Ny regjering i Israel: − Alt kommer til å bli mye verre

Israel har hatt fem valg på fire år. Torsdag annonserer Benjamin Netanyahu det som antas å bli den mest ytterliggående høyreregjeringen i landets historie.

Samtidig går korrupsjonstiltalte Netanyahu i gang med sin sjette periode som statsminister i Israel for høyrepartiet Likud.

Likud fikk bare 32 plasser i nasjonalforsamlingen Knesset etter valget, mens det kreves 61 seter for å ha flertall. Statsministeren skal derfor regjere med ultranasjonalistiske partier og partier på ytre høyre fløy i israelsk politikk, ifølge NTB.

På prioriteringslisten står utvidelse av de israelske bosetningene i okkuperte palestinske områder.

FNs sikkerhetsråd har tidligere fastslått at disse bosettingene er ulovlige og i strid med folkeretten.

Torsdag formiddag representerer han sin nye regjering til nasjonalforsamlingen. Ifølge Haaretz oppsto det kraftige protester underveis i Netanyahus tale, og flere medlemmer av den påtroppende opposisjonen ble utvist fra salen etter å ha slått nevene i bordet og kalt statsministeren for «svak».

Utenriksminister Anniken Huitfeldt skriver i en e-post til VG at bosetningene er i strid med folkeretten.

– De undergraver muligheten for en fremforhandlet to-statsløsning og er et hinder for fred. Dersom den innkommende regjeringen i Israel går inn for ytterligere utvidelser av bosettingene innebærer det nye skritt i retning av en situasjon på bakken der det i praksis er én stat, og manglende selvbestemmelse, demokrati og rettigheter for palestinerne, skriver hun og legger til:

– Vi aksepterer ikke de ulovlige bosettingene, og okkupasjonen må opphøre. Vi vil fremføre dette budskapet til den nye regjeringen i Israel.

Flere av nøkkelpersonene i Netanyahus nye regjering er nå offentlig kjent. Blant dem er:

• Tidligere general Yoav Galant har blitt utnevnt til Israels nye forsvarsminister. Han har også vært utdanningsminister. Galant hadde blant annet kommandoen da israelske styrker bombet Gazastripen i desember 2008, skriver NTB. Minst 1383 palestinere ble drept i angrepet.
• Tidligere etterretningsminister Eli Cohen er utnevnt til ny utenriksminister. 50-åringen tilhører Netanyahus parti Likud, og har også vært økonomi- og industriminister.

Diskrimineringslover

– Hva slags regjering er det Netanyahu danner nå?

– Vi kan slå fast at dette er den mest militante og ytterliggående regjeringen Israel noensinne har hatt. Den vil ikke gå inn i noe som ligner forhandlinger eller fred med palestinerne i den kommende perioden, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO til VG.

Hun sier det er symptomatisk at Det israelske arbeiderpartiet nå bare har fire mandater og er så godt som utradert, mens Meretz (tilsvarende SV, red.anm.) er falt ut av Knesset.

– Hele venstresiden og fredsbevegelsen er borte fra israelsk politikk. Alle som tar til orde for en palestinsk stat og en fredelig løsning med palestinerne blir nærmest ansett for å være forrædere i det betente politiske klimaet som råder i Israel i dag, sier Waage som er forsker med Midtøsten som spesialfelt. Hun har utgitt flere bøker om Midtøsten, senest i 2022 utga hun bokken «Spillet om Syria»

– Hvilke innenrikspolitiske endringer vil vi se?

– Israel får en regjering som har som mål å sikre landet for den jødiske befolkningen. Det kommer nye diskrimineringsslover som rammer homofile, lesbiske, kvinner og fremmedarbeidere. Aller slike grupper vil få svekkede rettigheter, sier hun.

– Vi bryr oss ikke

Waage forteller at hun var på reise i Israel i november og at to bomber gikk av i området der hun bodde.

– Men ingen skriver om det lenger. Hele konflikten mellom Israel og palestinerne er borte fra nyhetene. Men den er ikke forsvunnet, vi bare bryr oss ikke lenger om den, mener UiO-professoren.

– Hva skyldes det?

– All oppmerksomhet er nå rettet mot Ukraina. Men det internasjonale samfunnet er for lengst gått lei av denne konflikten fordi det ikke har vært noen løsning i sikte, sier hun.

Waage mener Israel har vunnet konflikten, og at det området som skulle ha blitt en palestinsk stat nå er under full israelsk okkupasjon.

– Israel har ikke til hensikt å gi opp dette landområdet, samtidig klarer ikke palestinerne å styre i eget hus, sier hun.

– Trumps politikk består

Historisk sett er USA nøkkelen til politiske løsninger mellom Israel og palestinerne. Men nå er situasjonen endret, mener Waage.

– USA er Israels helhjertede støttespiller og under presidentperioden til Donald Trump flyttet USA ambassaden sin til Jerusalem og gikk langt i å støtte Israels mest ytterliggående krav: Annektere Golanhøydene, Jerusalem og ta større biter av de palestinske områdene til bosettinger.

Og denne politikken vil neppe endres.

– President Biden har verken til hensikt eller noe ønske om å snu denne politikken. Han vil ikke ta initiativ til nye forhandlingsrunder rundt denne konflikten.

Biden har ingen reell politisk mulighet til å reversere Trumps politikk, mener hun.

– Statsminister Netanyahu har svært gode kontakter i Washington og i Det hvite hus. Han jobber for å sikre Israels interesser ved å påse at USA ikke løper fra Donald Trumps tidligere løfter. Arven etter Trump består, sier Waage.

Spår mer vold

Den israelske avisen Haaretz skriver at Netanyahus nye koalisjonsregjering tar utgangspunkt i en idé om at det jødiske folk har en «naturlig rett» til det geografiske området dagens Israel bygger på.

Onsdag erklærte Likud at den nye regjeringen vil «fremme og utvikle bosetninger i alle deler av Israel land – i Galilea, Negev, på Golanhøydene og i Judea og Samaria.» Det skriver NTB.

Judea og Samaria er det bibelske navnet på Vestbredden, og har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967. Det samme gjelder Golanhøydene – som lå under syrisk kontroll frem til det.

Her ligger det mange vil kalle stridens kjerne av konflikten mellom Israel og Palestina:

Hundrevis av ulovlige bosetninger som Israel har etablert på okkupert jord i et økende tempo siden 1967. Ifølge NTB huser de omtrent 700.000 israelere.

– Inn i en farlig periode

Den israelske menneskerettighetsadvokaten Eitay Mack mener fokuset må over på menneskene:

– Dette handler ikke om å telle bygninger, men om å se hvordan denne politikken påvirker palestinernes liv i alle aspekter. Det som skjer på bakken er at palestinske liv blir ødelagt, sier han på telefon til VG.

Mack er basert i Jerusalem og Oslo. Han representerer hovedsakelig israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner.

– Vi er på vei inn i en farlig periode hvor eskalering er regjeringens offisielle politikk. Det vil være mer vold mot palestinere. Det vil bli flere menneskerettighetsbrudd, mener han.

Samtidig er det noe helt nytt som skjer, ifølge advokaten.

– Det ekstreme høyre vil tvinge sin politikk på oss israelere som ikke er på høyresiden. Tradisjonelt sett har Israels ytre høyre dreiet seg om palestinerne. Dem som kommer til makten nå, derimot, importerer agendaen til ytre høyre-partier i andre land, sier han.

Mack trekker frem saker som abort, LGBTQ+ og feminisme – som han mener nå opplever økende angrep fra etablerte partier.

– Alt kommer til å bli mye verre.

Oljefondet har økt investeringene

Lille julaften meldte flere israelske medier at oljefondet skulle gjennomgå investeringer i Israel for å sikre at investeringene ikke finansierer virksomhet knyttet til bosetningene. Dette ble avkreftet av Norges Bank.

Derimot har oljefondet økt investeringene:

Ifølge en gjennomgang fra NTB investerer oljefondet nå i 42 selskaper knyttet til bosetningene. Det er 15 flere enn i 2020 – da nyhetsbyrået gjorde en lignende gjennomgang.

I 2018 utarbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter en «svarteliste» over selskap med virksomhet i eller tilknytning til bosetningene. 112 selskap – hvorav de fleste er basert i Israel – er ført opp på listen.

Det er denne listen NTB har tatt utgangspunkt i. Med 42 selskaper investerer oljefondet i hvert tredje selskap på FNs svarteliste.

Det finnes foreløpig ikke en oversikt over oljefondets investeringer ved utløpet av 2022. Men i 2021 besluttet oljefondet å trekke seg ut av tre selskaper som følge av virksomhet i Israels ulovlige bosetninger. Ifølge sin egen oversikt har ikke fondet trukket seg ut av flere slike selskap i inneværende år.