NOREF-direktør Henrik Thune (innfelt) mener de amerikanske Tomahawk-missilene mot Syria er en form for diplomati, så lenge situasjonen ikke eskalerer. Foto: Mass Communication Specialist 3rd Class Ford Williams/U.S. Navy via AP / NUPI

Slik endret Trump mening om Syria

På kort tid har Donald Trump endret fullstendig holdning til Syrias diktator Bashar al-Assad.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

September 2013: Trump tvitrer, som reaksjon på at Obama satte en «rød linje» mot kjemiske våpen, at USA ikke måtte angripe Syria.

Syria er ikke vårt problem. Det er ingen fordeler og bare ulemper ved å angripe.

September 2015: Presidentkandidat Donald Trump uttaler til Fox News at Syrias president Bashar al-Assad kan være et bedre alternativ enn andre aktører på bakken.

– Kanskje han er bedre enn folkene vi er ment å skulle støtte. For vi aner ikke engang hvem vi støtter.

November 2016: Al-Assad sier han ser på USAs påtroppende president Donald Trump som en naturlig alliert i kampen mot terrorister.

– Vi kan ikke si noe om hva han kommer til å gjøre, men om han kommer til å bekjempe terrorister, kommer vi selvsagt til å bli allierte, naturlig allierte i den forstand, sammen med russerne, iranerne og mange andre land, sier Assad i et intervju med den portugisiske TV-stasjonen RTP.

Tirsdag denne uken: Minst 86 mennesker blir drept av kjemikalier i det som antas å være et angrep utført av det syriske regimet.

Onsdag denne uken: Trump uttaler at angrepet i Syria ikke kan tolereres.

– USA står sammen med våre allierte verden rundt og fordømmer dette forferdelige angrepet og alle andre forferdelige angrep for den del, sa Trump.

Torsdag kveld: Trump vurderer bruk av militær makt i Syria.

– Det Assad gjorde er forferdelig. Det som skjedde i Syria, er virkelig en sjokkerende forbrytelse. Det som skjedde i Syria, er en skam for menneskeheten, fortsatte Trump.

Natt til fredag: Amerikanske marinefartøy avfyrer 59 Tomahawk-missiler fra Middelhavet mot den regimestyrte flybasen Shayrat.

– Demonstrasjon av USA

De amerikanske kryssermissilene som tidligere i uken gikk fra Middelhavet og inn i Syria, var ikke bare et angrep, men også en demonstrasjon fra USAs side, sier orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets Høgskoles mediegruppe.

Slensvik peker på at dette var et målrettet angrep mot fly og våpen- og drivstofflagre, og at man bevisst har unngått personell og luftvern- og kontrollinstitusjoner.

– Antall våpen, nærmere 30 tonn med eksplosiver, er massivt. Det er en straffereaksjon, sier han.

Ifølge Slensvik er angrepet et brudd med linjen som USA har ført tidligere, ved å unngå å gå aktivt inn i konflikten. Han sier angrepet kom som en overraskelse.

– De færreste hadde trodd at dette ville skje nå, så raskt. Men på den andre siden har Trump sagt at han står for en mindre forutsigbar politikk og at han vil være mer overraskende og ha handlefrihet i sine valg. Slik sett gir det mening. Og så er det et begrenset angrep, mot denne flybasen, ikke mot hele Syria. Det er mer et signal om at et sted går grensen for hva USA aksepterer.

– Hvordan kommer dette til å påvirke båndene mellom Russland og NATO?

– Først og fremst er det en amerikansk hendelse, men den er helt klart ikke positiv. Russland har hatt frie tøyler, og man har klart å holde dette innenfor russisk-iransk-syrisk, og til dels tyrkisk, forhandlingsklima. Men nå har USA meldt seg på helt åpenbart og sagt at man ikke aksepterer hva som helst. Det gir en ny dynamikk i disse forhandlingene.

USAs Syria-angrep: Dette vet vi

– Stammer fra Obamas røde linje

Angrepet må ses på som en markering om at det syriske regimet har gått over grensen, mener direktør Henrik Thune ved Senter for internasjonal konfliktløsning (NOREF).

Han advarer mot å anta at USAs angrep på Syria kun er en gjenspeiling av president Donald Trumps personlighet.

– Det vil mange fort tenke, men det er en analyse jeg ikke er umiddelbart enig i. Diskusjonen om bombing av Syria går tilbake til august 2013, den gangen Obama erklærte den røde linjen.

Obama ble kritisert for ikke å ha fulgt opp denne linjen da sivile ble angrepet med nervegass i Damaskus samme år. Obama har også selv tatt selvkritikk for ikke å ha grepet inn da det gjaldt som mest.

– Generalene toneangivende

Henrik Thune mener Trump og hans militære rådgivere i natt reaktiverte Obamas røde linje.

– Dette er ikke nødvendigvis noen klar indikasjon på Trumps utenrikspolitiske personlighet. Bill Clinton brukte også missiler på denne måten etter terrorangrep i Afrika, da han bombet i Sudan og Afghanistan.

– Det taler like mye om at den militære ledelsen, med generalene James Mattis og Herbert Raymond McMaster i spissen, er toneangivende her. Hvis det ikke kommer noen eskalering, så er dette en form for Tomahawk-diplomati. Det markerer at Syria har gått over grensen. Spørsmålet er: Er dette alt?

Assads ofre: Derfor er de glade for USAs angrep

Disse to bildene viser stedet hvor USAs forsvarsdepartement mener et kjemisk våpen etterlot et krater i Syria 4. april. Bildene ble sluppet etter USAs bombing av en syrisk flybase natt til fredag. Foto: Handout / USAs forsvarsdepartement Reuters

Han får støtte av USA-forsker Svein Melby ved Forsvarets forskningsinstitutt, som mener det kjemiske angrepet på sivile i Syria kan ha gjort at Trump har blitt mer åpen for resonnementer som McMaster og Mattis står for.

– Selv om de ikke har hatt interesse i et større engasjement i konflikten, så kan denne episoden ha fungert som en katalysator for å gjøre Trump åpen for muligheten.

Ingen tegn til fabrikk i rammet landsby

Russland har de siste dagene hevdet at det var syriske fly som bombet en opprørsstyrt fabrikk som produserte kjemiske våpen i landsbyen Khan Sheikhun, og at det ikke var et kjemisk angrep mot sivile.

Tyrkia og flere vestlige stater har avvist denne forklaringen.

Som en av de aller første internasjonale mediene var en journalist fra The Guardian torsdag inne i landsbyen.

På en asfaltert vei er det et lite krater der et missil landet. Det er det eneste journalisten kunne se av bygningsskader.

Avisen undersøkte også en halvveis ødelagt kornsilo rett ved siden av krateret. Siloen ble ifølge innbyggere ødelagt etter et angrep for seks måneder siden, og bygningen var tom med kun noen rester av korn igjen.

The Guardian fant ingen bevis på ødelagte bygninger som nylig var truffet, og heller ingen rester etter noe produksjon av kjemikalier. Husene ved siden av hullet i asfalten sto hele tilbake.

Les VG-dokument: De er omringet og angrepet i Aleppo. Her er innbyggernes historier om å overleve

– Endrer dynamikken

Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, sier til NTB at det amerikanske rakettangrepet natt til fredag endrer dynamikken i konflikten i Syria. Det var første gang USA gjennomførte en operasjon mot det syriske regimet, som har støtte fra Russland og Iran, på seks år.

– Det er kanskje enda farligere at USA blir stående i krig med Iran og Russland, enn at de blir stående i krig med Assad-regimet spesielt, sier han.

Foreløpig har hverken Syrias president Bashar al-Assad, Russland eller Iran svart militært, men alle de tre landene har kommet med sterke verbale reaksjoner.

– Russland er den store jokeren her. Tidligere har det vært en «hotline» mellom USA og Russland i Syria, som har vært brukt for å unngå konfrontasjoner mellom de to. Nå kan denne ryke. Behovet for en slik linje er større nå enn det noensinne har vært, så det er grunn til bekymring, sier Harpviken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder