Foto: ,

VG eksklusivt: På jobb med pilotene som vokter Norges grenser

NORSKEHAVET (VG) I Østersjøen har stadig flere russiske flygninger satt sinnene i kok. For Haakon «Caddie» Gamborg (41) og resten av de norske jagerpilotene i nordområdene er det en del av hverdagen.

  • Rune Thomas Ege
  • Mathias Jørgensen
  • Tom Byermoen
  • Dan Kåre Engebretsen
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Det er ofte her ute vi møter dem. De flyr ofte akkurat her, forklarer F-16-piloten.

Siden 1950-tallet har norske jagerfly stått på beredskap for NATO døgnet rundt. Med skarpladede våpen flyr norske jagerflygere ukentlig vinge til vinge med russiske fly utenfor kysten av Norge.

Ingen andre NATO-piloter har den samme, jevnlige nærkontakten med Russlands krigsmaskin som jagerflygerne fra 331 og 332 skvadronen i Bodø.

– Du vet jo at russerne representerer en stormakt som har invadert nabolandet sitt i strid med det alle andre synes er OK. Så det er klart det er litt spesielt. Det er ikke det samme som å fly opp og hilse på svensker og finner. Dette er litt annerledes, det må jeg jo si, sier Haakon Gamborg.

Intervjuet skjer i en F-16 over norskehavet. I forsetet sitter 41-åringen, som er en av Norges mest erfarne jagerpiloter. I baksetet sitter VGs reporter.

Her, over skyene på 25.000 fot, er det kun små prikker på radarskjermen foran oss som forteller oss at vi ikke er helt alene.

– Når dere møter russerne så ofte, er det slik at dere ser på dem like mye som kolleger som «fiender»?

– Russland er jo ikke definert som noen fiende, hverken av oss eller politikerne. Men det er jo mange mellomting mellom fiende og venn. Så hva slags ord man skal bruke på dem, er ikke så godt å si, sier Gamborg.

I dag er det bare en øvelse. Radarprikkene er andre norske fly.

Men det er bare dager siden sist det var alvor.

Torsdag 23. juni. De to norske F-16-flyene drar på litt ekstra på vei nordover.

Utenfor finnmarkskysten materialiserer prikken på radarskjermen seg sakte men sikkert til en kjent skikkelse i horisonten.

Den firkantede, boksaktige formen. Den lyse snuten. Den røde stjernen på halen. Cockpiten der de to russiske kollegene sitter side ved side.

Et trent norsk pilotøye kjenner igjen en russisk Sukhoi SU-24 selv på lang avstand.

«Fencer», som jagerbomberen er kjent som i NATO, fløy sine første turer tidlig på 1970-tallet. De siste fire tiårene har flyet vært en av de hyppigste gjestene langs norskekysten.

«Caddie»s to kolleger legger seg høflig men bestemt nær det russiske flyet. En av dem knipser bildet under – det ferskeste beviset på russisk flyaktivitet langs norskekysten. Russer nummer 30 så langt i år.

NÆRKONTAKT: Så nær kommer de norske og russiske flyene hverandre utenfor norskekysten. Russeren i baksetet på SU-27-jagerbomberen løfter kameraet og gjør som jagerflygeren i det norske F-16-flyet – tar bilder. Foto:NOR QRA BODØ,

Etter å ha fulgt hverandre en liten stund, snur det russiske flyet og vender snuten hjemover. De norske gjør det samme, motsatt vei.

– Den var trolig på et navigeringsoppdrag. Disse toktene med Fencer jagerfly gjennomføres jevnlig, sier Ivar Moen, pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Tilbake på bakken i Bodø gjør de to nordmennene seg ferdige med papirarbeidet.

Så venter de på neste alarm.

Til enhver tid bor, sover og spiser to piloter, to teknikere og assistentene som trengs for å holde flyene i luften i det lille huset mellom F-16-hangarene i Bodø – som treffende nok går under navnet «Beredskapen».

Fra beskjeden fra NATO-hovedkvarteret kommer, skal de være på vingene i løpet av 15 minutter.

PÅ BEREDSKAP: 24 timer i døgnet, 365 dager i året. I shelterne ved Bodø hovedflystasjon står F-16-flyene klare til å rykke ut. Når alarmen går, må de være på vingene i løpet av 15 minutter. Foto:Forsvaret,

– Å være på QRA-beredskap kan være ekstremt. I det ene øyeblikket ligger du i sengen og sover og har det varmt og godt. Et kvarter senere kan du være i luften i to ganger lydens hastighet i norsk vinterstorm og snøvær, sier oberst Bård Solheim.

Han er selv jagerflyger, og ledet blant annet det norske bidraget i Libya-krigen. Nå er han sjef for 132 Luftving, og dermed også hele Bodø flystasjon.

Her har det vært sommerstille den siste halvannen uken, i alle fall for de norske beredskapspilotene.

Tiden mellom alarmene blir brukt på terping av detaljer med trening som den VG nå er med på – i baksetet på Gamborgs F-16.

Han drar flyet over mot høyre. G-kreftene trykker oss brutalt ned i setet, mens vi stuper etter F-16-en han jakter på. I sidesynet ser vi hvordan «fienden» strør en hale av lysende flares etter seg for å unngå missilene våre.

25 sekunder og en serie halsbrekkende manøvre senere flater vi ut 11.000 fot lengre nede.

En slik nærkamp på liv og død er blant de verst tenkelige scenarioene for en jagerflyger.

Men moderne teknologi gjør at luftkamper i dag avgjøres lenge før pilotene kan se hverandre med det blotte øye.

Ingen av de norske pilotene frykter at de skal få bruk for dette utenfor norskekysten med det aller første.

– Jeg har gått mye QRA-vakter. Det er ikke sånn at jeg er redd for at russerne skal finne på noe tull. De er veldig stabile og veldig forutsigbare i det de driver med oppe i våre områder, sier Gamborg.

I TOSPANN: På utrykninger flyr de norske jagerflyene alltid i par. Det gjør de også på dagens øvelse, der VG er med i baksetet på F-16-flyet med halenummer 711. Foto:CHRISTIAN NØRSTEBØ,Forsvarets forum

Over Østersjøen har den russiske flyaktiviteten eksplodert det siste året. Aggressive manøvre og russiske spionfly på kollisjonskurs med sivile passasjerfly har ført til en strøm av offisielle protester.

– Har dere sett noen endringer i hvordan de opptrer her langs norskekysten?

– Nei, det er veldig lite. Det er en liten økning i antallet flygninger. Men ikke noe annet enn det som er normalt for en stormakt som har ligget nede i mange år, og som nå har kommet seg litt over kneika, sier Gamborg.

Liten økning - stor forbedring

Det viser også statistikken. De siste årene har det vært en merkbar økning både i antall utrykninger («scrambles») og hvor mange russiske fly de norske jagerflygerne har møtt («identifiseringer») utenfor Nord-Norge.

For første gang kan VG vise den mest komplette oversikten over antall russiske fly utenfor norskekysten fra midten av 1980-tallet og frem til i dag.

Den viser hvordan Forsvaret på det meste identifiserte mellom 500 - 600 russiske fly årlig. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning sank tallet drastisk, og rundt årtusenskiftet lå antallet identifiseringer på fattige tre til fem russiske fly i året.

– Det vi ser nå er bare ti prosent av det vi så på min tid, sier generalløytnant Morten Haga Lunde.

På 1980-tallet fløy han Orion – på jevnlige tokt for å følge sovjetisk aktivitet i Barentshavet.

I dag er generalløytnanten sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), og styrer de norske operasjonene i Nordområdene.

– Hvis vi tar perspektivet 1991 og frem til i dag, så vi først en periode der det var dårlig økonomi og dårlig stelt i Russland. Det var lite seiling, lite flyvning, lite aktivitet. Det vi ser nå, er en stormakt som har kommet tilbake fordi de har økonomi til det, sier Haga Lunde.

TRENGER STELL: Her i Hangar A, den store vedlikeholdshangaren ved Bodø hovedflystasjon, får de norske F-16-flyene nødvendig stell og pleie mellom hver flytime. Flyet VG fløy, med halenummer 711, er med sine 28 år Norges nyeste F-16-fly. Foto:Forsvaret,

VG møter ham i hangaren der teknikerne fra 132 Luftving skrur for fullt for å holde de aldrende F-16-flyene i luften så mye som mulig.

For hver eneste flytime, venter flere ganger så mange timer på bakken for å gjøre flyene klare til nye tokt.

Som andre deler av det norske Forsvaret sliter også jagerflyskvadronene med vedlikeholdsetterslep og forsvarsbudsjetter som ikke vokser like raskt som forventningene til hvilke oppdrag de skal løse.

Den russiske opptrappingen har satt det norske Forsvaret på prøve.

– Mer uforutsigbart, som avtroppende sjef for Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, beskrev nye Russland overfor VG i vinter.

Fra neste år er det Haga Lunde som tar over Grandhagens jobb som etterretningssjef.

Da er det han som skal ha oversikten over Putins planer og intensjoner – spesielt i de norske nærområdene.

– Akkurat her i Nordområdene ser vi et forutsigbart Russland som opererer etter gjenkjennbare mønstre. Den militære aktiviteten er bygget rundt det å forsvare Kola og de strategisk viktige kapasitetene som er lastet med atomvåpen- med fly, ubåter og overflatefartøy, sier generalløytnanten.

NATO sender ikke de norske flyene er ikke på vingene for å møte alle russiske fly utenfor norskekysten. Noen blir droppet fordi de åpenbart er på rutinetokt eller for langt fra land.

Andre fordi de russiske flyene flyr for langt nord - for eksempel i retning Nordpolen. Det er her oppe de ifølge angrepsplanene skal avfyre atomraketter mot USA.

Russerne langs norskekysten

Flere av de russiske flyene som jevnlig flyr langs norskekysten er nemlig i stand til å bære atomvåpen – uten at hverken Forsvaret eller deres russiske kolleger vil si om flyene faktisk er atomvåpen om bord.

Blant de russiske flyene norske jagerflygere har identifisert de siste årene er også noen av verdens raskeste jager- og bombefly, spionfly, tankfly og et fly som er spesialbygget for å frakte den russiske presidenten eller generaler i tilfelle Russland blir angrepet med atomvåpen.

Felles for de fleste av dem: På få år har de blitt betydelig oppgradert. Det samme har ferdighetene til de russiske mannskapene.

«Vi ser at det er et godt treningsnivå, og det gjennomføres kompliserte flyoperasjoner over store avstander – for eksempel strategiske flyvninger fra Engels-basen ved Saratov nesten nede ved grensen til Kasakhstan, opp gjennom Nordvestrussland til Kolahalvøya, forbi norskekysten og ned i Nordsjøen», skriver Forsvaret i en rapport fra i fjor.

– Vi ser nye kapasiteter sammen, og vi ser et høyere kompetansenivå fordi de operer mer og øver mer. Russerne har fått nye overflatefartøy, nye ubåter introduseres, og etter hvert ser vi også en del nye fly - som det nye Fullback-flyet vi så utenfor norskekysten i fjor, sier Morten Haga Lunde.

«Fullback» er NATOs kallesignal på jagerbomberen SU-34. Da norske piloter tok bilder av det nyinnfasede flyet utenfor Finnmarkskysten i oktober, skapte det overskrifter verden rundt.

Øver bombeangrep mot Norge

Det samme skjedde med nyhetssakene om at russiske styrker øvde på en rekke realistiske angrep mot mål i Russlands naboland for noen uker siden.

Blant øvelsesmomentene: En invasjon av Nord-Norge.

For de fleste i Luftforsvaret er det ikke noen nyhet. Som de gjorde på 1980-tallet hender også nå at de russiske flyene svinger inn mot land og simulerer bombeangrep mot norske mål.

Men de holder seg alltid godt utenfor den norske grensen, utenfor norsk luftrom.

– Det er ikke nødvendig å legge så tunge politiske motiver bak den delen av det de gjør. Vi må huske at dette også er piloter på trening, sier en kilde i Luftforsvaret til VG.

Som etterretningssjef Grandhagen er FOH-sjefen krystallklar:

– Vi ser ingen tegn til aggresjon mot Norge.

- Et av Norges viktigste NATO-bidrag

Tidligere i sommer besøkte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Bodø og de norske pilotene som følger den russiske flyaktiviteten for alliansen.

– Vi ser økt russisk aktivitet også i nord, og her ligger ett av Norges viktigste bidrag til NATO, sa Stoltenberg.

– Det er et annet mønster i Baltikum og en kraftigere økning. Men hovedmønsteret er at vi ser økt russisk tilstedeværelse nær NATOs grenser. Derfor må NATO være beredt og gjøre jobben som de gjør i Bodø med å møte aktiviteten, sa Stoltenberg.

Flyet vårt sneier fjellene på vei gjennom Lofoten i retning Bodø. Vi følger terrenget mens fiskevær og hvitmalte hus forsvinner bak oss 800 kilometer i timen. Da vi nærmer oss Fauske ruller vi oss over fjelltoppene.

Her er Haakon Gamborg og kollegene lommekjent. Med over 2000 timer i F-16, er dette hjemmebane for «Caddie».

Han er enig med NATO-sjefen:

– NATO-beredskapen viktig oppdrag. Det viser at Norge er en militærmakt, at vi ønsker å hevde vår suverenitet, at ingen kan fly over luftrommet vårt uten at vi kan være der og virkelig vise at vi er der, sier han.

ERFAREN: Haakon «Caddie» Gamborg er tilbake i Bodø etter treningstoktet i Norskehavet. I det eksklusive VG-intervjuet forteller han om møtene med russiske kolleger - vinge ved vinge i de samme områdene VG fikk være med å fly gjennom. Foto:Mathias Jørgensen,VG

Noen minutter senere er vi tilbake på landjorden, på vei mot Hangar A. Her venter nye timer med nødvendig vedlikehold før F-16-flyet med halenummer 711 igjen kan være på vingene.

Vi takser vi forbi «Beredskapen».

Her inne gjør pilotene seg klare for en ny QRA-vakt for NATO.

– Å stå på beredskap er en del av hverdagen. Hvert enkeltoppdrag er veldig likt som det var for to år siden eller fem år siden. Det er ikke noe dramatikk i akkurat det, sier Gamborg.

– Men det er jo et skarpt oppdrag. Du er på en skarp beredskap. Du har skarpe våpen på flyet. Og i ytterste konsekvens må de jo brukes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder