Til krig mot kvinner: − Jeg knakk sammen

Taliban strammer grepet om kvinners rettigheter i Afghanistan. I et intervju med VG forteller en kvinnelig aktivist hvorfor hun måtte flykte landet.

– Nå er jeg ikke lenger en modig afghansk kvinne. Jeg er en hjelpeløs flyktning.

Det er lite fremtidshåp hos den afghanske kvinnen Marzia (21) som VG tekster med.

I over ett år drev hun en hemmelig jenteskole i Kabul, der unge jenter fikk utdanning. Så ble hun drevet til å flykte fra landet hun kjente.

Vesten – og Norges – 20 år lange invasjon av Afghanistan brakte med seg død, lidelse og ødeleggelse.

Men for mange, og særlig kvinner i Kabul, ble også livet bedre.

De fikk utdannelse, kunne bevege seg friere og fikk mulighet til å jobbe.

Men etter at Taliban på spektakulært vis klarte å erobre makten igjen i landet i 2021, har det bare gått nedover for kvinners rettigheter.

Amnesty er klar i sin nye rapport de lanserer i dag. Tittelen er Talibans krig mot kvinner.

I fjor høst traff VG Marzia i Kabul. Da drev hun en livsfarlig operasjon i skjul for Talibans soldater, bak gardiner i skjulte lokaler underviste hun unge jenter og kvinner.

Taliban var stadig på jakt etter henne.

For den ekstreme islamistiske organisasjonen har gjort det forbudt for unge jenter å gå på skolen.

I fjor ble hun banket opp på vei hjem fra skolen. Siden ble hun arrestert to ganger av Taliban, forteller hun. Alt på grunn av at hun hadde et brennende ønske om å gi unge jenter utdannelse.

Les også

Kvinnekampen

De nektes utdanning, jobb og frihet. Men kvinnene i Afghanistan gir seg ikke.

– Jeg og andre jenter i dette landet er blitt dømt til døden.

Hun åpnet stadig flere skoler i Kabul, men til slutt fikk Taliban nok.

– De fant mitt hjem for én måned siden. Jeg knakk sammen, og måtte forlate mine drømmer og mitt land.

Hun er nå på flukt i nabolandet Iran, og fremtiden til skolene henger i en tynn tråd.

– Skolene holdes fortsatt åpne, men Taliban vil stenge dem nå som de ikke kan arrestere meg.

Forbrytelser mot menneskeheten

Det er et dystert bilde som tegnes i Amnesty sin nye rapport.

Taliban-regimet i Afghanistan har ført en undertrykkende krig mot kvinner og jenter, som har resultert i alvorlig tilbakegang for deres rettigheter.

Løftet om respekt som Taliban kom med i starten av deres maktovertagelse, er blitt erstattet med strengere restriksjoner som begrenser kvinners bevegelsesfrihet, utdanning og arbeidsmuligheter.

Enhver form for motstand mot dette blir møtt med vold og trusler.

Amnesty har samarbeidet med Den internasjonale domstolen (ICJ). De konkluderer med at Talibans brutale fremferd mot kvinner kan bli definert som forbrytelser mot menneskeheten.

Siden Talibans maktovertagelse, har hele det internasjonale samfunnet reagert sterkt på det som i realiteten er et kvinneforbud.

Asyl til kvinner, ikke ambassadeansatte

Det er mange afghanere med tilknytning til Norge som mener de er blitt forlatt av norske myndigheter.

VG har tidligere skrevet om hvordan flere titalls tidligere ambassadeansatte ved den norske ambassaden i Kabul frykter for livene sine. Disse ble ikke evakuert ut da Afghanistan falt, og er ikke blitt gitt asyl av norske myndigheter.

Samtidig er det andre som vil kunne slippe gjennom nåløyet.

Tidligere i mai kom nyheten fra Justisdepartementet at de vil la afghanske kvinner kunne få asyl i Norge ved at de kan defineres som en «en spesiell sosial gruppe».

I mars sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) nei til forslaget fra UDI, men nå snur altså regjeringen i akkurat denne saken.