FORTSATT I SYRIA: Øverst til venstre den yngste (22) av «To søstre» fra Bærum, øverst til høyre den etnisk norske konvertitten (33) fra Trøndelag, nederst til venstre Aisha Shezadi (28), og nederst til høyre den eldste (26) av de to Bærums-kvinnene. Foto: Privat/Knut Erik Knudsen

Ber UD hjelpe flere av IS-kvinnene

Redd Barna ber UD gjøre mer for å opprette kontakt med de gjenværende IS-kvinnene i Syria, og gi dem et tilbud om konsulær bistand.

Fire kvinner med norsk statsborgerskap, med til sammen fire barn født i den såkalte Islamske staten (IS), sitter fortsatt internert i to ulike leirer i Nord-Syria.

Per nå har ingen av disse aktiv søknad til UD om konsulær bistand, men kvinnene kan ha krav på konsulær bistand fra UD dersom de ber om det. Barna kan bli norske statsborgere, dersom slektskap kan bevise med DNA-prøve.

les også

Dette er de gjenværende IS-kvinnene

Generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange, sier til VG at organisasjonen mener at UD aktivt bør kontakte disse kvinnene:

– Regjeringen sier at mødrene selv må be om konsulær bistand, og vi er kjent med at de gjenværende kvinnene i leirene ikke har bedt om å få komme til Norge. Samtidig frykter vi at kvinnene ikke er godt nok kjent med hvilke rettigheter barna og de selv har, og håper Norge aktivt jobber for å gi dem nødvendig informasjon og støtte til å få hjelp, sier Lange.

– Vi ber nå regjeringen sende et tydelig signal til kvinnene som til nå ikke har bedt om norsk bistand, om at de kan være trygge på at de vil få hjelp dersom de ber om det, fortsetter hun.

les også

Et halvt år i IS-leirene: Barn ble knivdrept som straff

HENTET HJEM: Norge har hentet hjem en IS-kvinne (29) med to barn. Foto: Privat

Kan opprette kontakt

Redd Barna sier organisasjonen kan hjelpe UD med å opprette kontakt til de fire gjenværende norske IS-kvinnene.

– Vi er til stede på bakken i al-Hol-leiren og vi jobber med beskyttelse av barn i det såkalte annekset, hvor de utenlandske kvinnene og barna befinner seg. Vi vil gjerne ha tettere dialog med UD om hvordan vi kan bistå slik at disse barna så raskt som mulig kan få komme hjem til trygghet.

Lange sier at Redd Barna er bekymret for de norske barna i Syria som ikke er blitt gjort rede for. PST sa i høst at det befant seg om lag 30 norske barn og 10 kvinner i Syria.

– Vi lurer på hvor de som ikke sitter i leirene befinner seg, og hva myndighetene gjør for å undersøke deres situasjon. Vi håper regjeringen har oversikt over de norske borgerne i Syria, men vi er bekymret for de norske barnas trygghet og ber om at det aktivt arbeides for å bistå dem.

les også

Slik jobbet de i kulissene for å få IS-kvinnen hjem til Norge

VIL HENTE FLERE: Advokatfullmektig Mads Harlem Foto: Privat

Klar for nye saker

Advokatfullmektig og folkerettsjurist Mads Harlem, som jobbet med saken til IS-kvinnen som nå er hentet hjem, har fortalt VG at han står klar til å bistå de øvrige kvinnene, dersom de ber om bistand. Harlem jobber sammen med advokaten til IS-kvinnen som er blitt hentet hjem, Nils Christian Nordhus.

– Vi ber om at norske myndigheter oppretter kontakt med disse kvinnene, slik at de kan gjør et opplyst valg på vegne av sine barn. Vi har grunn til å tro at kvinnene utsettes for propaganda fra de andre i leiren, om hva som vil skje hvis de drar tilbake til Vesten, sier Harlem til VG.

VG PÅ INNSIDEN: Al-Hol-sjef om opptøyene: Slik dreper kvinnene hverandre etter hemmelige «rettssaker»

– Vi mener UD har et ansvar for å opplyse om rettighetene barna har, og hvordan de vil bli ivaretatt ved en retur, og hva kvinnene selv kan forvente av en straffeforfølgelse i Norge, fortsetter han.

– Gjør dere dette for å fiske etter flere klienter blant disse kvinnene?

– Nei, dette er av hensyn til barna. Vi vet at dette er en leir med svært høy barnedødelighet. Vi vet også at kvinnene ikke kan gå ut offentlig med et ønske om bistand, fordi det kan utsette dem for angrep fra andre i leiren.

AL-HOL: De fleste IS-kvinnene med norsk statsborgerskap er internert i leiren al-Hol i Nord-Syria. Foto: Harald Henden

– Ikke UDs ansvar

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i UD sier til VG at UD ikke har noen anmodninger om konsulær bistand, og påpeker at det ikke ligger innenfor utenrikstjenestens konsulære oppdrag å utføre oppsøkende virksomhet overfor norske borgere i utlandet.

– En henvendelse om konsulær bistand må komme fra personen det gjelder, eller en person som vedkommende har utpekt som sin representant. Vi forutsetter at norske borgere som har kommet seg inn i Syria og befinner seg i Al-Hol, også vil være i stand til å be om bistand fra norske myndigheter, sier Frølich Holte til VG.

– Henvendelser om konsulær bistand kan for eksempel fremmes gjennom det internasjonale Røde Kors (ICRC), som har tilstedeværelse blant annet i internerings- og flyktningleirer i Nordøst-Syria, fortsetter han.

Han legger til at norske myndigheter ikke har en plikt til aktivt å hente hjem norske borgere fra utlandet, og ikke har myndighet til å hente folk mot deres vilje fra andre lands territorium.

– Det er i dag ikke aktuelt å hente fremmedkrigere til Norge. Fremmedkrigere som kommer tilbake må påregne å bli straffeforfulgt i Norge.

PS: Norske borgere i utlandet har ingen plikt til å informere norske myndigheter eller til å registrere seg. UD har dermed ikke oversikt over hvor mange norske borgere som befinner seg i Syria.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder