TATT: Salih Muslim, tidligere leder av den kurdiske arbeiderpartiet PYD i Syria, føres inn i retten i Praha februar i år. Han ble anholdt etter å ha blitt etterlyst av Tyrkia via Interpol.
TATT: Salih Muslim, tidligere leder av den kurdiske arbeiderpartiet PYD i Syria, føres inn i retten i Praha februar i år. Han ble anholdt etter å ha blitt etterlyst av Tyrkia via Interpol. Foto: Petr David Josek / AP

Slik jakter Tyrkia på terrortiltalte i utlandet

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Tyrkia har etterlyst titusener kuppanklagede via Interpol og utlover dusører i millionklassen, men møtes av utleveringsnekt og asyl i land som Norge.

Publisert:

Inne i Tyrkia fylles rettssalene opp av politiske opponenter, akademikere, menneskerettighetsaktivister og journalister som er tiltalt for forbindelser til Gülen-bevegelsen, som tyrkiske myndigheter mener sto bak kuppforsøket juli 2016.

Men utrenskingene stopper ikke ved Tyrkias grenser.

Etterlyst via Interpol

I juli 2017 lastet Tyrkia opp 60.000 navn til den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpols database, som har som hensikt å spore opp verdens verste lovbrytere.

De 60.000 personene havnet dermed på listen over ettersøkte i 190 land. Til sammenligning skal Interpol ha opprettet under 13.000 såkalte «røde advarsler» i hele 2016, advarsler som indikerer at personene er internasjonalt etterlyst.

Ifølge tyrkiske myndigheter er de etterlyste i hovedsak Gülen-tilhengere som har rømt landet etter kuppforsøket. Blant dem finnes aktorer, NATO-soldater, politibetjenter og byråkrater.

Stoppes på reise

Listen over terroranklagede tyrkere i eksil er lang. Hver gang de bruker passet, går alarmen hos Interpol:

  • Den belgisk-tyrkiske menneskerettighetsaktivisten og journalisten Bahar Kimyongür er blitt anholdt i Nederland, Spania og Italia, etter å ha havnet på Interpols liste. Samtlige land har nektet å utlevere ham, og Interpol skal ha fjernet Kimyongür fra ettersøktlisten.
  • Salih Muslim, den tidligere lederen av det syriske kurderpartiet PYD (PKK i Syria), som er i eksil i Finland, ble anholdt under en konferanse i Tsjekkia. Domstolen valgte ikke å utlevere ham.
  • Sommeren 2017 ble den tyrkisk-tyske skribenten Dogan Akhanli og den svensk-tyrkiske journalisten Hamza Yalcin anholdt i Spania på grunnlag av Interpols etterlysning. Erdogan-regjeringen ba om at de to ble utlevert til Tyrkia, men kravet ble ikke møtt.

«Misbruk» av internasjonale systemer

I forbindelse med Akhanlis sak, uttalte Tysklands forbundskansler Angela Merkel at «vi må ikke misbruke internasjonale organisasjoner som Interpol for slike hensikter», skriver Reuters.

Jago Russell, sjef for den britiske organisasjonen Fair Trials, skriver i et innlegg i Foreign Policy at Interpol blir utnyttet av flere land (som Russland, Egypt, Venezuela – og nå Tyrkia) til politisk motiverte arrestasjoner. Ifølge organisasjonen er flere journalister, menneskerettighetsaktivister og politiske motstandere blitt kneblet gjennom databasen.

Norge ga asyl til NATO-avhoppere

De fleste land har valgt å si nei til Tyrkias krav om utlevering. Enkelte går lenger i motsatt retning: I mars i fjor fikk fem tyrkiske NATO-offiserer og diplomater asyl i Norge etter å ha søkt om beskyttelse, noe som fikk Tyrkia til å rase.

Tyrkia omtalte nylig Hellas som et «fristed for kriminelle» etter at landet nektet å utlevere åtte tyrkiske ekssoldater som flyktet med helikopter etter kuppforsøket.

Bulgaria, Bahrain og Malaysia er blant de få landene som har utlevert tyrkere, ifølge den regimevennlige tyrkiske avisen Daily Sabah.

Åtte millioner kroner i dusør

I tillegg til etterlysningene via Interpol, har Tyrkia opprettet sin egen offentlige database over etterlyste, Teror Arananlar.

På nettsiden kan man bla seg gjennom navn og bilder i kategoriene rød (137 personer, deriblant Tyrkias «most wanted» Fethullah Gülen), blå (82 personer), grønn (86 personer), oransje (76 personer) og grå (532 personer). De står oppført som medlemmer av det kurdiske arbeiderpartiet PKK, Gülen-bevegelsen FETÖ, marxistpartiet DHKP-C, samt terrorgruppen IS.

Den som kan bringe på bane personer i rød kategori, loves opptil åtte millioner kroner i dusør utbetalt i kontanter, mens grå kategori vil gi opptil 600.000 kroner.

Her kan du lese mer om