STUDENTER: Flere studenter ble arrestert etter protester ved Universitetet i Teheran lørdag 30. desember. Foto: NTB Scanpix

VG i Iran: Dette betyr protestene for landet

TEHERAN (VG) Minst 21 mennesker har mistet livet og over tusen er blitt pågrepet av politiet. Her er åtte spørsmål og svar om Iran-protestene.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Blant de arresterte er 90 universitetsstudenter, melder NTB. Parlamentet i Iran samlet seg søndag bak lukkede dører for et krisemøte om den siste ukens demonstrasjoner.

VG har nettopp ankommet Irans hovedstad Teheran. Det er tilsynelatende rolig i gatene. Regimekritiske protester er de siste dagene blitt erstattet med regimevennlige markeringer flere steder i landet.

VG gir deg bakgrunnen for situasjonen i Iran:

1. Hvordan startet protestene?

28. desember tok folk til gatene i Irans nest største by, konservative Mashhad i nordøst. Protestene spredte seg raskt over hele landet med sine 80 millioner innbyggere, til tross for at myndighetene ba dem holde seg unna og sa at de som deltok ville «skape trøbbel for seg selv og andre». Resultatet ble de største demonstrasjonene Iran har sett siden Den grønne bevegelsen i 2009.

IKON: Dette bildet av en iransk kvinne som hytter neven i en sky av tåregass i Teheran er nærmest blitt symbolet på den siste ukens protester i Iran. Foto: AFP

les også

22 drept og 530 arrestert i Iran: – Tror vi har blodige dager i vente

2. Hva demonstrerer de mot?

Det startet som en protest mot stigende priser og høy arbeidsledighet. President Hassan Rouhanis forslag til statsbudsjett ble trolig lekket, og her kom det frem at regjeringen ville:

  • Doble prisen på basisvarer som egg
  • Heve bensinprisene kraftig
  • Fjerne subsidene på en rekke matvarer
  • Gi store ekstrabevilgninger til religiøse stiftelser
– Regjeringen ville gi mer penger til de som allerede har mye, og mindre penger til folk flest, forklarer professor og Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.

Flere reagerer på at Iran har investert stort i kriger i utlandet, som i Syria, der Iran er president Assads nærmeste allierte. Dette resulterte i slagord som «Glem Gaza, Libanon og Syria. Jeg vil dø for Iran».

les også

Professor om opptøyene i Iran: – Kan absolutt bli verre

3. Hvordan utviklet protestene seg?

Det tok ikke lang tid før protestene vendte seg direkte mot regimet, både mot president Rouhani og Irans religiøse leder (og dermed landets egentlige overhode), Ayatolla Khamenei. Noen av demonstrantene skal ha ropt «ned med diktatoren» og «død over Rouhani».

– Det vi ser i Iran er et sosialt opprør, mer enn en politisk protest. Det er en generell protest mot tingenes tilstand, sier Vikør.

Etter noen dager med regimekritiske protester, kom velorganiserte regimevennlige støttedemonstrasjoner i stand i flere byer i Iran. De siste dagene har vi ikke sett noen regimekritiske protester.

PRO-REGIMET: Regjeringsvennlige innbyggere samlet seg til store motdemonstrasjoner etter fredagsbønnen i Teheran 5. januar. Foto: ATTA KENARE / AFP

4. Hvordan er økonomien i Iran?

Det korte svaret: Iran har økonomiske problemer.

Nesten 30 prosent av de unge i landet er arbeidsledige, selv om mange av dem er høyt utdannet. Over hele Iran går 3,2 millioner mennesker uten jobb. 35 prosent av innbyggerne lever i fattigdom. Dette legger grunnlaget for protestene vi har sett den siste uken.

President Rouhani ble gjenvalgt i mai 2017, og lovet økonomisk fremgang og liberalisering. Forventningene har vært høye, ettersom EU og FN fjernet sine sanksjoner mot Iran i januar 2016 som følge av atomavtalen. USA fortsetter derimot å boikotte all handel med Iran. Selv om Rouhani har gitt iranere noe bedre økonomi, er ikke løftene på langt nær innfridd.

OPPRØR: Disse ungene mennene ble fotografert under protestene i Teheran 30. desember. Foto: NTB Scanpix

les også

Et stille ungdomsopprør i den islamske republikken

5. Hvem står bak protestene?

Ingen vet hvem som faktisk har organisert protestene i Iran, eller om det hele var et spontant opprør som spredde seg som ild i tørt gress. Ryktene svirrer om at Rouhanis konservative rivaler sto bak, eller at iranere i eksil vil det sjiamuslimske regimet til livs.

Det vi vet, er at protestene har vært størst i provinsene, og at de som har tatt til gatene for å vise sin misnøye hovedsakelig er fra arbeiderklassen og lavere økonomiske sjikt i Iran.

les også

Regimet kommer neppe til å falle

6. Hvordan var reaksjonen i Iran og fra utlandet?

Protestene har vært voldelige. Minst 21 personer er blitt drept og tusenvis pågrepet av politiet. Men all vold kan ikke tillegges regimet: Enkelte av de drepte er politifolk.

Myndighetene var snare med å blokkere flere sosiale medier, som den populære Telegram. Regimet klarte også å dreie medienes blikk mot støttedemonstrasjonene for myndighetene, og dermed vekk fra potensielt opprør i provinsen, forklarer Midtøsten-ekspert Vikør.

Verdenssamfunnet har kritisert voldsbruken, men kun USAs Donald Trump og Israel har gått ut og støttet demonstrantene. Dette fikk Ayatolla Khamenei til å hevde at utenlandske «fiender» sto bak protestene.

LEDEREN: Regimevennlige demonstranter løfter plakater av Ayatolla Khamenei, Irans øverste leder, og den islamske republikkens grunnlegger Ayatolla Khomeini under støttedemonstrasjoner i Teheran 5. januar. Foto: ATTA KENARE / AFP

les også

Var president da Twitter ble blokkert i Iran – nå er Ahmadinejad selv på Twitter

7. Hva er forskjellen på dagens protester og Den grønne bevegelsen i 2009?

Etter valget i 2009 brøt det ut store protester i Iran etter at daværende president Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt. Protestene fikk navnet Den grønne bevegelsen. Middelklassen og særlig studentene dominerte, og opprøret var størst i Teheran og storbyene. De hadde et klart budskap: At valget måtte omgjøres.

Nå er det annerledes: Protestene har ikke noe tydelig, ensrettet mål, demonstrantene er fra lavere sosiale sjikt og demonstrerer på landsbygda.

8. Hva er konsekvensene av protestene?

Det har tilsynelatende roet seg i Iran. Presidenten var rask med å trekke det omstridte budsjettforslag. Men det kan oppstå nye protester, sier Vikør.

– Vi har sett nye sosiale krefter i Iran. Protestene kan få opposisjonen til å se seg rundt etter nye støttespillere, og kanskje kommer noen sammen og lager en sosial bevegelse.

Ingeborg Huse Amundsen, Midtøsten-korrespondent i VG.

Interessert i å lese mer om Iran? Her er flere gode analyser:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder