SKAPER GODE HOLDNINGER: Mødrene Hanne Chamberlain fra Danmark (t.v) og Moman Abbuladi fra Somalia tror begge at en bedre miks i klassene har positivt utfall for barna. Abbuladi har to sønner som må ta bussen til Elsted, mens Chamberlain bor i Lystrup og har Elsted som nærskole. Foto: Ingunn Andersen

- Tror barna våre blir mer tolerante: Foreldre hyller kontroversiell bussordning

ÅRHUS (VG Nett) Etnisk danske Hanne Chamberlain tror barn på «hvite» skoler har stort utbytte av å gå sammen med flere elever med innvandrerbakgrunn. - De lærer at det finnes en større virkelighet, sier hun.

Ingunn Andersen
ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL
Log In or Sign Up to View

Chamberlain har to sønner på Elsted skole i bydel Lystrup, som i år mottar 42 bussbarn.

Foreldre på begge sider av den omstridte bussordningen i Århus er samstemte om at løsningen fungerer. En kartlegging gjort kommunen viser at barna som tidligere snakket dårlig dansk, har hatt stort ubytte av å bytte skole. Undersøkelsen viser også at foreldre med dansk bakgrunn mener integrering er en felles oppgave.

- Barna lærer at det finnes en større virkelighet. De blir mer tolerante, sier Chamberlain til VG Nett.

Elever tar bussen 1,5 mil:Her sender de sønnene til «hvit» skole

VG Nett har gjennom flere artikler fortalt om hvordan bussmodellen, som flere norske partier har lansert som en mulig løsning i blant annet Oslo, fungerer i Danmark. Hver morgen kjører 21 busser fra innvandrertette Århus Vest, kalt Ghettoen, til skoler i utkantstrøkene med flere etnisk danske elever. Det er barn med dårlige danskkunnskaper som flyttes.

BAKGRUNN:Les mer om Århusmodellen her

Hadde reagert

Til sammen går det litt over 13 prosent barn med dansk som andrespråk på Elsted. Andelen er mer enn doblet siden ordningen ble innført i 2006.

- Hvordan hadde du reagert hvis du måtte sende barna dine til en skole på den andre siden av byen?

- Jeg tror vi hadde reagert sånn som dem. Vi ville ikke likt at barna måtte reise med buss, men jeg tror vi hadde tilpasset oss, svarer Chamberlain.

Hun mener det ikke er en løsning å kjøre elever i begge retninger ettersom hele problemet bunner i at enkelte elever ikke kan dansk når de begynner på skolen.

- Dermed virker det meningsløst å skulle sende elevene andre veien, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

LÆRER AV ÅRHUS: Flere norske Ap-politikere besøkte Elsted skole onsdag denne uken. Fra venstre: Andreas Halse, bystyret i Oslo, Lise Christoffersen stortingsrepresentant, Jan Bøhler, leder av Oslo Ap, og stortingsrepresentant Håkon Haugli. Foto: Ingunn Andersen

Krangler

Skoleleder Lene Lykke-Oelsen ved Elsted skole vil gjøre bussene om til klasserom.

Rektoren tror et bedre pedagogisk tilbud på bussene vil føre til mindre krangling. Hun forteller at danske barn ikke er vant til å kjøre buss til skolen, og at det er nettopp selve bussturen som har skapt mest hodebry.

- Hvis jeg skulle komme med et forslag til hva som kunne blitt gjort bedre må det være dette. Vi tenker på å ansette noen av de eldre elevene til å bli med i bussene hver dag. Vi snakker også om å vise film, og om å gi barna faste plasser i bussen. Hvis dagen i bussen starter med krangling, tar barna det med seg inn i klasserommene. Konflikter på vei hjem blir tatt med videre til hjemmene. Det er ikke en god situasjon, sier Lykke-Oelsen til VG Nett.

Artikkelen fortsetter under artikkelen.

VIL GJØRE BUSSTILBUDET BEDRE: Skoleleder og rektor Lene Lykke-Oelsen. Foto: Ingunn Andersen

Henter foreldrene

Hun sier det har vært avgjørende for skolen og forsøke og involvere foreldrene til barna som har lang reisevei mest mulig. Hvis det holdes foreldremøter og andre typer sammenkomster i Lystrup, tilbyr skolen og hente de familiene som bor langt unna.

- Vi passer også å ringe til foreldrene og si at vi ønsker at begge skal komme på foreldresamtaler. Det er viktig at de følger opp barna selv om de bor langt unna, sier rektoren.

Hun sier det også at SFO-ordningen på skolen har en avgjørende rolle når det gjelder å bygge bro mellom elevene og skape vennskap som strekker seg utover klasserommene.

Etter å ha jobbet målrettet i flere år har skolen lykkes med å inkludere 90 prosent av elevene i SFO.

- Ikke ideelt

Rådmann i Århus Jacob B. Johansen betegner situasjonen i kommunen som kritisk da Århus valgte å innføre bussing av skoleelever. I motsetning til i Norge var det bred enighet for å innføre prosjektet på høyresiden og blant sentrumspartiene, mens partiene på venstresiden var i mot.

De siste to årene har kritikken stilnet.

- Vi fikk en situasjon der danske foreldre tok barna sine ut av skolen fordi andelen tospråklige ble for høy. Til slutt hadde vi flere skoler med 100 prosent innvandrerelever. Vi måtte gjøre noe, sier Johansen.

Han er enig i at det ikke er rettferdig at de kun er foreldre på den siden som må sende barna med buss, men sier det ikke hadde gått an å gjøre det på noen annen måte.

- Danske foreldre ville satt foten ned. Bussing er ikke ideelt. Hvis det er noen som kommer opp med en bedre løsning til hvordan vi skal gjøre det, gjør vi det i morgen. Så lang er dette det beste vi har, sier rådmannen.

Så langt er Århus den eneste kommunen i Danmark som har innført bussing av skoleelever. Ordningen med buss, og språktestene som ligger til grunn, er fortsatt svært omstridt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder