Medier: Kina vedtok omstridt sikkerhetslov i Hongkong

Den omstridte loven vil blant annet forby det Kina stempler som løsrivelsesbevegelser, statsfiendtlig virksomhet, terrorisme og samarbeid med fremmede makter.

Det skriver South China Morning Post.

Kilder sier til avisen at folkekongressens stående komité på 162 medlemmer tirsdag enstemmig har vedtatt å innføre den ny sikkerhetsloven for Hongkong, og at den vil tre i kraft allerede onsdag 1. juli. Dette er foreløpig ikke offisielt bekreftet.

Bakgrunn: Kina vil ha økt kontroll over Hongkong

Loven kommer som et svar på de mange og til dels voldelige pro-demokratiske demonstrasjonene som har preget Hongkong det siste året.

Sikkerhetsloven er den mest radikale endringen i den delvis selvstyrte regionen siden Storbritannia overførte området til Kina i 1997, skriver Reuters.

Kritikere har uttalt at de frykter loven til bety en slutt på Hongkongs uavhengighet: Den nye loven gir nemlig Kina mulighet til å overstyre det lokale folkestyret i Hongkong for å kunne straffe handlinger som anses som en fare mot nasjonal sikkerhet og som utfordrer statens makt.

I dag har de en særavtale med Kina som gir dem større friheter enn befolkningen på fastlandet. De har en egen minigrunnlov med demokratiske rettigheter, og beskyttende lover som gjelder femti år frem i tid, frem til 2047.

– Stort tilbakeslag

Amnesty frykter at den nye sikkerhetslovens viktigste funksjon vil være å omgå ytringsfrihet og rettsikkerhet for innbyggerne.

Politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord, sier til VG at loven er et stort tilbakeslag for demokratiet.

– Kinas egen nasjonale sikkerhetslov, som ble vedtatt i 2015, har vært grunnlag for vilkårlig arrestasjoner, tortur og urettferdige dommer mot mennesker som har våget å si ifra om myndighetenes maktmisbruk. Nå er faren stor for at Beijing vil prøve å ta i bruk de samme virkemidlene for å tvinge menneskene i Hongkong til taushet.

- Hvis det ikke tas tydelige grep for å begrense og kontrollere bruken av den nye loven, kan det være begynnelsen på slutten for ytringsfrihet, rettssikkerhet og demokrati i Hongkong, sier Folkvord.

Fordømmer beslutningen

Hongkongs 7,5 millioner innbygger har ennå ikke sett innholdet i loven, og Hongkongs leder Carrie Lam nektet på sin ukentlige pressekonferanse tirsdag å kommentere saken fordi møtene i Beijing fremdeles pågikk.

Fredsaktivisten Joshua Wong, som har vært sentral i demonstrasjonene i Hongkong, skriver på Twitter at han slutter i demokratigruppen Demosisto etter at loven ble vedtatt. Ifølge Reuters sier han at han og hans allierte vil bli et mål for Beijing.

Myndighetene i Taiwan sier ifølge Reuters at de fordømmer Kinas beslutning om å vedta loven, mens Japan kaller beslutningen «svært beklagelig».

Mandag kveld varslet også USAs handelsminister Wilbur Ross at USA inndrar Hongkongs spesialstatus og fjerner regulerer som gir området økonomisk særbehandling sammenlignet med resten av Kina. Årsaken var den nye sikkerhetsloven, som Ross mener øker sjansene for at amerikansk teknologi vil komme i feil hender.

– Vi ber Beijing om å umiddelbart endre kurs, og å oppfylle løftene sine til befolkningen i Hongkong og til verden, skriver han i en uttalelse.

Kinas statsminister Li Keqiang har tidligere sagt at sikkerhetsloven vil «være bra for Hongkongs langsiktige stabilitet og velstand».

– «Ett land, to systemer» er Kinas gjennomgående politikk, svarer han på spørsmål om Kina bryter avtalen mellom Kina og Hongkong, som sikrer sistnevnte visse rettigheter.