Isen i Antarktis smelter fortere enn noensinne

Verdens kaldeste sted smelter i rekordfart. Dette kan ha katastrofale konsekvenser for resten av verden.

I løpet av de siste ti årene er istapet i Antarktis tredoblet, fra 75 til 219 milliard tonn per år, ifølge en ny rapport fra Nature. Studien, som ble publisert onsdag kveld, er den mest omfattende noen gang. 84 forskere fra 44 forskjellige internasjonale organisasjoner deltok i studien.

Antarktis er området rundt Sydpolen og har de laveste temperaturene året rundt. Noen av skadene er allerede er allerede for sent å rette opp i.

En annen studie, også publisert i Nature, advarer at det kreves akutt handling, ifølge The Guardian.

Smeltingen vil kunne bidra til en gjennomsnittlig stigning i havnivået på 25 centimeter innen 2070. Det vil igjen kunne føre til en kollaps av hele innlandsisen i Vest-Antarktis og en generell stigning i havnivået på 3,5 meter.

– Det er en trist bekreftelse på at det vi har trodd er riktig. Dette har holdt på en stund, sier forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor ved Geofysisk institutt på Universitet i Bergen, Lars Henrik Smedsrud.

Han får støtte fra forskningsleder ved Senter for klimaforskning, Bjørn Hallvard Samset.

– Dette er veldig bekymringsfullt. Tallene er enormt store. av alle klimaendringens konsekvenser på den ene siden den sakteste, men også ubønnhørlig, sier han.

Mindre fossilt brennstoff

– Det er en av de to mest alvorlige konsekvensene av global oppvarming, forteller Smedsrud:

Havnivået stiger, og i store områder med varme og tørke, vil det bli enda varmere og mindre regn.

Det kan være flere årsaker til smeltingen. Selv om Antarktis stort sett har minusgrader hele året, kommer flytende is i kontakt med varmt vann fra hele verden og smelter.

Det er kaldt i luften, men det varme vannet kan bli løftet opp av vindsystemet. Noen ganger så høyt at det kommer i direkte kontakt med den smeltende isen.

– Det kan være katastrofalt for dem som bor langs kysten med liten klaring. England er et lavtliggende land hvor havet stadig spiser seg innover, og noen øysamfunn i Stillehavet har allerede måttet flytte, sier Smedsrud.

I studien skilles det mellom to scenarioer, som er avhengig av valgene som tas i de neste årene, skriver The Guardian.

Det første er basert på at det gjøres tiltak knyttet til klimagassutslipp og miljøvern over de neste årene. Det andre er basert på at klimagassutslippene fortsetter å øke.

Smedsrud er klar på at vi må brenne langt mindre fossilt brennstoff.

– Dette har vi visst i 30 år, men det er vanskelig å få implementert det. Å åpne nye oljefelt er det siste man bør gjøre i en slik situasjon.

– Må flytte fra samfunnet vi bor i

– Det er ingenting man kan gjøre for å stoppe det. Det vannet går ingen steder. Vi har ingen steder å gjøre av det vannet. Det havner i verdenshavene. Det er som å overfylle et badekar, sier forskningsleder ved Senter for klimaforskning, Bjørn Hallvard Samset.

Samset påpeker at vi i veldig stor grad bor langs kysten. Nederland er under havnivået og på Manhattan diskuteres det hvor mange diker som skal bygges.

– Stigningen går sakte, det ser ikke ut som en orkan eller et jordskjelv. Men etter hvert kan vi bli nødt til å flytte fra det samfunnet vi bor i nå. vi får være glad det går sakte, sier han.