IS-LEIREN: En småbarnsmor fra IS-området passerer forbi en væpnet vakt i al-Hol, på et bilde som ble tatt i midten av oktober. Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Et halvt år i IS-leirene: Barn ble knivdrept som straff

I et halvt år jobbet norske Randi Saure under ekstreme forhold med å følge opp barn i leirene der IS-kvinner holdes. Hun mener den norske regjeringen tar feil når det beskrives som vanskelig å hente barn hjem fra Syria.

Mens våren blomstret i Norge i begynnelsen av mai, ankom Randi Saure et goldt og glohett ørkenområde i Nord-Syria, for å jobbe i den overfylte leiren al-Hol. I leiren, der over 70.000 mennesker fra IS-områdene sitter internert, var både humanitære og sanitære forhold allerede den gang på et kritisk nivå.

Siden er det blitt mye verre.

– Mange av hjelpeorganisasjonene har trukket seg ut. Tilgangen til mat, vann og medisiner er dårlig. Kloakken flyter åpent gjennom leiren. Teltene er dårlig isolert, og nå kommer en bitende kald vinter. Faren for sykdom og død er stor, særlig blant barn, advarer Saure.

Måtte evakuere

Hun jobbet i IS-leirene fra mai til oktober. Men oppdraget tok en brå slutt da Tyrkia på kort varsel iverksatte en omfattende militæroperasjon inne i Syria. Da angrepet begynte den 9. oktober befant den norske Redd Barna-arbeideren seg i den lille byen Amuda – rett ved krigssonen.

– Alt internasjonalt personell måtte evakuere og det var uklart om vi ville kunne få krysse grensen, forteller hun til VG etter retur til Norge.

Hun ble først evakuert til Jordan, der hun de siste ukene har fulgt opp Redd Barna sitt arbeid med nær 600 særlig utsatte barn i leirene.

– Krigskaoset førte til at vi mistet kontakt med 200 av barna vi hadde hatt tett oppfølging med. Mange hjelpeorganisasjoner har trukket seg ut av leirene. Samtidig lever de voksne IS-kvinnene i frykt for at leirene skal overtas av Assad-regimet eller Tyrkia.

Mot sin vilje

I disse leirene er totalt fem norske kvinner internert sammen med seks norske barn. Ett av barna er alvorlig syk.

Moren til den syke gutten, som nå er blitt fem år gammel, har fortalt VG at hun ble holdt i IS-området mot sin vilje, etter at hun giftet seg med IS-krigeren Bastian Vasquez.

Hør IS-kvinnens egen forklaring i dette intervjuet med VGTV:

Kvinner og barn som i praksis endte som fanger i terrorstaten, var noe Saure så mye av.

– Mange av kvinnene vi jobbet med hadde egentlig ønsket å forlate IS, men blitt fratatt muligheten. Kvinner hadde lav anseelse under IS, de skulle primært føde barn. Dersom én ektemann døde, ble de raskt giftet vekk til en annen IS-kriger. Mange av kvinnene ble utsatt for ekstremt mye vold i disse forholdene, forteller Saure.

– Jeg jobbet også tett med en ung tenåringsgutt som ble lurt med til IS av sin far. Da han var rundt tolv år ville de gi ham militær opplæring, og da han nektet så fengslet de ham. Nå er han internert i leiren og opplever at hans hjemland nekter å ta ham tilbake, selv om han er foreldreløs.

FØLGER OPP BARNA: Randi Saure fra Redd Barna har det siste halvåret jobbet med barn i IS-leirene i Syria. Dette bildet er fra et tidligere oppdrag i Etiopia. Foto: Inge Lie/Redd Barna

15-åring knivdrept

I al-Hol leiren har de mest ekstreme kvinnene innført en knallhard indre justis, har familier i Norge fortalt VG. Da VG besøkte leiren i begynnelsen av oktober hadde det nettopp vært voldelige opptøyer i leiren. Det kom frem at jihadist-kvinner dømte andre til døden hvis de brøt med IS sitt ekstreme syn på islam.

Les reportasjen: Al-Hol-sjef om opptøyene: Slik dreper kvinnene hverandre etter hemmelige «rettssaker»

IS-KVINNER: Mange av kvinnene i al-Hol sverger fortsatt til IS sitt ekstreme syn på islam. De påtvinger blant annet alle kvinnene å bruke svarte, heldekkende plagg. Foto: FADEL SENNA / AFP

En viktig del av jobben til Redd Barna har vært å beskytte barn mot volden i leiren. Det lykkes ikke alltid. En av guttene Randi Saure jobbet med ble drept, knivstukket i sitt eget telt midt på natten.

– Han ble bare femten år gammel. Han ble anklaget for å ha samarbeidet med lokale myndigheter og fikk en grusom straff.

Saure mener at norske myndigheter ikke oppfatter nyansene i al-Hol: Mange av kvinnene er fortsatt ekstreme, mens andre har tatt avstand fra IS. Og alle barna er i en svært utsatt situasjon.

– Barna er preget av år med vold og krig. Vi fulgte opp en jente på åtte år som mistet fire søsken og begge foreldrene i et bombeangrep. Vi finner ikke slektningene hennes.

– Innimellom er det lysglimt, som da vi fant bestemoren til en foreldreløs søskenflokk på fem barn.

TILDEKKEDE BARN: En liten jente med ansiktssløret nikab stirrer mot VGs fotograf på et bilde tatt i al-Hol i begynnelsen av oktober. Foto: Harald Henden

Haster å hente hjem

Norge har så langt fulgt en linje der foreldreløse barn prioriteres, mens barn som har IS-mødre som ikke vil gi fra seg foreldreretten ikke er blitt hentet til Norge.

VG-eksklusivt: Slik hentet Forsvaret de foreldreløse barna hjem fra Syria

Den siste måneden har Utenriksdepartementet fremholdt at det er for farlig å hente barn hjem fra Syria. Saure mener norske myndigheter har overdrevet hvor vanskelig en slik operasjon er.

– Vi fulgte det på tett hold med de foreldreløse barna, og man kunne hentet hjem alle den gangen. Det var kun politisk motvilje som førte til at det ikke skjedde. Akkurat nå kontrollerer kurderne fortsatt både leiren og grenseovergangen til Nord-Irak. Derfor bør det handles nå.

HARDE FORHOLD: Dette bildet er fra mars, da al-Hol var full av leire, og viser en fransk IS-kvinne utenfor ett av rommene i leiren som brukes til intervjuer. Foto: BULENT KILIC / AFP

Søreide: – Følger nøye med

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er blitt forelagt Redd Barnas innspill om at det nå haster å hente norske barn hjem. Statsråden sier at regjeringen ikke har endret syn, men følger situasjonen i Nord-Syria «veldig nøye».

– Det er uklart hva som vil skje, blant annet med kontrollen med leirene. Der er det mange scenarioer.

– Hvordan vil UD reagere hvis Assad-regimet tar kontrollen over al-Hol leiren?

– Jeg vil ikke spekulere i det nå. Akkurat nå virker det som vaktholdet i leirene for fremmedkrigerne er noenlunde er ok, men det kan også endre seg. Det så vi jo umiddelbart etter den tyrkiske invasjonen også, så kom det tilbake til en situasjon som var mer kontrollert igjen.

– Hva må til for at dere vil iverksette flere tiltak?

– Vi håndterer situasjonen ut fra både hvem som ber om konsulær bistand, og hvilke rammer vi har for å eventuelt yte konsulær bistand. Alle norske statsborgere har rett til å komme tilbake til Norge, men dersom man har gjort noe kriminelt må man også forvente å bli straffeforfulgt for det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder