«TØFFE DAGER»: Tamim (18) (t.v.) og Navid (18) studerer økonomi ved et universitet i Teheran. Selv om de fortsatt bor hjemme, merker de at foreldrene sliter med å få endene til å møtes. Foto: Harald Henden, VG

VG i Iran: Derfor tok folket til gatene

TEHERAN (VG) I Iran blir de fattige fattigere, og selv en mastergrad på CV-en kan ende i arbeidsløshet.

I ett år har han gått arbeidsledig. 33 år gamle Morteza har en mastergrad i matematikk, men finner ingen jobb – til tross for at det inflasjonsrammede Iran ser ut til å trenge økonomer mer enn noensinne.

– Jeg føler meg ubrukelig. Jeg bruker all min tid på å lete etter jobber. Det er kommet dit hen at jeg kunne ha tatt hva som helst: Jobb på en bensinstasjon eller i en pizzasjappe. Jeg er desperat, sier Morteza.

Han er ikke alene: Nesten 30 prosent av Irans unge er arbeidsledige. Og de er ikke rent få ettersom 60 prosent av Irans 80 millioner innbyggere er under 35 år, mange av dem høyt utdannede. Iran topper FNs statistikk over hjerneflukt: Hvert år flytter 200.000 unge utenlands.

Lediggangen er midt i kjernen av protestene som den siste uken har herjet landet.

STUDERER: Venninnene Maryam (21) (t.v.) og Bahareh (21) studerer henholdsvis regnskapsføring og engelsk oversetting ved et universitet i Teheran. De har mange arbeidsledige venner, og håper på å få jobb etter studietiden. Foto: Harald Henden, VG

les også

VG i Iran: Dette betyr protestene for landet

Rasende over dobbel pris på egg

I Iran finnes det ingen sosiale sikkerhetsnett for arbeidsledige. Det siste året har 33 år gamle Morteza levd på oppsparte midler, men nå er det snart tomt i lommeboken.

Da hjelper det ikke at prisene på basisvarer som egg, melkeprodukter og kjøtt har skutt i været det siste året til nær det dobbelte. Prisen på bensin har steget med 40 prosent.

Det er blitt vanskeligere å leve for Irans arbeiderklasse.

– Det er veldig dyrt å gjøre innkjøp. Ikke alle har råd til å kjøpe det de trenger for å overleve, sier Sara Sadeghi (48) som VG møter på Tajrish-basaren i Teheran, der hun handler råvarer til middag.

DYRERE: Noe av det som utløste protestene i Iran, var at prisen på egg skal dobles. Sara Sadeghi (48) sier hun merker prisøkningen på basisvarer. Her gjør hun innkjøp på Tajrish-basaren i Teheran. Foto: Harald Henden, VG

les også

Regimet kommer neppe til å falle

Føler seg utrygge

De 18 år gamle økonomistudentene Navid og Tamim sier at de overhodet ikke merker at Iran har hatt en viss økonomisk fremgang de siste årene.

– Vi har tøffe dager. Foreldrene våre sliter med å få endene til å møtes, og ingenting er sikkert for fremtiden. President Rouhani er ikke problemet, men det religiøse regimet, mener Navid.

les også

Professor om opptøyene i Iran: – Kan absolutt bli verre

Sosialt opprør

Protestene som startet 28. desember og spredte seg over hele landet, var dominert av lavere sosiale sjikt av befolkningen ute i provinsene. 35 prosent av iranerne lever i fattigdom. Folket demonstrerte mot høye priser, arbeidsledighet, inflasjon og korrupsjon, og etter hvert også mot president Rouhanis regime og landets øverste leder Ayatolla Khamenei.

Minst 21 mennesker ble drept i protestene, og tusenvis ble pågrepet av politiet. Senere ble det arrangert en rekke regimevennlige støttemarkeringer i flere byer.

– Dette handler om klasse: Eliten nyter alle goder, mens vi andre har ingen muligheter. Du må kjenne noen hos myndighetene for å få en godt betalt jobb, sier Morteza.

VG I IRAN: Fotograf Harald Henden og Midtøsten-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen.

les også

Trump mener det er tid for endring i Iran

Risikabelt å ytre seg

Han deltok i de første dagene med regimekritiske protester i Teheran. Derfor ønsker han ikke å bli avbildet av hensyn til egen sikkerhet.

Mange er redde for å snakke åpent i Iran. På gaten blir vi kastet lange blikk etter, flere kommer bort til oss og enkelte filmer oss med mobiltelefonene sine.

Angiveri og myndighetspersoner eller religiøst moralpoliti i sivil er utbredt, og etter de omfattende protestene er Iran på tå hev.

AVISSJEF: Saeed Taghipour Changiz, sjef for økonomiavisen Jahan Eghtesad Daily, sier at alle medier i Iran er underlagt sensur, og at hans avis dekket protestene «smoothly». Foto: Harald Henden, VG

Norsk selskap med milliardavtale i Iran

Saeed Taghipour Changiz er administrerende direktør og grunnlegger av Irans første økonomiavis, Jahan Eghtesad Daily. Han forteller at president Rouhani har klart å snu en negativ økonomisk utvikling på minus seks prosent til en vekst på åtte prosent siden han ble innsatt i 2013.

Hovedårsaken er utenlandske direkteinvesteringer etter at EU og FN opphevet sanksjonene mot Iran som følge av atomavtalen for ett år siden. En forsiktig bølge av nye utenlandske selskaper investerer nå i Iran, også norske: Det lille solselskapet Saga Energy signerte nylig en kontrakt verdt 23 milliarder kroner.

USA fortsetter derimot å boikotte Iran, og har nettopp innført nye sanksjoner.

LEVEBRØD: En ung mann spiller fiolin på gaten i downtown Teheran. Han sier til VG at han elsker musikk og dermed også jobben sin. Foto: Harald Henden, VG

les også

Statlig TV: Iran blokkerer Instagram

Tror det kommer nye protester

– Det er ikke rettferdig bare å skylde på sanksjonene for våre økonomiske problemer. Vi har utbredt korrupsjon, og regjeringen klarer ikke få folk i jobb. Regjeringen bør flytte fokus fra utenlandske investorer til å skape nasjonale institusjoner, mener økonomieksperten Changiz.

Han sier at kritikerne til regimet «ikke er begrenset til dem som tok til gatene».

Changiz tror ikke den siste ukens sosiale opprør vil svinne hen:

– Det kommer definitivt flere protester. Kanskje om en måned, kanskje om ett år. Fattigdommen, de sosiale problemene og mistilliten til regimet overgår alle statistikker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder