FOSSILER: Demonstranter utenfor den sveitsiske nasjonalbanken under et aksjonærmøte i april i år.
FOSSILER: Demonstranter utenfor den sveitsiske nasjonalbanken under et aksjonærmøte i april i år. Foto: DENIS BALIBOUSE / X90072

Grønn oppgang kan gi global finanskrise

UTENRIKS

Kombinasjonen av ny teknologi og billigere tilgang på fornybar energi kan føre til at vi får en global finanskrise, viser ny studie.

Publisert:

Teorien er at når prisene faller på fornybar energi, samtidig som investeringene i lav-karbon teknologi øker raskt, kan fossile energiselskaper, som oljeindustrien, bli etterlatt med tusenvis av milliarder i ulønnsomme ressurser. Det kan kaste verden ut i økonomisk kaos og nedgangstider.

– Toppen på oljealderen er spådd å være i 2030. Det er absolutt en risiko for at vi når den fortere på grunn av den teknologiske utviklingen, sier Thina Saltvedt, mangeårig oljeanalytiker som i fjor forlot jobben og gikk over til å analysere økonomien i grønn energi.

Flere investorer, akademikere og aktivister har lenge snakket om karbon-boblen: Et resultat av at verdier knyttet til fossilt brensel er overvurdert, siden verden er nødt til å redusere sine klimagassutslipp. Den nye studien, publisert denne uken i tidsskriftet Nature Climate Change, viser at et brått fall i verdier knyttet til fossilt brensel, kan få boblen til å sprekke - og at et slikt fall er sannsynlig før 2035.

Jean-Francois Mercure , førsteamanuensis ved Radboud universitet i Nederland og Cambridge universitet i England, har ledet studien, der også en norsk forsker har deltatt.

Studien viser også at utviklingen på dette området rundt omkring i verden ikke lenger er like avhengig av politiske avgjørelser, men går mer og mer av seg selv. Ved hjelp av matematiske modeller og fremskrivninger, fant forskerne at et vesentlig fall i etterspørsel etter fossilt brensel vil finne sted selv om store nasjoner ikke vedtok noen nye klimapolitiske mål, eller til og med om de reverserte allerede fattede vedtak. Årsaken er de store teknologiske fremskrittene innenfor fornybar energi, kombinert med at denne teknologien blir stadig billigere, gjør lav utslipps-energi mer økonomisk og teknologisk attraktiv for forbrukerne.

– Karbon-boblen vil sprekke hvis vi fortsetter å investere i verdier knyttet til fossilt brensel, mens etterspørsel etter fossilt brensel går ned, sier Mercure til VG.

Noen av selskapene knyttet til fossilt brensel har høy gjeld, og er dermed sårbare for prissvingninger: Brå fall i prisen, kan gjøre at de ikke klarer å betjene gjelden sin.

Mercure mener finansmarkedene er preget av at systemrisiko ikke forstås fullt ut av investorer før sent i prosessen, og da ofte på en brå måte.

– Planlegger man gradvis å investere mindre i fossilt brensel, og er åpne om risikoen i bransjen, kan man unngå krise. Men boblen kan egentlig sprekke når som helst, det er umulig å si når investorer vil få kollektiv panikk. Fortsetter investeringene i fossilt brensel som nå, vil et fall av verdiene antagelig skje innen 2030–2035. Mest sannsynlig mye før, sier han.

– Vi er vant til å strekke en strek fra fortid til fremtid, og se en gradvis utvikling. Nå kan den teknologiske utviklingen gjøre at dette går mye fortere enn vi er vant med, og er forberedt på. Det kan komme et bristepunkt som vil påvirke oss voldsomt, og som gjør at tradisjonelle teknologier blir utkonkurrert. Den risikoen må Norge være forberedt på, og det er vi ikke i tilstrekkelig grad, advarer Saltvedt.

Hun mener vi må flytte kapital til mer klimavennlige områder, og det må skje fort. Et godt tegn er oljefondet, som har forslått og fjerne olje/gass fra sin referanseportefølje. Da forslaget kom i fjor høst , var det nok til at børsindeksene falt mange steder.

– Det vil koste mer og mer ikke å ta hensyn til klima. EU, store banker og institusjoner, flere og flere jobber med å prise klimarisiko. Kunder vil stille stadig større krav til at bedrifter tar klimahensyn. De neste to årene blir viktige: Hvis vi er årvåkne og oppmerksomme på utviklingen nå, bør det gå bra. Men det er fortsatt en risiko for at boblen sprekker. Både politisk og økonomisk må Norge legge om, og være oppmerksomme på det som kommer. Vi må finne de nye vekstdriverne vi skal leve av etter oljen, og det skjer nå. Gjør vi ikke det, kan det bli krise, konkluderer Thina Saltvedt.

Her kan du lese mer om