POPULÆR: Marta forteller noen historier til de slitne migrantene før det er på tide å gå og legge seg for kvelden. Foto: Thomas Nilsson / VG

Martas venezuelanske migrantoase: – Dette er ikke noe offer for meg. Det er en ære

PAMPLONA, COLOMBIA (VG) I sitt hjem i de colombianske fjellene har en 56 år gammel kvinne åpnet dørene for tusener av desperate migranter fra Venezuela.

Her på drøyt 2300 meters høyde, på Pamplonas bygrense, presset inn til motorveien og tungtrafikken som raser forbi, ligger et hvitt hus.

Det er en konstant strøm av mennesker som går inn og ut. Inne går det knapt an å snu seg uten å dulte borti noen.

Dette er hjemmet til Marta Duque Vera.

Det er 16 måneder siden hun ikke lenger maktet å være vitne til den endeløse strømmen av sultne, frosne og fortvilede migrantfamilier fra Venezuela som passerte til fots.

De har gått i flere dager, de siste etappene i brutale oppoverbakker, når de kommer hit.

les også

Må snike seg tilbake til Venezuela: - Alt kollapser i landet vårt

Først åpnet Marta garasjen sin. Hun ga dem plastduker for å holde varmen. Men det var ikke nok. Så åpnet hun resten av huset.

Mellom 50 og 70 kvinner og barn sover her hver eneste natt. Høytider er intet unntak.

«Kjøleskapet»

For disse migrantene er Pamplona siste stoppested før det fryktede fjellpasset «la nevera» – «Kjøleskapet – på veien til Bucaramanga.

BOR PÅ BYGRENSEN: Martas hus er det første du kommer til i Pamplona i Colombia. Foto: Thomas Nilsson / VG

Og intet stoppested er bedre enn hos Marta. Hun deler ut 500 gratismåltider om dagen.

Marta har forvandlet hjemmet sitt til en migrantoase. Hun har på disse 16 månedene hatt 24 000 overnattinger, hvis man tar et forsiktig anslag på 50 pr. natt.

Selv bare rister hun på hodet når vi sier at hun er en ekte hverdagshelt.

– Nei, nei, Gud er helten, sier hun med et varmt smil.

På mobiltelefonen blar hun gjennom bildene av hundrevis av migranter som har bodd hos henne. Hun forteller korte historier om flere av dem.

Klar til å hjelpe

– Hvor lenge kan du gjøre dette?

– Så lenge Gud gir meg god helse, og litt fred, så er ikke dette noe offer for meg. Det er en ære. Når jeg ser et barnefjes, eller hvis noen gir meg en klem, så kan jeg slå fast at livet mitt er bra – og at jeg har vært til nytte for noen. Dette er mennesker som er sårbare. Selv er jeg helt frisk – og klar til å hjelpe dem.

Men det hender at den pensjonerte sykepleieren blir sliten. Da trekker hun seg tilbake til det ene soverommet i andre etasje som er privat for henne og ektemannen. Deres 28 år gamle sønn har også et rom.

HØYT OPPE: Marta utenfor husdøren i Pamplona, sammen med en liten jente. Foto: Thomas Nilsson / VG

Resten av huset er overfylt. Det lille uteområdet på baksiden av huset er gjort om til et storkjøkken.

Når mørket kommer, har de en liten samlingsstund. Alle ser opp til denne kvinnen som har åpnet hjemmet sitt for dem. Så finner de frem madrassene som dekker alle gulvene, også kjøkkenet hvis det trengs.

Migrantene kryper sammen for å holde varmen. Mange blir hos Marta i dagevis, noen i flere uker. De har ikke penger til å reise videre – og Marta byr på mat og en madrass.

les også

Trump ber Russland komme seg ut av Venezuela

I begynnelsen sto hun utenfor huset med hjemmelaget suppe til alle som passerte.

Nå får hun hjelp av den veldedige organisasjonen World Central Kitchen, som fra sin base i Pamplona daglig produserer 3950 måltider som de kjører ut til 18 poster langs ruten som migrantene vandrer på.

– Det er ikke bare mat. Det er supermat, mener Marta.

Overgrep og mishandling

Hun bodde selv i Venezuela i 15 år da hun var yngre. Hun fikk sin eneste datter der.

– Jeg forstår ikke dem som behandler migranter dårlig. Jeg hadde en vanskelig tid i Venezuela, jeg opplevde overgrep og mishandling, men det betyr ikke at jeg vil gjøre det samme mot dem. Jeg har masse kjærlighet for Venezuela, sier Marta.

Ikke alle er like glade for Martas engasjement. Hun har hatt naboer, lokale forretningsmenn og borgermesteren imot seg. Hun er blitt saksøkt en rekke ganger.

De har klaget på at hun ikke hadde tillatelser til å lage mat, at det kunne være helsefarlig, at det var forurensende, at det var for mye røyk, at det hang for mange flyktninger i gaten og at det ga byen et dårlig rykte.

– For meg er å vise medmenneskelighet mer viktig enn de eventuelle regelbruddene jeg begår, sier hun.

les også

Tidligere Maduro-alliert: – Han er redd

Hun kvittet seg med TV og internett for å kutte kostnader og heller bruke dem på flyktninger.

Nå har hun til enhver tid fem-seks venezuelanere som hjelper henne med alt som trengs i huset. Spesielt krevende er det å gjøre klart de 500 måltidene som hun serverer.

STUEN FULL: Slik ser det ut i stuen til Marta. Den er full av migranter som er på vei til et nytt sted i livet. Foto: Thomas Nilsson / VG

På kjøkkenet jobbes det på spreng. Porsjonene er solide. Mange klarer ikke engang å spise opp. Marta vil at de skal være maksimalt forberedt på den neste etappen.

Vi snakker om hvordan hun får sitt eget familieliv til å gå rundt.

– Min ektemann sa en dag at jeg ikke kunne fortsette med dette. Han var sliten. Dette er noe jeg sjelden forteller, men jeg sa til ham «hva skal vi gjøre? Skal du eller jeg reise?» Jeg tilbød meg å dra fra ham. Og han sa, «vil du dra for dette?» Jeg sa ja. Men i stedet satte vi oss ned og organiserte alt på en bedre måte. Vår venezuelanske datter kom også fra Cucuta for å hjelpe oss med organiseringen.

Hun forklarer flyktningene nøye hva som venter dem hvis de går videre – at de står i fare for hypotermi.

FULL KONTROLL: Alle migrantene som er inne i huset, får sitt eget nummer. Så krysses det ut når de har fått mat. Foto: Thomas Nilsson / VG

På to svære plakater står det nøye beskrevet hva migrantene kan vente seg av kulde lenger oppi fjellene.

For mange er tegningene et sjokk. Svært få har med seg varme klær.

– For disse menneskene er temperaturforskjellene langs ruten noe de aldri hadde tenkt på. De forlater sine egne familier på den venezuelanske grensen og har en visjon om at de skal et annet sted i verden og få det mye bedre. Men i stedet blir de ranet og voldtatt på veien – og så blir de syke av kulden, forteller Marta.

les også

Norge anerkjenner ikke Juan Guaidó som midlertidig president i Venezuela

Når de omsider når Pamplona, har mange av dem ingenting igjen.

Rett borti gaten ligger barene på rekke og rad. VG blir fortalt at mange migrantkvinner tvinges ut i prostitusjon her. Kvinner sier også ja til å leie ut barna sine til lokale gjenger som plasserer dem på gatehjørner som tiggere eller gateselgere.

Dermed har kvinnene «barnevakt» mens de selv jobber på et av de lokale bordellene for å få råd til bussbilletter til hele familien.

ELSKER BARN: Marta elsker å holde de små barna som bor hos henne. Foto: Thomas Nilsson / VG

Marta har hørt utallige historier fra innsiden av Venezuela, selv om migrantene som kommer først og fremst tenker på mat, søvn – og hvor reisen går videre.

Marta forteller hjerteskjærende historier som hun har hørt om tortur og utpressing.

– Venezuela er blitt de lovløses land. Mafiaen styrer. Du er ikke engang trygg i ditt eget hjem. De stjeler alt du har. Så hvorfor tar ikke dette slutt? Fordi mafiaen som tjener på dette støtter den sittende regjeringen. Og for å være ærlig, kommer dette aldri til å endres med denne mannen (Maduro) som president. Venezuela trenger en rask militær intervensjon fra USA. Ja, det vil bli blod i gatene, men det er bedre enn alternativet, mener Marta Duque Vera.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder