. Tror på lang krig: – Putin har ingen seier å selge

  4. Slik går krigen nå

  5. Få oversikt: Her sliter russiske styrker med offensiven

Fra andre aviser

  1. – Fienden tror vi bare er barn med pil og bue. Men vi er forberedt, trent for denne krigen.

    Aftenposten
  2. Ukrainsk motoffensiv i nordøst – russiske angrep mørkla Lviv i vest

    Bergens Tidende
  3. Russland kan erklære full krig og mobilisere to millioner soldater 9. mai. Men vil det hjelpe?

    Aftenposten
  4. Russland angriper langs hele fronten. Slaget om Øst-Ukraina har begynt. Det kan avgjøre krigen.

    Aftenposten
  5. Russland kan enda en gang ha redusert ambisjonene i Ukraina

    Aftenposten
  6. Zelenskyj: Slaget om Donbas er i gang

    Bergens Tidende

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no