UTMATTENDE KRIG: En opprørskriger fra Ahrar al-Sham, en av syrias største grupper som kjemper mot Assad, i kamp i Idlib i mai 2015.

UTMATTENDE KRIG: En opprørskriger fra Ahrar al-Sham, en av syrias største grupper som kjemper mot Assad, i kamp i Idlib i mai 2015. Foto: Stringer , Reuters

Slik er krigen verden må løse

I dag snakker Putin og Obama om Syria i FN

Den virkelig store mengden av Syrias flyktninger har ennå ikke forlatt hjemlandet. Det kan skje snart. Her er oversikten over de viktigste spillerne i blodbadet, som bare blir verre for hver dag som går.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Av de 12 millioner syrerne som nå er på flukt, befinner åtte millioner av dem seg fortsatt inne i Syria. Etter fire år med blodig konflikt, blir den humanitære katastrofen i landet bare verre. Behovet blant syrere for å komme seg vekk, øker for hver dag.

Torsdag advarte EU-president Donald Tusk derfor at «vi ennå ikke har sett den største flommen av flyktninger» ut av Syria.

Magasinet Economist skrev fredag: «Time to go»

I ruinene i Syrias byer og landsbyer utkjempes nå en brutal og stadig mer kompleks krig, der ulike væpnede grupper med svært forskjellige mål og fremtidsutsikter kjemper om makt og land.

VG-intervju: Syriske innbyggere forteller: På innsiden av en beleiret, utbombet by

Og utviklingen på bakken har direkte innvirkning på situasjonen utenfor Syria: Tidligere i september advarte den tyrkiske ambassadøren til EU at hvis Syrias største by, Aleppo, faller i hendene på enten regimet eller IS, vil om lag en million mennesker flykte fra sine hjem.

Russlands Vladimir Putin og USAs Barack Obama skal mandag begge tale under FNs hovedforsamling i New York, og det er ventet at begge vil snakke om Syria. De to statslederne skal også møtes ansikt til ansikt til private samtaler. Alle parter sier de ønsker å kjempe mot terrorisme. Spørsmålet få stiller er: Hvordan skal terrorisme defineres?

Som den følgende oversikten tydelig viser: Krigen i Syria er langt fra svart/hvitt, langt fra en løsning, og et stort, ukjent antall tusen mennesker vil dø før krigen er over.

SLIK ER KRIGEN. JN= Jabath al-Nusra. Rebels= En sammenstilling av opprørsgrupper som kjemper mot Assad. Foto: Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR ,

Ahrar al sham – «Syrias frie menn»:

Ahrar al-Sham er en av Syrias aller største opprørsgrupper, som kjemper mot Bashar al-Assad. De er ledet av syrere, har få fremmedkrigere i sine rekker, og er imot at landet brytes opp i flere enheter. Til tross for at de er islamistiske, har de ikke implementert strenge religiøse regler i områdene de kontrollerer, og de har et relativt godt forhold til andre opprørsgrupper som kjemper mot Assad. Deres ledere hevder at de ønsker å beskytte minoriteter.

I tillegg kjemper de mot IS, og kaller terrororganisasjonen en pervertering av islam.

Likevel bekymrer mange seg for deres langsiktige mål for Syria og deres samarbeid med al-Qaidas Jabath al-Nusra.

I et nylig leserinnlegg i Washington Post, sier en av gruppens ledere: «Vi tror at Syria trenger en nasjonalt samlende prosjekt, som ikke kan bygges av én gruppe eller én ideologi. Vi tror på en moderat fremtid for Syria som bevarer staten og får igjennom reformer til fordel for det syriske folk.

Les også: Disse kommunene sier nei til flere flyktninger

UTVIKLING I SØR: Mer moderate opprørere i byen Deraa i august i år. Foto: Stringer , Reuters

Al-Qaida i Syria: Jabath al-Nusra

Al-Qaida tenker langsiktig i Syria og opererer i skyggen av den langt med brutale strategien til IS. Nusrafronten bygger større nærhet til Syrias befolkning, og forsøker å gjøre seg til en bedre koalisjonspartner for andre, mer moderate, nasjonalistiske opprørere.

Jabath al-Nusra dukket offentlig opp som en gruppe i krigen i januar 2012. Selv uten å ha erklært sin link til al-Qaida på dette tidspunktet, var deres retorikk og ideologi ikke til å misforstå: Dette var jihadister med internasjonale forgreninger. Med årene har gruppen blitt en bred del av den syriske opposisjonen, og er pragmatiske i sitt samarbeid med andre grupper som kjemper mot Assad.

En av verdens fremste eksperter på Syria-krigen, Charles Lister ved Brookings Doha Center, skriver at gruppens pragmatiske holdning ikke må føre til misforståelser:

– Når alt kommer til alt er Nusra en ulv i fåreklær. Deres mål er å etablere dype røtter i et svært ustabilt område, der al-Qaida senere kan lansere sine internasjonale ambisjoner.

RYKKER FRAM: Medlemmer av al-Qaidas avdeling i Syria, Al-Nusra tok over Abu Duhur-militærbasen nordvest i Idlib-provinsen 9. september. Foto: Omar Haj Kadour , Afp

Den sørlige fronten

Mens mye av den blodige krigen om makt i Syria de siste årene har foregått i den nordlige delen av landet, har det i sør vokst fram et alternativ til både regimet og islamistiske opprøreres brutalitet.

En koalisjon av sekulære og nasjonalistiske opprørere har samlet seg under navnet Den sørlige fronten. I byen Deraa, der den fredelige motstanden mot Assad startet i 2011, har koalisjonen slått rot.

Til tross for taktisk og strategisk samarbeid med ekstreme organisasjoner som Nusrafronten har gruppens ledere lagt fram en fremtidsplan for Syria som er sekulær, nasjonalistisk og multietnisk. Ifølge magasinet Foreign Policy, kom gruppen i desember i fjor med en erklæring der de hevdet at de ser for seg et Syria som «beskytter alle syrere, deres eiendom og deres rettigheter, uten å gjøre forskjell ut ifra religion, kultur eller etnisitet.

Kurderne: YPG

Den kurdiske militsen YPG har vært den mest effektive væpnede gruppen i kampen mot IS det siste året. Med hjelp fra den USA-ledede koalisjonens bombefly, har YPG i løpet av 2015 doblet sine territorier. Gruppen, som ifølge Reuters har om lag 50.000 krigere, kontrollerer nå store områder nord i Syria, langs grensen til Tyrkia. Gruppens ideologi er sekulær og etnonasjonalistisk.

Tyrkias myndigheter er skeptiske til kurdernes egentlige mål i Syria, og har den siste tiden gått til angrep mot YPGs søsterorganisasjon i Irak, PKK, som et ledd i en 30 år lang konflikt med kurdere i Tyrkia.

FRAMGANG I KAMP MOT IS: En kvinnelig kriger i YPG-militsen i frontlinjen i Hasaka i september i år. Foto: Delil Souleiman , Afp

Den islamske staten (IS)

Ett år med massiv bombing fra USA-koalisjonen til tross: IS har ikke blitt betydelig svekket i Syria. De er omringet av fiender, og har ingen allierte, men klarte likevel å erobre ørkenbyen Palmyra i mai, og deres kjerneområder i nordøst holdes fortsatt med jernhånd. De har tapt land langs Tyrkia-grensen til den kurdiske YPG-militsen. At erkefienden Russland nå skal kjempe aktivt mot dem på lag med Assad, kan øke jihadistenes oppslutning. Og uansett hvor mye IS kan bombes til svakhet, har jihadistene fortsatt et svært sterkt våpen: Assads massedrap på landets sunnimuslimer, vil øke støtten til alle som kjemper imot ham.

Assad og hans allierte

Det har vært et vanskelig år for Bashar al-Assads styrker. I mars falt provinshovedstaden Idlib nord i landet, en by som nå i stor grad kontrolleres av al-Qaidas Nusrafronten. I mai tok IS kontroll over Palmyra, sentralt i landet. I sør har mer moderate opprørere, i samarbeid med ekstremistene i Nusrafronten, tatt kontroll over strategiske militærbaser.

Ifølge en rapport fra Institute for The Study of War har Assads hær krympet fra 300.000 mann, til nær halvparten. Assad-regimet som domineres av minoriteten alawitter, en gren av sjia-islam, sliter dessuten med at alawitt-familier i mindre grad ønsker å verve sine sønner til hærens rekker. Krav om militærtjeneste er også noe som har fått unge syrere til å rømme landet.

Mens Assad stadig blir svakere, har han sterke venner:

DREPES AV REGIMET: Innbyggere i Douma forsøker å hjelpe en skadet mann etter at Assad-regimet bombet Douma øst for Damaskus i slutten av august. Assads massedrap på sivile har fortsatt med full styrke gjennom året. Foto: Sameer Al-doumy , Afp

Iran:

Sjia-stormakten Iran har de siste årene ført en omfattende og aktiv kamp for å holde Bashar al-Assad ved makten. Støtten innebærer elitesoldater og militssoldater på bakken, samt et nært etterretningssamarbeid. Iran har også aktivt støttet Assads drapsmilits, kalt Shabiha. Institute for the Study of War, skriver at den aktive støtten til denne militsen også handler om å sikre Irans innflytelse i landet, selv om Assad-regimet skulle falle.

Hizbollah:

Den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah tok en mer aktiv rolle i Syria da Assad mistet kontrollen over viktige områder i løpet av 2012. De Iran-støttede krigerne har lang erfaring med krig, og er blant den syriske presidentens viktigste allierte på bakken i borgerkrigen.

KRIGSFLY: Dette dronebildet fra Stratfor, et privat etterretnings- og sikkerhetsrådgivningsfirma i USA, viser det som skal være 16 russiske kampfly stasjonert på Bassel al Assad-flybasen nær den syriske byen Latakia. Foto: Stratfor Geopolitical Intelligence via , Reuters

Russland:

Denne uken har Russlands Putin tatt klare grep i Syria for sin venn Bashar al-Assad. Russland har blant annet sendt over 20 krigsfly, soldater og stridsvogner til Syria. I tillegg skal det være flere hundre mann som jobber for å utvide basene. I Kreml jobber man angivelig med et lovforslag om å sende 2.000 soldater fra luftforsvaret til Syria.

Les mer: Her er Putins Syria-oppbygging

Kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets Høgskole har fulgt Syria krigen tett de fire siste årene. Han mener det er flere lag i Putins ønske om å bidra mer i Syria-krigen.

– For det første er Assad-regimet strukket militært, og de sliter med å opprettholde makten i flere kjerneområder som er truet av opprørsstyrker. Derfor er Russlands nye bidrag veldig kjærkomment for Assad, sier han til VG.

Utmattelseskrig

Gundersen beskriver krigen i Syria som en utmattelseskrig, der internasjonale aktører som Saudi-Arabia, Russland, Tyrkia og Iran, alle har bidratt til å forlenge krigen.

– Landene støtter ulike aktører på bakken, og det bidrar til at krigen stadig blir mer fastlåst. Det har vært en tro på at Syria-krigen kan vinnes militært, men det har bare gjort alt mer vanskelig, sier han.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder